Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Såret for meg!

Såret for meg!
Av Dag Rune Lid

 

Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.  Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn.  Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham?  De gav ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn.  Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha framgang ved hans hånd.  Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære.  Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere – han som bar manges synd, og han bad for overtredere.

Jes 53:2-12

 

I Jesaja 53 møter vi en av de klareste Kristusprofetiene i hele Det gamle testamente. Den stråler som et lys i mørke; profetert mange hundre år før det skjedde.

I seg selv er det et vitnesbyrd om at ingen makt kan hindre Herrens vilje å skje. Han taler og det skjer! Menneske kan reiste seg i protest mot hans ord, forkaste det og tråkke det under fot, – men en dag vil likevel alle mennesker måtte erkjenne. Bibelens tale var sannhet!

 

Ufruktbart

«Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord.» Det var tørt, det var bekmørkt i Israel i åndelig forstand. Så kom Jesus som en kvist, fra den ufruktbare jord, i det stille.

Israel som nasjon hadde vært det store tre som falt – og nå var det bare ruinene, – en stubb igjen. Men frå Isais (Davids far)  stubb skjøt denne kvist opp for å bringe velsignelse til alle verdens nasjoner, til deg og meg.

Det var dårlige vekstvilkår, men ingenting kunne hindre Herrens vilje. Derfor vitner også Bibelen: «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn» (Gal 4:4)

I Guds time kom han, tross all motstand fra ondskapens åndehær i himmelrommet, og selv om Herodes prøvde med all sin makt å hindre det. Ordet til Maria «Ingenting er umulig for Gud» (Luk 1:37) viste seg å være sannhet.

Det ser tørt og åndelig mørkt ut også i vårt kjære folk i dag. Men Herren og Hans ord er det samme, og Ordet har samme spirekraft i dag. Vær derfor frimodig med å så det ut, og be om at Herrens vilje må «ha framgang ved hans hånd» også i dag. «Det finnes ingen visdom og ingen forstand og ingen planer som kan settes opp mot Herren.» (Ord 21:30) Det er godt å stanse for dette når en ser hvordan den onde herjer i vårt folk og land.

En skjult herlighet

Han som var Sønn av Den høyeste, som hadde all makt, ble født i stall, i ringe kår.  «Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet.» Denne ringe skikkelse var som et dekke som skjulte Herlighetens herre og Kongenes konge.

Den store skare så ikke Jesu herlighet, bare den lille flokk vitnet: «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» (Joh 1:14)

Dette Ord er like ringeaktet i dag. Det er så få som ser rikdommen i Ordet. Det er så få som har tro på Ordet – det vil si på Herren selv, Han som er ett med sitt Ord. Det er to steder Herren bor med sin herlighet. «I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å opplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.» (Jes 57:15)

Det er i de nedbøydes ånd og de sønderknustes hjerter Herrens ord får rom!

«Foraktet var han og forlatt av mennesker... Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet.» (v.3)

Himmelens kongesønn opplevde ikke bare å være upåaktet, men foraktet.

Han som var allmaktens Gud, ble aktet for intet.

Han som elsket mennesket til frelse, ble forlatt av mennesket.

Slik var det på Jesaja tid, slik var det på Jesu tid, og slik er det også i dag.

Akter du på han som lider for deg, eller forakter du ham?

Såret for deg

«Vi fór alle vill … vi vendte oss hver til sin vei».

Av naturen søker vi ikke Gud, og vi kaller ikke på hans navn. På grunn av våre «overtredelser» og  «misgjerninger» er ufreden menneskets del, og vi fortjener straffen som syndens lønn gir.

Dine og mine synder naglet Jesus fast til korset tre.

Etter syndefallet hviler det en dødsdom over deg. Du er dømt til døden på grunn av dine synder, og dør du i dine synder vil oppleve Guds vredesdom over dine synder gjennom evigheters evighet. Det vil aldri ta slutt!

Men «han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (v. 5)

Synden er sonet, gjelden er betalt, og du har fått dobbelt for alle dine synder. «Dommeren selv for den dødsdømte døde.» slik uttrykker sangeren det, og i en av våre barnesanger synger vi:

 

Såret for meg, såret for meg,
Jesus på korset ble såret for meg.
Nå er det banet til himmlen vei,
Jesus på korset ble såret for meg.

Døde for meg, døde for meg,
Jesus ble såret og døde for meg.
All hans rettferdighet tilregnes meg.
Jesus ble såret og døde for meg.

 
Det er dette budskap som kan frelse deg, og som kan rense din sjel fra all synd.

Han ble såret for deg! Han døde for deg!

Du skal få tro det og takke! Det er ikke syndene som fører deg og meg i fortapelsen, men vantroen. «Det var på grunn av vantro de ikke kunne komme inn.» (Heb 3:19) Hør min kjære venn: Frelsen er fullbrakt!

Brennende hjerter

«Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham?»

Hvem tenk det, selv ikke hans nærmeste! De sa: «Vi håpet han var den som skulle forløse Israel.» (Luk 24:21) Men hva skjedde da de fikk møte den korsfestede Jesus. Han talte sitt Ord til dem, og det ble et underbart resultat: – Brennende hjerter.

«Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære.»

Det er et frelsende kjennskap som her beskrives.

Kjenner du ham, har du tatt din tilflukt til ham?

Da står det: Deres misgjerning skal han bære! Kjenner du Jesus som din personlige frelser? Da har du grunn til å takke ham som syndebærer.

«Straffen lå på han så vi skulle ha fred.»

Det er bare et sted du og jeg kan få sjelefred. Det er hos Jesus. Ja han vil selv være vår fred. Det som var grunnen til sjelens ufred er fjernet. Synden har fått sin straff.

Din synd fikk sin straff da straffen ble lagt på ham.

Avtalen er underskrevet med Jesu blod og den har evigvarende verdi. «Min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren.» (Jes 54:12)

 

Kraften av Lammets blod

Johan Arndt skriver så fint om dette og sier: «Kristi blod er nok til å utslette alle mine synder, de kan ha hvilke navn de vil; det kan være hemmelige eller åpenbare synder som jeg er meg bevisst, eller slike som jeg ikke kjenner i min samvittighet, synder som hører fortiden til, men også nåtiden og fremtiden. Ja om et menneske enn hadde gjort alle verdens synder,  så er likevel Kristi lidelse og død nok til å utslette all synd, så den tilgis og aldri mer blir tilregnet ham.»

«De gav ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn.» (v.9)

Den hellige Gud vitner: «Den som synder, skal dø.» Esek 18:4 Denne dom hviler over hvert menneske fra vugge til grav. Intet menneske kan rømme fra døden. Rik som fattig, kristen eller ateist – alle går vi mot grav om ikke Jesus kommer i sky før vi når gravens rand.

«Men han hadde ingen urett gjort, og det var ikke svik i hans munn.»

Han hadde fullkomment oppfylt Guds hellige lov, der var intet svik. Derfor hadde døden heller ingen makt over ham.

Men han som fikk sin vugge mellom dyrene i en stall, som levde mellom syndere, som døde mellom forbrytere og som fikk sin grav mellom ugudelige; – han var hos en rik i sin død – hos kongens konge i den himmelske herlighet.

Hvorfor?

Han hadde ingen urett gjort!

Derfor hadde Jesus blod slik virkning i det himmelske tempel – han var et lam uten lyte, det Guds lam som bærer verdens synd. (2M 12:5; Joh 1:29)

Og sangeren synger:«Når blodet da virket så kraftig hos Gud, Så la du deg dermed og nøye.»

Det var på grunn av Jesu blod at teppet som skilte det hellige fra det aller helligste i templet revnet, ovenfra og ned.

Nå er det ingen makt som kan hindre deg å få møte den hellige Gud som en forsonet Gud.

Men bare i Kristus kan du tre fram for den hellige Gud og finne nåde og trøst, – ja fullkommen trøst hos ham kalles all trøst Gud. (2Kor 1:3)

Hvilket buskap fikk kvinnene møte ved graven fra de himmelske engler?

«Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa.» (Matt 28:5f)

De søkte den levende mellom de døde, men de fant han ikke. Han var skyldfri, han var ren. Derfor hadde døden ingen makt over ham, og derfor var Jesu grav tom.

Ordet om korset

«For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som bli frelst, er det en Guds kraft til frelse.» (1Kor 1:18)

Millioner har erfart at Ordet om korset, Ordet om forsoning er blitt Guds kraft til frelse i deres liv.

Hvordan skjer dette?

Det skjer på samme vis som på Jesaja tid: «Vend ørte hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.» (Jes 55:3)

En soldat som lå for døden på et Polsk krigssykehus sa på sitt siste:

«Da jeg dro ut i felten, hadde jeg egentlig bare ett begjær: Jernkorset. Men så ble jeg såret og lå på marken og vred meg i smerte; da hadde jeg kun ett ønske: Røde kors! Nå ligger jeg her og skal dø, nå er det bare ett som betyr noe for meg: Jesu kors.»

Slik går det for det menneske som betrakter påskens budskap om den korsfestede Kristus, og som gir dette budskap rom i sitt hjerte.

Da vil også du lære Synderes venn å kjenne – og bekjenne: Såret for meg!

L&E 38. årgang, nummer 3