Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Et forandret juleprogram

Et forandret juleprogram

Det var julaften. I et komfortabelt hjem går mor, som er enke, og hennes eneste datter og har det travelt med å få gjort alt i orden til helligdagene. Sønnen er på skole i hovedstaden, og nå ventes han hjem til jul!

Det var før bilens dager, og da dette hjem ligger langt fra jernbanestasjonen, ventes sønnen hjem med postvognen, som også tar passasjerer med.

Nå hadde mor og datter det travelt med å få alt i orden, og de hadde også gjort forberedelser til en hel del «begivenheter» som skulle finne sted neste dag, 1. juledag. Blant annet skulle de ha et stort aftenselskap hvor det var innbudt 20 gjester.

Den ene time gikk etter den andre; men postvognen kom ikke. Søsteren ble nesten utålmodig fordi det ble så sent. Tenk om han ikke kom! Hva ville det da bli av alle hennes planer? Alt ville bli spolert!

Men nettopp da hørtes posthornet, og den store postvognen rullet overfylt med passasjerer inn i det lille tettstedet, og blant dem var Karl. Søsteren fikk øye på ham på setet ved siden av kusken.

– Noen minutter etter står han i storstuen hvor han og søsteren hadde hatt så mange glade stunder. Han var litt høyere enn før, men kanskje fullt så kraftig. Ellers var han den samme med sitt glade smil. Søsteren var overmåte stolt av sin bror. Hun var nå så ivrig etter å fortelle ham om sine planer, at hun fulgte ham opp på rommet hans for å fortelle ham alt; – hvem som var innbudt, og hva som skulle finne sted neste dag.

Men til hennes store forundring viste han ikke slik interesse som hun hadde ventet for alt dette. Da hun hadde fortalt alt hun hadde på hjertet, smilte han vennlig til henne idet han så henne mildt inn i øynene og sa: «Kjære Maggie, du blir vel ikke fornærmet hvis jeg forteller deg at disse ting ikke interesserer meg lenger? Jeg har funnet noe usigelig bedre!»

Hun så forbauset på ham og trodde at han spøkte, – for det var ingen som hadde vært mer glad i å danse enn han! Da han så hvor forvirret hun var, sa han: «Kjære Maggie, ikke bli redd, jeg er verken blitt munk eller fanatiker, men jeg har fått Jesus Kristus som min Herre og Mester, og han er mye mer for meg nå enn alle disse fornøyelser har vært før. Men kom nå! – Mor venter på oss. Jeg forteller deg mer om dette siden.»

Samme kveld, etter at de hadde spist, fortalte Karl sin mor og sin søster hvordan han var blitt omvendt, og hvordan han hadde lengtet etter å komme hjem til sin hjembygd for å fortelle sine venner og bekjente om Kristi forløsende kjærlighet.

«Men hva skal vi nå gjøre med alt det vi har bestemt for i morgen?» spurte hans mor bekymret, «vi har jo gjort alle forberedelser og sendt ut innbydelser?»

Karl lo hjertelig og sa: «La dem bare komme, mor, – jeg vil bli så glad for å treffe dem alle sammen.»

Et pent selskap av bygdens beste ungdom hadde samlet seg den påfølgende kveld i dette hyggelige og rommelige hjem. Da de hadde spist aftensmat, ropte de alle på Karl og bad ham synge for dem, for alle visste at han var en ypperlig sanger og den selvskrevne leder i lek og moro.

Etter et øyeblikks pause reiste Karl seg mens en underlig sitring strømmet gjennom hans mandige skikkelse. Med en kraftig, betagende stemme sang han:

Jeg har en venn som elsker meg
Så høyt at han lot ofre seg
I korsets død på Golgata.
Mitt hjerte, syng: Halleluja!

Min Jesu kjærlighet så rik
Er lyset på min vandringssti,
Den skatt som gir meg fred og ro
Og driver sorgen fra mitt bo.

Jeg har en venn, en mektig venn,
Som troner hist i himmelen.
Han råder over alle land,
Ja høyder, daler, sjø og strand.

Et uttrykk av stum forbauselse la seg over alles ansikter da disse ord lød for deres ører. Tårer glinset i de flestes øyne da han kom til de siste strofer, og hans røst ble sterkere og inderligere. Disse ord gjorde et forunderlig inntrykk:

Halleluja, jeg har en venn,
Som fører meg til himmelen.
Han hele veien med meg går,
Og av hans hånd jeg kronen får.

Noen av gjestene reiste seg og forlot selskapet uten å si et ord; men de fleste ble tilbake. Til disse fortalte så Karl på en enkel og vinnende måte om sin omvendelse og sluttet med å si: «Dere vil vel ikke bli fornærmet på meg fordi jeg fortalte dette, vil dere vel? Sannheten er at jeg ikke kan la være, for mitt hjerte er fullt. Og jeg tenkte at det minste jeg kunne gjøre var å fortelle dere om min nyervervede skatt.»

Dette enkle vitnesbyrd om Kristi frelsende kraft ble velsignet av Herren til omvendelse for minst fem av selskapet den kvelden.

Neste kveld, som var søndag, talte Karl i skolehuset. Det var overfylt, for ryktet om Karls omvendelse og det forandrede juleprogram hadde bredt seg som ild i tørt gress, og alle var nyskjerrige etter å høre hva han hadde å si. Også den kvelden var det flere som gav seg over til Herren.

En vekkelse brøt ut i nabolaget, og mange kom over på Herrens side. Blant dem var Karls mor og søster, og det ble for dem den mest minnerike og gledelige jul i deres liv. De ville, som søsteren sa, prise Gud i evighet fordi hennes juleprogram ble forpurret.

Mor er for lenge siden gått hjem til himlen; men Maggie er ennå med og priser Gud for hans usigelige gave, og innbyr andre til å motta den.

Ja, slik går det når Jesus får lov å komme inn i huset og inn i hjertet. Det skjer en herlig forandring, og en glede begynner som aldri tar slutt.

Er denne glede din?

Av pastor C. T. Dyrnäss. Fra heftet «Den gamle organist og andre fortellinger», Luthersk Missionforenings Forlag, København 1939. Fra dansk ved JE.

L&E 38. årgang, nummer 10