Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Religiøsitet og liv i Gud

Religiøsitet og liv i Gud
Av Johannes Daasvand (1884-1955)



Det er et eneste spørsmål som jeg vil be den enkelte leser besvare innfor den allmektiges Guds åsyn:
Er du en frigjort lykkelig kristen?
Jeg spør ikke om du er religiøs, om du leser i Bibelen, ber til Gud, går til kirke og bedehus, eller om du går til nattverd, gir til misjonen og liknende.
Alt dette og mer til kan du gjøre og likevel ikke være en frigjort kristen.
Ja, du kan endog med alt dette ytre vesen, i ditt indre være en fiende av all sann, levende kristendom.
Det er nemlig ikke det samme å være religiøs som å være et frelst menneske.
«Av døpte vrimler stad og land, men hvor er troens brann?»
De fem dårlige jomfruer var religiøse, og likevel ble de utestengt fra bryllupssalen.
Nikodemus var en meget religiøs mann og allikevel fremmed for den nye fødsel.
Om kong Amasja står det i 2Krøn 25:2 at «han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke med helt hjerte.»
Det var hjertet som manglet.

En ting som karakteriserer et slikt religiøst, ikke frigjort menneske er ufølsomhet for sannheten.
Jeg husker så levende hva jeg for mange år siden leste om denne sjelstilstand av Pontoppidan.
Han sa blant annet: «Det finnes et bedrag, en mørkets makt som gjør sjelen rolig, hard, forstokket, så den intet føler eller erfarer, tar intet til seg, den bare tenker – forstår – taler.»
En gammel, varmhjertet troende kvinne i New York som heter «Sofie vaskekone», ble en gang gjort narr av fordi hun hadde stanset opp foran en statue og vitnet om Herren. (Hun ser nemlig meget dårlig. )
Hennes bemerkning til dem som holdt henne for narr var denne: «Jeg vil heller tale til en statue enn selv være en slik.»
Du skulle vel ikke være en slik «statue-kristen»?
Utenpå fager og fin, men innenfor; – et stenhjerte. –
Utenpå religiøs, – innenfor en djevel.

For flere år siden døde det en kvinne i Kristiania (Oslo). Hun hadde fra sin tidlige barndom vært med i det kristelige arbeid, – mer enn alminnelig iherdig for Guds rikes fremme; med i kvinneforeningen og søndagsskolen; en regelmessig kirkegjenger. I det hele et mønstermenneske.
Så ble hun syk.
Hennes venninner besøkte henne og leste og bad for henne. Alt syntes å være i skjønneste orden.
De kom regelmessig og trøstet henne.
En og annen av dem syntes nok at det var noe som manglet deres syke venninne, men alle ville de jo tro det beste.
Men det som særlig foruroliget dem, var hennes ufølsomhet overfor sannheten.
Siste dag kom.
De hadde lest og bedt som vanlig. En trykkende stillhet la seg over dem. Det var som stillheten før en orkan.
Så brøt det løs.
Den syke reiste seg.
Hun samlet sine siste krefter, slo ut med armene og ropte:
«Jeg har bedratt meg!»
Sank så tilbake og var død. –

*

Mange mennesker treller under sin egen religiøsitet.
De bærer sin religion.
Jeg kaller det med hensikt «religion», for kristendom i betydningen av frigjort liv i Gud er det ikke. –

Et særmerke ved sann, levende kristendom er at den bærer oss og ikke vi den!
Bærer du din «kristendom», eller bærer den deg?
Det var til en klasse religiøse strevende mennesker at Jesus sa disse store ord: «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri!»
Å, hvor det ord «virkelig fri» har en forunderlig dragende makt ved seg; – særlig med tanke på ham som sa dem. For det er ved hans blod og forsoning en synder kan bli frigjort og lykkelig. –

Fra heftet «Frigjørelse» av Johannes Daasvand, Trondhjem 1916. Denne artikkel er den første av en serie på tre. De neste to følger senere. Artikkelen er gitt en forsiktig språklig revisjon.

Hva vil det si å være virkelig fri?
Friheten i Kristus er det aller største et menneske kan oppnå i denne verden. Å bo i et fritt land, være en fri mann og være fri fra sykdom og økonomiske bekymringer, er for ingenting å regne mot å være en frigjort kristen!
Å være frigjort innebærer at:
Du er skyldfri!
Du er frikjent i aller høyesterett!
Du er ikke dømt til noen form for straff, dine mange synder til tross!
Du er ikke dømt til å betale noen form for erstatning eller oppreisning for dine mange synder.
Du er ikke pålagt verken straffearbeid eller plikter.
Du er erklært ren og rettferdig.
Du er tilkjent et prikkfritt liv, fullkomment til minste detalj.
Alt dette kan du takke en eneste person for: Jesus, han som døde i ditt sted!

L&E 39. årgang, nummer 2