Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Det skal bli stømmer av nåde

Det skal bli stømmer av nåde
Av Olaf Klavenæs

Min elskede tar til orde og sier til meg: Stå opp, min kjæreste, du min fagre, og kom ut! For se, nå er vinteren omme. Regnet er dratt forbi og er borte. Blomstene kommer til syne på marken. Sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt seg høre i vårt land. Fikentreets frukter tar til å rødme og vintrærnes blomster dufter. Stå opp og kom, min kjæreste! Du min fagre, så kom da!

Høys 2:10-13

 

Høyt elsket av Jesus
   
Her er det brudgommens røst vi hører. Han tar til orde og sier til meg: «Du min fagre!» Det viser at bruden er høyt elsket av sin brudgom. Synderen er høyt elsket av Jesus. Han gav sitt liv for å få seg en brud. Han elsker, og elsker igjen, – av uforskyldt nåde, noe vi slett ikke har fortjent!

I Dan 10:11 taler Jesus til Daniel og sier: «Daniel, du høyt elskede mann!» Slik taler Jesus til sine venner!

Vinteren er omme.
    Så sier han til bruden: «Kom ut! For se, nå er vinteren omme.» Vinteren er et bilde på kulde og død. Som mennesker er vi døde ved våre synder og overtredelser. (Ef 2:1)

Døden hersker i vårt kjære fedreland nå. Vi har ugudelige lover som abortloven og partnerskapsloven. Det er blitt slik som det var i Sodoma og Gomorra.

Vekkelse
    I denne stilling står det ikke til oss å skape vekkelse og lovsang. Det kan bare Herren gjøre ved sitt ord. Vi ser at det blir avertert med vekkelsesmøter og lovsangskvelder. Men mye av dette er bare menneskeverk som ikke fører til liv i Gud.

Men Gud kan skape vekkelse, og Gud kan gi lovsang. Men han gjør det alt ved sitt ord! Derfor er det ordet vi må holde fram. Det er Guds ord vi trenger i Norge i dag.

«Herren skaper leppers grøde.» leser vi i Jes 57:19.

Vekkelse, – det er når samvittigheten våkner til liv. Et eksempel på vekkelse finner vi hos den bortkomne sønn som Jesus forteller om i Luk 15.

I v.14 står det at han begynte å lide nød, i v.18: «Jeg vil stå opp og gå til min far» og i v.20: «Og han kom til sin far». I v.23f utbryter faren: «Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne min sønn var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade.»

Det var vekkelse i guttens hjerte. Og han fikk komme hjem til gledens hus.

Måtte Gud gi oss slike tider igjen, da syndere kan komme i nød og få glede seg i frelsen!

Sangens tid er inne
    Det er et slikt budskap – et frelsesbudskap – brudgommen kommer med til bruden når han sier at «Sangens tid er inne.» (v.12 i teksten)

Hør hva David sier om vekkelsesangen i Salme 40:3-4: «Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste. Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren.»

Lovsang er noe som blir lagt ned i hjertet. Det er ikke noe som vi kan ta oss til, eller produsere av oss selv.

Takkesangen som David synger, det er takken til ham som fant meg i fordervelsens grav, i den dype gjørmen, det vil si i min synd!

I denne gjørmegraven ligger mange i vårt land! De ligger fastbundet i synden.

Jeg tenker ofte på et ord hos profeten Habakkuk, som jeg synes ligner på vår tid, en tid som er den motsatte av den som beskrives i vår tekst i Høysangen: «Fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke. Oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde. Han har utryddet sauene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene.» (Hab 3:17)

Det er bare elendighet og situasjonen fortoner seg aldeles trøstesløs, men så bryter profeten ut i det påfølgende vers (v.18): «Men jeg vil fryde meg i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.»

Vi må ikke i en mørk tid miste av syne kraften i Guds ord. Gud er mektig – i sin time – til å sende vekkelse inn i det stummende mørke!

Og du som har fått se inn i evangeliets sødme, – du må ikke miste frelsesfryden. Tiden vi lever i må ikke få ta fra oss fryden i Herren, vår underfulle brudgom og forsoner!

 

Turtelduens røst
    «Turtelduens røst har latt seg høre i vårt land,» sier brudgommen i v.12 i teksten vår.

Duene finnes i vill tilstand i alle land. Man har oppregnet ca 90 ville og 200 tamme arter. Disse kan deles i tre hovedgrupper: Trekkfugl, strøkfugl og standfugl. Turtelduen i teksten er en trekkfugl som ved sitt komme varsler om sommer.

Turtelduen er et bilde på Den Hellige Ånd. I Matt 3:16 leser vi: «Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham.»

Himmelen ble stengt da Adam falt i synd. Himmelen ble åpnet av Jesus. At Den Hellige Ånd faller som en due er et tegn på at himmelveien er åpnet og at syndere ved Jesu verk kalles inn til det himmelske bryllup.

Hør hva martyren Stefanus sier der han ligger døende under steinregnet: «Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!» (Apg 7:56)

Tenk hvor stort at Jesus åpnet det som adam stengte for oss ved syndefallet!

Det er dette apostelen Paulus beskriver i Rom 5:17-18: «For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker.»

 
Vårtid
    Det er vår i Norge nå. Vinteren er over for denne gang og naturen våkner til nytt liv.

Gud gi at vi også måtte få oppleve en åndelig vårtid i landet vårt, at vi ennå en gang kan få høre tonen av syndenød og frelsesfryd i blant oss. La det være vårt bønneemne at vi må få oppleve det slik vi synger i sangen:

Det skal bli strømmer av nåde, Dette er løftet fra Gud.
    Får Jesus i blant oss kun råde, Strømmer velsignelsen ut.

Å, disse strømmer av nåde Fører oss nærmere Gud.
    De kommer med trøst i all våde, Bringer fra himmelen bud.

Det skal bli strømmer av nåde, Send oss din vekkende Ånd,
    Så syndere om frelse må rope Og løses av djevelens bånd!

Det skal bli strømmer av nåde, Gud la dem falle i dag!
    Å, fyll oss med kraft fra det høye, Inn til ditt hjerte oss drag!

Strømmer, strømmer av nåde, Salighet, glede og fred!
    Vi ber deg om mere enn dråper, Strømmer send over oss ned!

L&E 38. årgang, nummer 4