Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

BRUDEN FINNER SIN BRUDGOM

BRUDEN FINNER SIN BRUDGOM
Av Olaf Klavenæs

 

Ikke før var jeg gått fra dem, så fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep fatt i ham, og jeg slipper ham ikke før jeg har ført ham til min mors hus, til hennes kammer som har født meg.

Høys 3:4

I versene før dette leser vi at bruden hadde lett etter brudgommen, uten å finne ham (v.2). Hun hadde møtt vekterne, men de kunne ikke hjelpe henne (v.3).

Den som ikke selv kjenner Jesus, kan ikke veilede andre. Det er en evig sannhet! En blind kan ikke lede andre.

«Jeg grep fatt i ham,» sier bruden.

Vi leser 1M 32:24-28om Jakob som ble alene tilbake på elvebredden: «Da kom det en mann og kjempet med ham helt til morgenen grydde. Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hans hofteskål, og Jakobs hofteskål gikk av ledd mens han kjempet med ham.

Og han sa: Slipp meg, for morgenen gryr! Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.

Da sa han til ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob. Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel*, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»

Israel betyr den som kjemper med Gud. Det er underlig med troen, den griper Gud i ordet.

 

Grepet av Gud – griper Ham!
«Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.» Slik bekjenner Paulus i Fil 3:12.

Han var grepet av Gud, og han grep Gud i ordet.

Slik var det også med den kananeiske kvinne i Matt 15. Hun fanget Jesus i hans eget ord. Hun søkte hjelp for sin datter. Jesus sier at han ikke var utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus, og at det ikke er rett å ta brødet fra barna og gi det til de små hunder. Kvinnen svarer at de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord. Da er det Jesus svarer: «Kvinne, din tro er stor! Det skal skje deg som du vil.»

Jeg tenker på siste vers i sangen «Jesus din søte forening å smake» der det står så mektig:

Nådigste Jesus, nu vil jeg meg binde Ved dine løfters, din trofaste pakt: Hver den som beder og leter, skal finne! Så har de sanndrue lepper jo sagt. Jeg vil med kvinnen fra Kanaans egne Rope i lengsel og aldri bli still Før du på bønnen til slutning må tegne: Amen, ja amen, deg skje som du vil

Kvinnen hadde ropt: «Herre, du Davids sønn.» Hun eide troen på Jesus som Davids sønn!

Jeg har ført ham - han har ført meg.

«Han har ført meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.» (Høys 2:4)

Bibelen er sannelig et vinhus, der vi får drikke den himmelske vin.

Vi leser om det i Jes 25:6: «Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin – med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin.»

Denne gamle vin er ur-evangeliet, det første evangeliet som lød på denne jord; om kvinnens ætt som skulle knuse slangens hode. (1M 3:15) Et velsignet budskap som de troende i den gamle pakt grep fatt i. Det skal vise oss veien til å gripe Gud i ordet.

Lærdom, tålmodighet, håp og trøst
«Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir.» (Rom 15:4)

Skriften gir lærdom, håp, tålmod og trøst.

Job var en prøvet mann, men gjennom lidelser og store prøver holdt han fast ved Ordet: «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever» (Job 19:25)

Bruden fant sin elskede i Ordet. Vi skal lære å bygge på Ordet. Det tar tid å lære, men Ordet er gitt oss slik Jesus sier i Joh 17:14: «Jeg har gitt dem ditt ord.»

Ordet og det alene berger oss for himmelen!


Evangeliet er vår mor
«Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. » (Gal 4:26)

Jesus sier: «For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.» (Matt 12:50)

«Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.» (Joh 1:12-13)

Høysangen er gåtefull, – og en underlig bok: « … jeg slipper ham ikke før jeg har ført ham til min mors hus, til hennes kammer som har født meg.»

Det finnes en mor som føder barn til frihet og salighet.

Hun heter Evangeliet, – det er hennes livsalige navn!

L&E 37. årgang, nummer 5