Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Nåde for intet

Nåde for intet
Av Paul Gerhard Sand



Er det slik med deg at du ikke får det til å omvende deg rett, tro rett, be rett, elske rett og kjempe rett?

Kom da bare til Jesus uten at du synes du har noen sann syndserkjennelse og sann omvendelse – uten sann tro, bønn, kjærlighet, kamp og seier over synden. Ja, kom du, så syk og fortapt du er! Og Herren Jesus Kristus vil ikke bebreide deg noe som helst, eller overraskes over at du kommer. For han har jo selv sagt at «det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt».


Kom som du er!

La deg heller ikke holdes tilbake av den tanken at du ikke er syk nok! For bare den føler seg virkelig syk som kjenner sin mangel også med hensyn til følelsen av din egen elendighet.

Den derimot som mener han sørger nok over sin synd, er sønderknust og angrer nok, han er «frisk» og en åndelig rik, som har sin rikdom og sin trøst i den åndelige fattigdommen han innbiller seg at han har. Vil du bare komme, så har du uten tvil nok erkjennelse av din elendighet. For en slik erkjennelse har jo ingen annen hensikt enn nettopp å drive deg til Kristus.

Det er en stor motsigelse når enkelte sier: «Jeg er så ugudelig og elendig, så avmektig overfor synden, jeg har så hardt og kaldt et hjerte, jeg er så lettsindig, følelsesløs og likegyldig, – at jeg umulig kan tilegne meg Guds nåde i Kristus. Det ville være helt formastelig om jeg nå, slik jeg er, skulle begynne å tro jeg hadde forlatelse for alle mine synder».

Dette er samme slags tale som om en ville si: Jeg er altfor syk til å hente lege eller ta medisiner. Eller: Jeg er altfor sulten til å spise, altfor kraftløs til å la meg bære av en annen, altfor fattig til å ta imot noen gave.


Evangelium for ugudelige

Nettopp fordi du har så mange synder, trenger du tilgivelse – for intet. Og nettopp fordi du er så avmektig og udugelig, så du umulig kan forandre deg selv, må du begynne med å sette din lit til Jesus – akkurat som du er.

Dersom du bare på ett eneste punkt var fornøyd med deg selv, om det så bare var dette ene at du syntes du hadde stor nok anger over din synd, var dette nok til å holde deg borte fra Frelseren.

Du kunne ganske sikkert, også i denne tilstanden, be til Herren, og muligens også innbille deg at du trodde på ham. Men det ville bare være et selvbedrag! For mens du med din munn bekjente at du ville frelses av nåde, ville ditt hjerte i all hemmelighet henge ved og bygge på dette ene du var tilfreds med hos deg selv.

Bare den har en rett tro på Kristus som erkjenner at han ingen annen rett har til å tro enn ethvert annet menneske på jorden. En slik en ser at grunnlaget for frelsen ikke ligger i noen syndserkjennelse eller omvendelse hos ham selv, men i det salige evangeliet som tilhører alle, selv de mest forkomne blant de ugudelige, i like høy grad.

Han tror fordi han er et menneske, – ikke et botferdig, omvendt, troende eller gjenfødt menneske – men bare fordi han er et virkelig menneske, som har del i all den fordervelse som har gjennomsyret hele menneskeslekten, men som også er eiendomsberettiget til all den nåde som ble tilveiebrakt for hele verden i Jesus Kristus; Menneskesønnens frelses- og forsoningsverk. Gud være lovet for denne nåde!


Jesus – vår stedfortreder

Hvor skulle vi vel hen, alle vi elendige syndere som ser og kjenner at vårt hjertes tanker er onde fra ungdommen av? Vi som tross all vår bønn, kamp og strid daglig kommer til kort i vår helliggjørelse – som mangler den rette kjærlighet og gudsfrykt, den rette tro og kraft – men derimot er så rike på onde lyster og tilbøyeligheter, så rike på fall og overtredelser, hvor skulle vi vel vende oss? Alle vi i oss selv ugudelige, som jo lenger tiden går bare oppdager at all vår egen dyd og rettferdighet bare er stinkende skarn og elendighet – vi som til og med trenger tilgivelse for våre bønner, våre kjærlighetsgjerninger og virksomhet for Guds rike – hvor skulle vi vel vende oss, vi som hvert sekund overtrer den loven som krever fullkommen hellighet og renhet i tanker, ord og gjerninger? Ja, hvor skulle vi vel vende oss hvis vi ikke hadde en Frelser som er blitt vår virkelige stedfortreder, har båret vår synd og skyld og tatt på seg vår straff?

Det er Jesu Kristi lyst å gi – mens han ingen trang har til å motta noe. Når derimot et menneske tror han kan gi noe til ham, som han skulle finne behag i, er dette et stort selvbedrag.

Det som behager ham, er bare å få være barmhjertig mot elendige syndere. Derfor søker han etter slike som er villige til å motta nåde for intet.


Fra boken «Livet i Guds Sønn»


L&E 46. årgang, nummer 8