Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Hans navn skal kalles Jesus

Hans navn skal kalles Jesus
Av Johan Wilhelm Forstmann (1706-1759)

Dette navn tilkommer ham fremfor alle. Der var nok også dem i det gamle testamentets tid som bar dette navn. Men det var ikke deres egentlige navn; de hadde det bare som forbilde på ham. De var bare frelsere her i tiden, de kunne i det høyeste bare frelse Guds folk fra deres jordiske fiender. Men vår frelser befrir oss fra synden, døden og djevelen. Derfor tilkommer han med rette dette navn.

Dette navn innbefatter i en sum alle andre navn. Nevn Jesus, så sier du samtidig Guds Sønn (Salme 2:7), Den sanne Gud (Rom 9:5 og 1Joh 5:20), Herren, vår rettferdighet (Jes. 23.6), Guds visdom (Ord 8:1), Ordet (Joh 1:1), Helten (1Mos 49:10), Menneskesønnen (Luk 9:22), Immanuel (Jes 7:14), er alle kongers Konge og alle herrers Herre (Åp 19:16), Livets høvding (Apg 3:15), herlighetens Herre (1Kor 2:8).
Kort sagt er alle hans navn innbefattet i dette ene, for da Jesus er en frelser, er han også alt det som dette navn innbefatter. Hans folk har i ham en tro fører, og erkjenner ham for hvert skritt som sin regent. For han oppfyller på oss sitt ord i Salme 32:8: «Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye.»

Han er en klippe, og den som står på ham, han står om alt annet forgår. Han er å sammenligne med en klok mann som bygde huset sitt på fjellgrunn (Matt 7:24)
Jesus er hjørnestenen som ligger til grunn for bygningen og holder den sammen (Jes 28:16).
Han er alle herrers Herre, som strider for sine, og seieren følger ham over alt. Han er livet. Uten ham består ingen ting. Han er veien hvor selv ikke dåren farer vill.
Hans Jesu- eller Frelsernavn er især kjært for hans folk. De kjenner det, har erfart betydningen av det, og vet at der er ikke frelse i noe annet.

Hans navn er en utgytt salve (Høys 1:3). Han er innviet ved sitt blod både i begynnelsen og slutten av sitt liv, og har beseglet Det nye testamentet med sin død. Han bærer dette navn til gode for alle arme syndere. Derfor må vi ikke søke flere mestere enn Jesus Kristus i den rette tro, og forlate oss på ham.
Den salighet som ligger i Jesu navn, er vunnet for alle mennesker, og blir også tilbudt til alle uten unntagelse.
Hans vitner priser dette navn i alle sine skrifter og taler: «Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.» (Apg 10:43). «Men dette er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.» (Joh 20:31)

Alle mennesker har rett til dette navn. Selv om den største forbryter kommer til Frelseren og sier: «Å du Guds Lam som bærer verdens synd, forbarm deg over meg! Tilgi meg mine synder!», så skal han få det han søker. Han trenger bare å anrope dette navn og si: «Hjelp meg for dette navns skyld!» Han blir da innen kort tid hjulpet og salig, for det krever testamentet. Det er en bønn som stemmer overens med Den nye pakt.
Da heter det snart: «Jeg vil gjøre det! Hvordan går det deg?»
«Å, det går ikke godt! Jeg ligger her i mitt blod!»
Da sier sjelens venn: «Min sønn, vær ved godt mot! Se til meg og tro, stå opp og gled deg, kle på deg og løp. Vær frimodig! Dine synder er forlatt!»
Denne bønn blir ikke avslått om så hele verden setter seg imot det!
Om også Satan vil forhindre det, så er Det allmektige vitne for den evige nådes testamente – Den gode Hellige Ånd – straks tilstede og tillater det ikke. Han bringer sjelen i besittelse og nytelse av det gode som testamentet inneholder.

Men vi må la vårt navn fare, for det er et forbannet navn.
Men for en salighet! – Så snart hans navn blir nevnt over oss, så blir straks vårt navn, det som er forbannet, glemt, og vi er Herrens velsignede.
«Og de skal kalles det hellige folk, Herrens gjenløste. (Jes 62:12) Vi beholder navnet som Guds barn for hans navns skyld.

Ved Ham hver saliggjøres må,
Ei annet navn er givet
I hvilket vi Guds nåde få
Og fred og håp til livet
Enn Guds Sønns Jesu Kristi navn
I Ham er salighetens havn,
Ham skje lov og pris og ære.

Fra boken «Fredens budskab eller vitnesbyrdet om Guds nådepagt i
Christo Jesu», Haderslev,1850. Til norsk ved SÅ.

L&E 39. årgang, nummer 2