Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Et barn er oss født, en sønn er oss gitt

Et barn er oss født, en sønn er oss gitt
Av Søren Pederson (1852-1923)

En juleprediken:

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.

Jes 9:6

Julaften, – er der noen «pakkenes aften» i året lik den?

Små og store har noe innpakket, noe å bære, enten i silkepapir med fin duft eller i grått papir eller en gammel avis. Alle har sin lille eller store innpakkede hemmelighet, – har de ikke?

Men du, hvor lite og hvor skuffende det noe kan være. Jeg hadde en gammel tante, som pleide more oss barn til jul med å bringe oss svære pakker, som så ut som om de inneholdt riktig store gaver. Og vi begynte å rive omslagene av i forventning. Der gikk en hel avis, der en til, så et grovt, grått papir, ett til, ett til enda, et fint rosenrødt, et hvitt silkepapir, og således videre, til gulvet var fullt av papir. Endelig, når man kom til det aller innerste, noe som ikke var større enn du kunne gjemme det i hånden, så viste det seg kanskje til alminnelig latter å være en liten knapp eller et brystsukker. Det var alt!

Verden er slik en gammel tante, som narrer. De aller største «omslag», men lite innhold, når det kommer til stykket!

Der kom en gave til verden julenatt fra Gud, som aldri narrer. Den kom «til hans egne». Den bar Betlehems poststempel. Den kommer til oss nå igjen, igjen, igjen. Og der ringes for den, og der tales om den, og der festes i dens anledning.

Den hadde opprinnelig så grovt et omslag, – nå er det jo blitt finere. Den kom i en krybbe . Men gaven, gaven selv, –aldri har noen sett dens make!

Englene begjærte å kikke inn i denne hemmelighet, dette under, men de fatter det ikke. Gud, Gud, Gud sendt til verden i en «pakke».

Ikke bare fred, – ikke bare syndens forlatelse og Guds velbehag, – ikke bare budskap om Guds kjærlighet, forsikring om hans evige nåde, – men Gud, Gud selv kommer her ned til deg, til meg som vår gave, vår gave!

For der står min og din adresse med engleskrift på krybben. Der står «eder» er i dag en frelser født. Der står «for alt folket».

Har du sett, når barna leter etter pakker under juletreet? De leter etter en, hvorpå deres navn er malt av mors eller fars hånd. Har du sett jubelen, når en av dem drar hen i en krok: Jo, der står tydelig «Hans» eller «Anna» på pakken; den tør man åpne.

Akk, du kjære Gud, hvor mange juler har jeg ikke løpt etter pakker med store omslag og lite innhold, til jeg endelig fikk øynene opp for din lille, store vidunder-pakke i Betlehem.

Og så at den bar mitt navn!

Evig pris og takk!

«Kommet til verden for å gjøre syndere salige». Så er det til meg. Til meg arme, elendige, urene synder, som har måttet fortvile om meg selv, som atter og atter har gjort meg fortjent til det nederste helvete, til å glemmes, forkastes, fordømmes av den evig Hellige.

Meg har Gud tenkt på. Meg har han sendt seg selv til. Så fint, så lindt og mykt og lett tilnærmelig, som et barn.

Hvem er redd for et barn? Ja, – man kan nok trø varlig og lett på tå hen til en vugge. Det groveste menneske med uedle motiver kan bli nennsomt og ømt overfor en liten en, som ligger der og strekker armene opp: Ta meg!

Men redd, redd er man jo egentlig ikke for et vuggebarn. Skjønner jeg nå litt av den uendelige, fine kjærlighet, som ikke ville skremme, men ville komme til verden som et krybbebarn?

«Vi har fått et barn i natt», sier smågutter og småpiker til kameratene, når de en morgen våkner opp og hører, at mens de sov er der kommet en til i huset.

Det samme sier Jesaja: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt.»

Sier jeg og du det også med virkelig glede?

Har vi «åpnet» pakken og sett at den var til oss?

Har du synder funnet gaven, trådt nær til denne hemmelighet: Det er Gud, min Gud, som ligger der og ser på meg med uutgrunnelige, dype barneøyne?

Hva for rare øyne et lite barn kan ha. Gud kan se på oss gjennom alle barneøyne. Men her i Betlehem er han selv. «Jeg elsker deg, menneske», sier han; – «jeg har sett din besmittede barndom og ungdom, jeg orket ikke å la deg gå alene lenger i det onde på jorden, jeg er kommet her ned for å leve fra barndommen med deg, rense deg, gi deg seier og alltid gjøre det mulig for deg, gamle, å begynne forfra igjen som et barn. – For jeg skal leve livet ut med deg, jeg skal ikke bare være krybbebarn; – det kommer en dag, da jeg har samlet opp alt ditt onde og stygge i 33 år, og da vil jeg gå hen og spikre det til et forbannelsestre og sone og dø for deg; – det er ikke ennå, men jeg går ikke fra deg, før jeg har fullbrakt alt!»

Hører du barnets krybbeprediken? Kan du holde så lenge stille for de klare øynene, til de har fortalt deg så meget?

«Akk, det er så deilig å være barn igjen,» sier folk til jul.

Er det bare deilig? Er der ikke mange sukk som følger med, fordi du, voksne, har besmittet, ødelagt, forspilt så mange år, siden du var barn?

Du kommer ikke fra det, hvis du er noenlunde sann og ettertenksom. Du kan ikke gjøre noe om igjen, du kan ikke flytte deg tilbake om du så hogget armer og ben av og tok barneklær på deg; du kan ikke utslette en eneste synd.

Glemme og unnskylde kan du; men hva nytter det, når du tydelig kjenner: «Det er noe inne i meg, som uavhengig av min vilje plutselig kan minne meg om min synd, male den forferdelig tydelig på veggen med en guddomsfinger lik den i Belzazars gjestebud. Jeg er ikke trygg for, at slikt kunne skje i dødens stund og i den tid, som kommer etter tiden!»

Nei, ganske riktig. Derfor er Gud kommet for å være oss mennesker like så nær, nei nærmere enn synden. Være vår nye samvittighet. Være vår fred.

«Fred på jorden». Fred og alle synders rettskafne forlatelse i de ulykkelige, pinte, engstede hjerter. Fred hos dem som ikke er våknet, men aner at der kommer en dommens dag. Fred, bevisst, salig fred i Guds barn.

Og derfor er han kommet: For å begynne det liv i oss, barnlig, ufullkommet, uutviklet enda, men ærlig og sant, slik som barnet lever. Ære være Gud, han visste, hvordan jeg måtte ha ham. Det er alt sammen vist og godt.

Så går vi ut i fjøset da ! (Unnskyld, men «stallen» er blitt av marsipan nå). Er du med?

Verden er med på hyrdene og nattevakten og hjorden og stjernen og englene og sangen. Men det er jo ikke annet enn forspillet; en deilig ramme, men ikke hovedsaken. Din julepakke, gaven med din adresse på, den ligger i fjøset i Betlehem, et barn svøpt, liggende i en krybbe. Har du åpnet den?

O under, at man må gå ut av lune stuer og forfinede, forverdsligede fester, til der hvor dyrene og lasaronene holder til, for å åpne Guds julepakke til oss!

Jeg har tenkt, at om det var i Kristiania (Oslo) i natt at Jesus var blitt født, så ville vel en konstabel tatt seg av Maria og Josef, og barnet kunne blitt født i en celle i Møllergaten 19!

Så langt nede ligger Betlehems krybbe, at endog den usleste må bøye seg for å finne sin frelser, han er så langtfra for høyt hevet over noen som helst stakker, men så langt er han også nedenfor alle stolte!

Inntil hyrdene kom, var der bare dorske okseøyne som så på barnet.

Min Gud, er du virkelig begynt så lavt nede som min frelser? Takk og pris! Ære skje deg! Du må kunne få meg og alle opp fra det lave. Takk og pris!

Bedrøvede hjerte, Gud er blitt en av oss! Hundreårsdagen etter Stephensons fødsel (han, som oppfant jernbanen) var der stor stas i England. Hans ringe byfolk møtte opp for å delta i prosesjonen, men ingen la merke til dem, inntil en leste innskriften på deres simple fane: «Han var født blant oss, han var en av oss.» Da ble de trukket frem og med stor jubel gitt æresplassen i toget.

Synder, – englene kunne misunne oss, Jesus er blitt en av oss, Jesus er født blant oss, Guds sønn er vår bror, han, som sitter på tronen over alle troner, kongen i evighet, er født blant oss! Han glemmer aldri sine brødre!

Eder er i dag en frelser født, – til eders fattigdom og undertrykkelse og nedverdigelse, til eders syndestraff og dødsdom.

Men også til eders fulle, frie frelse fra alle fiender, fra Satans og syndens trelldom, fra alt som knuger og binder, fra dødsfrykt og domsfrykt.

Se, det ligger ferdig, fullbrakt der i krybben. Kom og åpne din pakke; den er til deg.

Amen.

Fra boken: «Ingen uden Jesus alene. Stykket er gitt en lett språklig revisjon. Red.

L&E 38. årgang, nummer 10