Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Bekken fra helligdommen

Bekken fra helligdommen
Av Ole Rolfsnes.

Esek 46:19-24 og 47:1-12

For at det ikke skal ta altfor stor plass, vil jeg be leserne ta frem sin Bibel og lese versene som det er henvist til ovenfor.

Det har vært et av mine store problem, hvorfor det er så stor forskjell på de som kaller seg troende, og på samme måte når det gjelder forkynnelsen. Bibelen gir oss mange vink om disse forhold, og her vil jeg gjøre et forsøk på å vise til noen av dem, for at det kunne hjelpe noen til å se.

Først leser vi at han tok profeten ved hånden og førte ham omkring i helligdommen. Han viste profeten at det ut fra helligdommen rant en bekk. Har dette hendt noen av oss? Ja, Gud være takk, mange av oss ble som ganske unge tatt ved hånden og vist omkring. Vi lærte å be og fikk høre om Gud og Jesus. På skolen lærte vi grundig bibelhistorien og forklaringen. Vi ble med andre ord ført rundt i helligdommen. Hva det har hatt å bety for oss, vil vi sent forstå. Men vi skjønner litt av det når vi hører hva de lærer på skolen i dag, og vet om de mange hjem der de aldri får høre det, eller de mange som lite leser om slike ting og har liten kunnskap om Gud og evangeliet.

Men den som får kunnskap om disse ting, for ham er det den beste kunnskap et menneske kan få. Og det finnes nok noen som har fått stor kunnskap, som har gått bibelskole eller andre skoler, hvor de fikk lære mye bibelkunnskap. Men der står en liten setning i vers 2: "og førte meg omkring utenfor". Det viser at Gud ikke er fornøyd med bare lærdom. Han vil gi oss erfaring av det vi har lært, og da må vi først ut forbi lærdommen.

Hva skjer så? Jo, den floden vi har sett og lært om, den som kommer ut fra helligdommen, dens påvirkning og kraft har vi ikke hatt erfaring eller kjennskap til. Først når vi blir ført ut i bekken til anklene, er vi kommet i kontakt med bekken. Det vil si at vi får en liten berøring av Guds Ånd, og den kraft som utgår fra det vi har lært. Men om et menneske har stor kunnskap og erfaring av Åndens påvirkning, så er han ikke dermed frelst. Det viser følgende: "Så lot han meg vade gjennom vannet, og det nådde meg til anklene." Dette viser at påvirkningen blir sterkere og sterkere, inntil det blir vanskelig å stå imot. Dette er det kritiske punktet som enhver frelst synder kjenner til. Da må alt vårt eget bort, det blir som å stå i fossen og kjenne dens kraft og se i øynene at mister jeg bunnen, er det døden!

Men mister vi fotfeste i oss selv, og egen kraft og motstand tar ende, får vi oppleve hva det vil si å bli frelst. Da inntrer det vi kaller Guds fred, for da er vi omsluttet av vannet, som er et bilde på Guds nåde. Du som trodde at dette ble døden, du får se at dette er livet i Guds nåde. Nåden dekker deg og bærer deg, du blir som fisken i vannet. Dette blir ditt liv. Du undres bare, er dette å bli frelst? Du har jo ingen ting gjort, ser bare at det er Guds gjerning.

Så blir spørsmålet: Hvor står du min leser? Et av disse stadier er ditt; enten i huset, til anklene, knærne eller lendene, eller du har kjennskap til hva det vil si å hvile i nåden.

I vers 6 står det: "Har du sett det, menneskesønn? Og han førte meg tilbake igjen langs elvebredden". Dette viser at det var mer å se. Ved bekkens bredd stod det mange trær. Det er et bilde på en frelst synder, for i Jer 17:8 står det at han skal bli som et tre plantet ved vann og som skyter sine røtter ut ved en bekk, som ikke sørger i tørre år, og som ikke holder opp med å bære frukt.

Det viser at på denne plassen må et frelst menneske stå om det skal bære frukt og vokse i helliggjørelse. Bare der er nåden virksom til et hellig liv, for kraften utgår fra helligdommen og gir den enkelte vekstmulighet til å bære frukt, uten noe strev fra vår side. Vi bare tar i mot fra bekken.

Her må vi nøye merke oss at det forskjell på gode gjerninger og frukt. Det finnes mange som lever under loven eller under Guds påvirkende nåde, og som har mange gode gjerninger, uten at de bærer Åndens frukt. Ja, enkelte tror at de er frelst, siden de kjenner seg påvirket av Ånden. Men dette ordet skulle vise at det er farlig å stoppe der. For den som er kommet helt ut i bekken blir påvirkningen en helt annen. Da er vi helt omsluttet av vannet eller nåden, og lever fritt som fisken i vannet. På samme måten ser vi at treet ved bekken får sin kraft fra vannet som siger inn til roten så stille og ubemerket at vi intet kan merke.

Mitt ønske er at denne lille bibelundervisning måtte få bli noen til hjelp!

L&E 36. årgang, nummer 1