Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Publisert lørdag 27. mars 2010 15:19

For intet!
Av Hans Henrik Brix

For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.

Matt 10:8

Det ligger oss mennesker i blodet at en må yte for å kunne nyte. Og slik er og bør det også være i en rekke menneskelige forhold. En kan ikke forvente ros hvis en er lat, og en god eksamen og utdannelse får en ikke uten en solid innsats. Og ingen arbeidsgiver er interessert i å ansette medarbeidere som ikke er pålitelige og pliktoppfyllende. Arbeideren er sin lønn verd, sier Skriften (1Tim 5:18), men det står også skrevet at den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete (2Tess 3:10).

I Guds rike er det imidlertid annerledes, og det er vår redning. For her er det ikke noe for noe, men alt for intet.
Bibellærer Øivind Andersen sier det slik i sin kommentar til Rom. 4,16-17: «Dette for intet er hele veien kjennetegn på Guds kjærlighet til oss mennesker: For intet skapte han verden. For intet fatter han sitt råd om å frelse oss. For intet gav han oss sin sønn. For intet tilsier han oss alt i evangeliet. For intet kommer han til å føre den som tror frelst hjem til seg i det fullkomne Guds rike.
Alt er for intet. Et menneske som vil ta imot Guds nåde for noe, får ingenting. Den derimot som tar imot for intet, han får alt!»

Det er dette vi kaller evangeliet, et gledelig budskap fra Gud som sprenger alle våre forestillinger om rett og rettferdighet. Intet menneske kan fullt ut fatte den grenseløse kjærlighet Gud har til syndere. Det må åpenbares for oss ved Guds Ånd for at vi kan gripe det i tillit til Jesus som ofret livet sitt for vår skyld for å føre oss tilbake til Gud, vår Skaper og Herre. For en glede å få eie syndenes forlatelse, Helligåndens gave og det evige livs håp for intet, gratis – av nåde!

Ja, alt beror på «nåden i Guds hjerte som Jesus fram har brakt». Det er ubegripelig at ikke vi kristne i høyere grad tar evangeliet til hjertet og fryder oss over det!
Og hvorfor gå til de mange forurensete åndelige kilder som fallbys i dag når vi kan øse vann med glede av frelsens kilder? (Jes 12:3)
Tenk å være utvalgt til frelse, barnekår og evig liv hos Gud før verdens grunnvoll ble lagt, – alene på grunn av Guds kjærlighet til oss i Kristus! (Ef 1:3-5) «Å, Jesus, åpne du mitt øye, så jeg kan se hvor rik jeg er!»

Gud har gitt oss alt for intet, og for intet skal vi tjene andre mennesker med evangeliet. Vi har fått det for intet, derfor skal vi ifølge Jesu ord også gi det videre for intet.
Men hvem har ikke erfart hvor vanskelig det er? Vi vil nemlig gjerne ha lønn for vårt arbeid og strev i form av oppmuntrende ord og andre synlige tegn på at tjenesten bærer frukt. Og i Guds ord formanes vi virkelig til å oppmuntre og hedre hverandre også med våre ord. Smiger skal vi selvsagt unngå, men et vennlig ord i rette tid gleder hjertet og gir ny frimodighet.

Men også her har Gud en lekse å lære oss, så vi ikke blir avhengig av hvordan mennesker bedømmer oss. Det avgjørende er jo da ikke om vi eier menneskers vennskap og beundring, men om Gud har glede av oss. Det er ikke mennesker vi skal frykte, men den levende Gud som vi skal stå til regnskap for på dommens dag. Gud ønsker å være Gud for oss. Derfor sier Luther med rette i sin forklaring til Det første bud at vi skal frykte og elske Gud over alle ting og stole fullt og fast på ham.
I Matt 25:14-30 hører vi om tre tjenere som skulle forvalte ulike «beløp» (talenter). Han som «bare» fikk én talent, fikk kritikk fordi han ikke satte pengene i omløp så eieren kunne få sitt igjen med renter. De to andre derimot fikk ros fordi de forvaltet sine talenter i troskap. Begge fikk høre at de tross ulikt utgangspunkt, hadde vært tro over lite. Derfor skulle de få gå inn til sin herres glede.
Av denne beretning kan vi blant annet lære at isteden for å sammenligne oss med andre som tilsynelatende har fått en så mye rikere utrustning enn vi selv, skulle vi øve oss i å være trofaste i vår tjeneste og tjene Herren med det lys og den kraft han gir. (1Pet 4:11)

I samme grad som vi drives av kjærlighet til Jesus som elsket oss først, vil vi gi oss selv til han som ble fattig for vår skyld, for at vi skulle bli rike ved hans fattigdom. (2Kor 8:9)
Da blir kjærligheten til Herren drivkraften i vårt liv og tjeneste. Da tvinger Kristi kjærlighet oss til å gi for intet det som vi selv har fått for intet.
Slik var det for apostelen Paulus. Jesus var hans liv og hans Herre. Derfor levde Paulus sitt liv for ham uten å tenke på hvordan andre bedømte ham. (1Kor 4:3-4) Han hadde én visjon og én lidenskap: Å fullføre sitt liv og sin tjeneste for Herren Jesus uansett hva det måtte koste ham!

Nei, hva kan være større for en frelst synder enn som Paulus og alle Herrens små og store tjenere å få være med å vitne om Guds nådes evangelium? (Apg 20:24).
Vi har fått det for intet, la oss derfor også gi det for intet!

L&E 39. årgang, nummer 3