Lov og Evangelium - Tidligere Artikler
For intet!
- Publisert lørdag 27. mars 2010 15:19
For
intet!
Av Hans Henrik Brix
For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.
Matt 10:8
Det
ligger oss mennesker i blodet at en må yte for å kunne
nyte. Og slik er og bør det også være i en rekke
menneskelige forhold. En kan ikke forvente ros hvis en er lat, og en
god eksamen og utdannelse får en ikke uten en solid innsats. Og
ingen arbeidsgiver er interessert i å ansette medarbeidere som
ikke er pålitelige og pliktoppfyllende. Arbeideren er sin lønn
verd, sier Skriften (1Tim 5:18), men det står også
skrevet at den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete (2Tess
3:10).
I Guds rike er det imidlertid annerledes, og det er
vår redning. For her er det ikke noe for noe, men alt for
intet.
Bibellærer Øivind Andersen sier det slik i
sin kommentar til Rom. 4,16-17: «Dette for intet er hele veien
kjennetegn på Guds kjærlighet til oss mennesker: For
intet skapte han verden. For intet fatter han sitt råd om å
frelse oss. For intet gav han oss sin sønn. For intet tilsier
han oss alt i evangeliet. For intet kommer han til å føre
den som tror frelst hjem til seg i det fullkomne Guds rike.
Alt er
for intet. Et menneske som vil ta imot Guds nåde for noe, får
ingenting. Den derimot som tar imot for intet, han får
alt!»
Det er dette vi kaller evangeliet, et gledelig
budskap fra Gud som sprenger alle våre forestillinger om rett
og rettferdighet. Intet menneske kan fullt ut fatte den grenseløse
kjærlighet Gud har til syndere. Det må åpenbares
for oss ved Guds Ånd for at vi kan gripe det i tillit til Jesus
som ofret livet sitt for vår skyld for å føre oss
tilbake til Gud, vår Skaper og Herre. For en glede å få
eie syndenes forlatelse, Helligåndens gave og det evige livs
håp for intet, gratis – av nåde!
Ja, alt
beror på «nåden i Guds hjerte som Jesus fram har
brakt». Det er ubegripelig at ikke vi kristne i høyere
grad tar evangeliet til hjertet og fryder oss over det!
Og
hvorfor gå til de mange forurensete åndelige kilder som
fallbys i dag når vi kan øse vann med glede av frelsens
kilder? (Jes 12:3)
Tenk å være utvalgt til frelse,
barnekår og evig liv hos Gud før verdens grunnvoll ble
lagt, – alene på grunn av Guds kjærlighet til oss i
Kristus! (Ef 1:3-5) «Å, Jesus, åpne du mitt øye,
så jeg kan se hvor rik jeg er!»
Gud har gitt oss
alt for intet, og for intet skal vi tjene andre mennesker med
evangeliet. Vi har fått det for intet, derfor skal vi ifølge
Jesu ord også gi det videre for intet.
Men hvem har ikke
erfart hvor vanskelig det er? Vi vil nemlig gjerne ha lønn for
vårt arbeid og strev i form av oppmuntrende ord og andre
synlige tegn på at tjenesten bærer frukt. Og i Guds ord
formanes vi virkelig til å oppmuntre og hedre hverandre også
med våre ord. Smiger skal vi selvsagt unngå, men et
vennlig ord i rette tid gleder hjertet og gir ny frimodighet.
Men
også her har Gud en lekse å lære oss, så vi
ikke blir avhengig av hvordan mennesker bedømmer oss. Det
avgjørende er jo da ikke om vi eier menneskers vennskap og
beundring, men om Gud har glede av oss. Det er ikke mennesker vi skal
frykte, men den levende Gud som vi skal stå til regnskap for på
dommens dag. Gud ønsker å være Gud for oss. Derfor
sier Luther med rette i sin forklaring til Det første bud at
vi skal frykte og elske Gud over alle ting og stole fullt og fast på
ham.
I Matt 25:14-30 hører vi om tre tjenere som skulle
forvalte ulike «beløp» (talenter). Han som «bare»
fikk én talent, fikk kritikk fordi han ikke satte pengene i
omløp så eieren kunne få sitt igjen med renter. De
to andre derimot fikk ros fordi de forvaltet sine talenter i troskap.
Begge fikk høre at de tross ulikt utgangspunkt, hadde vært
tro over lite. Derfor skulle de få gå inn til sin herres
glede.
Av denne beretning kan vi blant annet lære at isteden
for å sammenligne oss med andre som tilsynelatende har fått
en så mye rikere utrustning enn vi selv, skulle vi øve
oss i å være trofaste i vår tjeneste og tjene
Herren med det lys og den kraft han gir. (1Pet 4:11)
I samme
grad som vi drives av kjærlighet til Jesus som elsket oss
først, vil vi gi oss selv til han som ble fattig for vår
skyld, for at vi skulle bli rike ved hans fattigdom. (2Kor 8:9)
Da
blir kjærligheten til Herren drivkraften i vårt liv og
tjeneste. Da tvinger Kristi kjærlighet oss til å gi for
intet det som vi selv har fått for intet.
Slik var det for
apostelen Paulus. Jesus var hans liv og hans Herre. Derfor levde
Paulus sitt liv for ham uten å tenke på hvordan andre
bedømte ham. (1Kor 4:3-4) Han hadde én visjon og én
lidenskap: Å fullføre sitt liv og sin tjeneste for
Herren Jesus uansett hva det måtte koste ham!
Nei, hva
kan være større for en frelst synder enn som Paulus og
alle Herrens små og store tjenere å få være
med å vitne om Guds nådes evangelium? (Apg 20:24).
Vi
har fått det for intet, la oss derfor også gi det for
intet!
|