Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Korsets nytte

Korsets nytte
Av Christian Scriver

Da vår Herre og frelser hadde forutsagt sine disipler sin lidelse og sin død, vendte han seg til folket og sa: "Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg." (Luk 9:23) Jesus skjelner her mellom de troendes trengsler og de alminnelige lidelser og gjenvordigheter som dette liv er så rikt på. De ugudelige har også sin nød og sorg her i verden; men det kan ikke kalles et kors, fordi de jo ikke har noe samfunn med den korsfestede.

Enhver kristen har sitt kors. Ingen får en annens kors. Heller ikke blir noen glemt. Når noe tungt møter meg, skal jeg straks tenke: Dette er et kors som Gud har bestemt for meg. Skulle jeg ikke ville ta imot hva min Gud og Fader gir meg? Vær velkommen mitt kjære kors! Kors og kristen hører sammen.

Vår Frelser har båret korset foran oss. Gjennom lidelse er han gått inn til herlighet. Følger vi ham efter, kan vi også være forvisset om at det etter kors og trengsler vil følge evig herlighet og salighet.

Gud gir sine barn korset for at hans navn skal bli forherliget. Guds kraft sees aldri bedre enn i skrøpelighet, og hans trøst kjennes ikke bedre enn i trengsler. Korset ydmyger. Det er som Luther sier: "Satte ikke tyrannene og de falske brødre så hårdt inn på meg, ville jeg komme til å hovmode meg over mine gaver og tilskrive alt min egen dyktighet og mine evner og ikke Gud. På den måten ville jeg med all min kunst fare til djevelen." En annen gudfryktig lærer sier i fortalen til en av sine bøker: "Er det noe godt i den, takker jeg Gud og korset for det." Det er jo så at man lærer den beste styrmann å kjenne i stormen, den dyktigste lege i den hardeste sykdom og den beste venn i nøden. Slik kan vi også i kors og trengsel lære hva vi har i Gud, den beste hjelper, legen over alle leger og den mest trofaste venn. I korsets tider har mange sett inn i evangeliets hemmelighet.

I kors og trengsler samler vi erfaringer. "Trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten et prøvet sinn og det prøvede sinn håp." (Rom 5:3-4) I trengselen kan vi få medfølende og medlidende hjerter. På den måte kan korset bli våre medmennsker til nytte. Mest gagner det oss selv. Ved korset tilgjerder Gud vår vei med torner. Trengslenes ild bløtgjør vårt hjerte så Gud kan trykke sitt segl på det. I trengselstider kan vi vokse i nåden. Der finnes ikke lykkeligere Guds barn enn de som mest får prøve korset. Korset forvisser oss om både om Guds nåde i tiden og den himmelske glede i evigheten. "Alle dem Herren elsker, refser og tukter han." (Åp 3:19)

Apostelen Paulus ser korset som en gave. "Eder ble det unt, for Kristi skyld – ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld." (Fil 1:29) En erfaren prest fortalte: Da han var ung og nylig hadde begynt sin prestegjerning, kom han engang på besøk til en gammel gudfryktig naboprest. Denne tok vel imot ham og gjorde det hyggelig og godt for ham. Da den unge prest sa farvel, sa den gamle til ham: "Jeg ville gjerne si Dem noe, kjære pastor, som kunne minne Dem om meg. Vet de hva der fattes Dem?" "Ja," svarte den unge presten, "det er nok mangt og meget, mere lærdom, en god hustru og et lykkelig hjem." "Nei," sa den gamle, "ett fattes Dem: Kors, kors kors." Disse ord husket den unge presten gjennom livet. Han fikk kjenne meget av kors og trengsler i verden.

Vår Frelser sier at vi skal ta korset opp og følge ham. Mange gjør det nødtvungent og med uvillig sinn, sukkende og gråtende. De sier: "Jeg lide. Det er ingen råd med det." Andre tar korset opp og bærer det tålmodig, men ser det som en byrde de gjerne ville være kvitt. De sier: "Jeg kan lide. Gud gir meg kraft." Atter andre igjen tar ikke bare korset villig opp; men de elsker korset og vet at det er kjennemerke på Jesu etterfølgere, og at det er Guds barns ære og skatt her i verden. De sier: "Jeg vil lide. Jeg elsker korset. Det kommer fra min Fader. Min Frelser har båret det foran meg."

Aldri er Gud sine nærmere enn i korsets tider. På korsets vei har vi et hellig selskap i de hellige engler og alle de hellige på jorden. Og de troendes kors hører bare tiden til. Etter korset får vi kronen.

Fra Christian Scrivers "Sjeleskatt"

L&E 36. årgang, nummer 3