Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

En tilflukt på nødens dag av Gunner Jensen

En tilflukt på nødens dag
av Gunner Jensen

Men jeg vil synge om din styrke, jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet. For du er blitt mitt vern og min tilflukt på nødens dag.

Sal 59:17


Nødens dag

David var i nød. Vi ser av salmens overskrift hva bakgrunnen for hans nød var. Han var forfulgt av kong Sauls folk. Salmen er skrevet, «da Saul sendte folk som voktet på huset for å drepe ham.» (v.1)
Vi ser av salmen hvordan David utøser sit hjerte for Herren. Men i v.17 sier han at han vil synge og juble.
Hvordan kan David synge og juble midt i alt det vanskelige som han opplever?
Det er ikke på grunn av noe hos ham selv. Nei, han vil synge og juble om Herren, om hans styrke og hans nåde, fordi Herren er hans tilflukt på nødens dag.

Jesus - den rette hjelpen
Det er godt og trygt som David å få ta sin tilflukt til Herren på nødens dag. Det gjorde disiplene i båten slik vi ser det i beretningen i Matteusevangeliet kap. 8. Det blev et voldsomt uvær ute på sjøen og bølgene slo inn over båten. Disiplene ble redde, men de gikk til Jesus i nøden. «Da gikk disiplene bort til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!» (Matt 8:25)
Jesus sier at deres tro var liten. Han kaller dem lite troende: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille.» (Matt 8:26)
Det var skrøpelig og svakt med disiplene, men de gikk til Jesus i nøden. De hadde ingen annen tilflukt enn Jesus. Deres tro var liten, men de hadde bruk for Jesus.

Den sanne tro kan være skrøpelig og svak, men det er en tro som trenger Jesus. Vantroen har derimot nok med seg selv og sin egen styrke; den stoler på sin egen rettferdighet. Vantroen regner med sig selv og alt den selv kan gjøre og hjelpe til med. Vantroen behøver ikke Jesus.
Men den sanne tro trenger Jesus, den tar sin tilflukt til Jesus! En slik tro er en Guds gave. Det er Guds Ånd som skaper og bevarer denne tro i en synders hjerte, – ved Ordet og sakramentene.

En fullbrakt frelse
Herren Jesus er fortsatt i dag den samme trofaste Frelser. Han er et vern og en tilflukt for et fattig og syndig menneske som er i nød på grunn av sin synd. Det er han fordi han har fullbrakt frelsen for oss. Skriften forkynner oss at han selv bar våre synder på sitt legeme opp på korsets tre (1Pet 2:24). Han tok på sig vår største nød, han tok på sig våre store synd og led straffen i vårt sted. «Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53:5)
Jesus betalte vår skyld med sitt eget blod da han døde på korset i vårt sted. Han har fullbrakt hele frelsen. Han vant os syndenes forlatelse ved sitt blod. «I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.» (Ef 1:7)
Det er på grunn av denne fullbrakte frelse at Jesus er et vern og en tilflukt for en fortapt synder som er i nød. Hans nåde er alt en fattig synder behøver. Han er et vern og en tilflukt på nødens dag.

På nødens dag må også du gå til Jesus. Hvor usselt og bedrøvelig det enn måtte være med deg og med ditt liv, så kan også du ta din tilflukt til Jesus! Du får lov å tro at Jesus bar også alle dine synder. Det skal ikke legges noe til det som Jesus har gjort!
Du behøver ikke forbedre deg først eller frembringe bestemte følelser eller store opplevelser. Du får lov å tro evangeliet nettopp slik som du er!
Du må lese slik det står og tro slik det står skrevet i Guds ord, at «Kristus døde for oss, mens vi ennå var syndere». (Rom 5:8). Dette gjelder deg som leser dette, og du får lov å tro dette uansett dine skiftende følelser. For det er dette – det som Jesus har fullbrakt – som er grunnen til din frelse, ikke dine skiftende erfaringer og følelser.
Bønn: «Takk, Herre Jesus, at du har fullbrakt alt også for meg. Takk for at din nåde og syndenes forlatelse også gjelder meg. Takk for at du er et vern og en tilflukt på nødens dag. Amen.»

L&E 39. årgang, nummer 3