Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

«For å fri oss ut»

«For å fri oss ut»
av Sven A. Berglund

«…han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut …»   Gal 1:4

Alt som kalles kristendom står og faller med forkynnelsen av lov og evangelium. Det er ikke alt vi driver med i det såkalte kristen-Norge som er under Guds velsignelse. Det er mye som Herren ikke vedkjenner seg. Utviklingen – også i kristenflokkene – går bort fra Guds Ord. Åndsfattigdom og mangel på sann vekkelse fører folket bort fra de gamle stier og veien til det gode der det er hvile for sjelene.

Herren sa til Jeremia at «hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn» (Jer 15:19). Hva så med kristen aktivitet og kristent arbeid i dag? Jo, i dag gjelder det som alltid har vært den viktigste loven i Guds rike, nemlig at alt står og faller med forkynnelsen av lov og evangelium.

Når jeg leser orde i Gal 1:4 kan jeg ikke la være å enda engang tenke på misjonslederen Axel B. Svensson i Sverige som formet slagordet: «Tilbake til evangeliet». Våre hovedfiender, Satan, verden og vårt eget kjød er alltid på vei bort fra evangeliet. Derfor er det så viktig med veivisere og veivoktere som roper: «Tilbake til evangeliet».

 

Lysestaken

Evangeliet, sier Guds ord, er lysestaken som gir livets lys. I sendebrevet til menigheten i Efesus i Åp 2 sier Jesus at menigheten hadde forlatt sin første kjærlighet. Det vil si at hengivenheten, avhengigheten, varmen og krafttilkoblingen til Jesus og Ordet var blitt mer og mer borte. Jesus sier:«Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og vil flytte din lysestake …» (Åp 2:5) I Åpenbaringsboka står det også at de syv lysestakene som Johannes så var de syv menighetene Jesus taler til. Med andre ord: Evangeliets lys og kraft gjennom Guds ords forkynnelse er det som gjør en menighet til menighet. Ikke rett tro på papiret, stor aktivitet, ikke mange medlemmer og velstrukturert organisasjon, men evangelieforkynnelsen. Paulus sier: « For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror». (Rom. 1,16).

Det var mange som «kom med» i vekkelsen rundt om i Galatia. Men ganske snart ble de ubefestede utsatt for en ny forkynnelse: «Selvfølgelig må du ha Jesus men du må også ha noe mer.» Og så forkynte de det du må legge til selv: Mer tro, mer overgivelse, flere gjerninger, mer helhjertet tjeneste o.s.v. «Du må ikke bare stoppe opp med Jesus, forsoningen og blodet. Både frelsen og tjenesten er et samarbeid. Du må komme videre, vokse, gi deg mer helt over, være en helhjertet disippel.»

Nylig ble det forandring i statuttene for en ungdomsorganisasjon. Før stod det at formålet var å vekke og bevare de unge. Dette «bevare» ble erstattet med «disippelgjøre». Dette er en tendens i tiden. Vi er på vei bort fra forsoningsblodet og Golgata. Men hva blir erstatningen? Jo, eget strev og egen innsats!

Paulus skriver: «Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, skjønt det ikke finnes noe annet – det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.» (Gal. 1,6-7). Hvorfor ble de så fort fanget av vranglæren? Jo, fordi de aldri fikk høre seg til frihet. De fikk ikke høre en forkynnelse som kunne åpenbare evangeliets frihet.

 

«Den banede vei»

Det er profeten Jeremia Herren bruker som et vekkelsens redskap. Herren roper til et Guds folk i frafall «… gi akt på hovedveien, (den banede vei, gml. overs.), den veien du gikk! Vend tilbake, du jomfru, Israel, vend tilbake til dine byer her! (Jer 31:21) Byene som Guds folk skal vende tilbake til er Israels seks fristeder. Det er herlige forbilder på Jesu sår. Hovedveien er Jesus selv. Den banede vei er den nye og levende vei like inn til himmelen og Guds hjerte som Jesus har banet med sitt hjerteblod. (Heb 10:19f) Legg merke til at når Herren taler til sitt folk om utfrielse og fornyelse, da taler han ikke om å komme videre, oppleve mer, tjene mer helhjertet o.s.v. Nei, han sier ganske enkelt til sitt folk i dag som til Israel den gangen: «Gi akt på hovedveien, gi akt på den banede vei og vend tilbake»

Jesus sier selv: «Jeg er veien og sannheten og livet.» Jesus kom ikke for å ta imot din vellykkede kristendom, ditt strev med å disippelgjøre deg, din overgivelse, din kjærlighet, ditt arbeid. Nei, «Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene å gi sitt liv som løsepenge». (Mark.10,45) Ja, Jesus kom for å fri oss ut som Paulus skriver til dem som strevde med sin kristendom. La oss be om vekkelse og åndelig fornyelse over landet! La oss be om nåde til ikke å drives rundt av et hvert forvrengt evangelium i tiden! La oss be om nåde til å vende tilbake til evangeliet, til forsoningen, til Golgata, til Jesus. «… han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut …», – fri oss fra syndens trelldom, fra åndelig trelldom, fra loviskhet og fra vranglæren i tiden som fører til fortapelse.

Jesus har all makt i himmel og på jord. Gå til ham som kan sette deg fri! Ditt frihetsbrev kan du lese i Guds ord: «Det er fullbrakt!»

Å hvilken nåde Midt i all våde:
Kristus har kjøpt oss just som vi er!
Han måtte lide, Kjempe og stride,
Han måtte stå mot Helvedes hær.
Nu er vi frie – hør og gi akt!
Synden på verdens Frelser er lagt!
Gud nu forkynner Nåde for synder,
Amen, Halleluja!
(sb 284)

L&E 35. årgang, nummer 10