Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Takk at jeg også fikk ditt kall!

Takk at jeg også fikk ditt kall!
Av Tore Mangelrød


 «Takk, at jeg også fikk ditt kall,Og skal få være med!»

Tenk at vi har vært i Moldova, – det er helt utrolig! Torunn og Sverre Ånestad var villige til å bli med Jane og meg. Det var en sjelden prekentur!

Det er underlig å tenke på hvordan Gud førte Natalia hit til Norge, til oss i Lekmannsmisjonen og at hun lærte norsk. Nå fungerte hun fint som tolk, det var godt gjort! Budskapet om forsoningen og oppstandelsen lød på russisk til folket via Natalia.

Moldova er et fattig land. Store, store vidder med jordbruksland og tusenvis av mål med frukttrær og vindruer. Men styret i landet knekker alt initiativ hos private til å drive. Mafiaen dirigerer alt.

Fattigdommen lyste mot oss nesten alle steder. Folk i byene bodde i store blokker som så elendige ut, – dårlig kvalitet på byggevarene. På landsbygda bodde folk i rønner som det sikkert blåste og kanskje regnet inn i.

Det var underlig skjærtorsdag kveld å være på vei til det første møtet. I kjelleren på ei blokk leide de et møtelokale. Da vi gikk inn den mørke, smale gangen, hørte vi forsamlingssang på russisk, men melodien kunne vi! En flokk på 30-40 stk. var møtt fram. De smilte og noen kom fram og håndhilste.

Natalia oversatte litt for oss, Vladimir, lederen, ønsket velkommen og åpnet møtet.

Det var rart å stå foran denne forsamlingen, – mennesker jeg aldri før hadde sett. Noen lyttet og tok i mot, andre så på alt annet.

Vi delte Jesu kamp i Getsemane; – Jesus ble forlatt av Gud for at du skal få samfunn med Gud!

Vi var rundt på de forskjellige plassene hvor vi har møter i Moldova. Vi deltok på påskefester. Oppstandelsens budskap stod sentralt. Vladimir hilste forsamlingen med: «Kristus er oppstanden!» Da runget det i forsamlingen: «Ja, han er sannelig oppstanden!»

Det var godt å se og oppleve Natalia i Moldova. Hun var på sin rette plass; – Vladimirs støtte og oppmuntring i arbeidet! Vladimir har glimt i øyet og humoristisk sans, men først og fremst er han et talerør fra Gud til folket. Han forkynte om Blodet og den hellige Gud. Han brukte mange jordnære bilder som folket kjente seg igjen i.

Påskeaften var en travel dag. Vi reiste fra Tiraspol klokken halv seks om morgenen og kjørte ca tjue mil til Kalmenca. Møtet begynte klokken ti. Vladimir ledet og vi delte litt på talen. Mange barn i sine fineste klær var møtt fram. De deltok med skriftlesing fra lidelseshistorien og sang.

Vi fikk flott festmat med mange retter etter møtet. Det var noe for enhver smak!

Klokken tre var det nytt møte i Rybnitza. Vi var trøtte da vi var «hjemme» igjen utpå kvelden!

Men en slik hard møtedag med lang reise er vanlig for Natalia og Vladimir. En søndag i måneden er de på disse plassene. De andre søndagene er de på de andre plassene. To møter om dagen med tre timer lang søndagsskole mellom møtene.

Vær med og be for dem at de må få ha blikket festet på Jesus i tjenesten, så de ikke går trøtte og blir motløse!

Be også for folket som kompå møtene, at de må bli født på ny. Mye kunne nok vært annerledes også i det ytre, med klesdrakt, sminke og annet. Men forandringen må først skje i hjertene!

Natalia sa at nå var det en åpen dør i Moldova. Mange religiøse retninger trenger seg på. Snart kan døra være stengt!

De trenger vår støtte i bønn og offer. De har behov for en bygning til å drive arbeidet ut fra. Det kan være en mulighet å få kjøpt jord av regjeringen. Hvis Gud vil, må du og jeg være med!

Vi fikk mange varme hilsener fra Natalia og Vladimir, deres sønn Boris og folket i menigheten.

Så må vi huske kallet fra Moldova.

Din rikssak, Jesus, være skal min største herlighet. Takk, at jeg også fikk ditt kall, Og skal få være med! Uverdig er jeg, Herre kjær, Å stå som lem i rikets hær. Men du som gav meg vennenavn Og tok meg ømt inn i din favn, Vil gi meg makt Å gå hvor du har sagt.

 

Gi meg ditt ømme frelsersinn For slektens sorg og harm! Lukk meg i dine smerter inn Og gjør meg sterk og varm! Lær meg å skue med ditt blikk Hvert folk som liv og grenser fikk, Å bære verdens nød og skam Med kjærlighetens offerbrann Til døden tro, Tålmodig, sterk og fro!

 

Hilsen Tore Mangelrød,
forkynner i Lekmannsmisjonen

L&E 38. årgang, nummer 5