Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Sjelens frelse

Sjelens frelse
Av Sigbjørn Agnalt


For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning.

Matt 16:26-27


Korset


Jesus har talt om å følge ham. Ikke om å bli en disippel, men å være det, – leve livet med Jesus i hverdagen. Han har gjort klart at det betyr at vi må fornekte oss selv og ta vårt kors opp.
Å fornekte vil si å avstå fra – ikke ville ha noe å gjøre med – det som hører synden og djevelen til i vårt indre. Det er å forsake djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen – i oss selv!
Dette er ikke mulig for noe menneske om han ikke tar sitt kors opp. Dette vårt kors finner vi ikke hos oss selv, i forsakelse, selvdisiplin, lidelse eller noe slikt. Korset er ikke noe vi tar på oss, vi tar det opp. Dette er fordi korset ligger ferdig for oss i evangeliet. Vårt kors er Jesu kors. Jesus ble korsfestet og døde for våre synder. En er død for alle, leser vi i 1Kor 5:14. Og av det følger at – derfor er vi alle døde. Vi ble korsfestet og døde med Kristus, og derfor er vi avdøde fra synden. (Rom 6:2)
Her er vårt kors som er gitt oss i Jesus Kristus. Ved dette kors er det blitt et skille mellom en kristen og synden. Og ved dette kors er det skrevet et stort og urokkelig nei til synden og alt dens vesen i en kristens liv.

At du etter dine lyster Farer frem som du er van, Og deg dog ved Jesus trøster, Går i evighet ei an. Kjære hjerte ett av to: Enten nu i bønn og tro Syndens lyst bort fra deg vise, Eller og din sjel forlise. (Brorson, gml. sb nr. 157)

Vi hører ikke synden til, selv om synden fremdeles bor i oss. Det er ingen forskjell på det, – den er like sterk, like ond, like mye tilstede, det er ingen forskjell på syndens vesen eller mengde. Men nettopp derfor trenger vi dette kors som har satt skille mellom oss og synden, ved døden.
Å ta sitt kors opp er hver dag å regne med Jesu kors. På tross av all den synd vi kjenner i oss, og på tross av alle de fall vi vet om, så hører vi ikke synden til, men Jesus.
Jesu kors har satt skille i oss. Og derfor skal vi på nytt og på nytt vende om fra synden, si synden farvel, og følge Ham som vi nå med rette hører til, Jesus vår Herre!

Ondskapens fyrste meg frihet bød, Korset ble skillevei, Jeg er ved korset for verden død, verden er død for meg.

Herlige Kristus, ditt navn jeg bær, Følger din vei på jord, Vil meg til frelse ei vite her, Annet enn korsets ord.
(Santon, gml. sb nr. 211)

Vi er ikke bare korsfestet med Kristus, vi er også oppreist med ham. Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus. (Ef 2:6) Derfor er vi døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. (Rom 6:11)
Ved dette er det blitt skrevet et stort og urokkelig JA i våre liv, et ja til Jesus. Ham er det vi tilhører, i ham er det vi har vårt liv. Ham følger vi. Gjennom å lære ham å kjenne, vinner Jesus skikkelse i oss. Så får Han vokse og vi avta. Det er livet, det store og evige ja som vi skal få strekke oss etter gjennom hele vårt liv.
Men det nytter ikke å si ja både til verden og til Jesus, å vinne både verden og Jesus. Følgen av det er at vi fornekter Jesus.

Vinning og tap
Å vinne hele verden, handler om å få fortjeneste – lønn – ikke av Gud, men av verden.
En kristen har sitt gode i himmelen og sin lønn hos Gud. Han kan si med profeten Jesaja: Forgjeves har jeg arbeidet meg trett, og til ingen nytte har jeg fortært min kraft. Men min rett er likevel hos Herren, og min lønn er hos min Gud. (Jes 49:4)
Om alt vårt mislykkes får vi allikevel av Gud vår lønn, alt vi trenger i denne verden, både til ånd, sjel og legeme. Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus. (Fil 419) Dette regner vantroen for dårskap, den vil ha sin lønn her i verden. Den vil være rik i verden, klok i verden, ha makt i verden, ha syndige fornøyelser i verden, være lykkelig og vellykket i verden. Alt slikt som hører med til selvlivets selvberging.
Men Jesus stanser oss og spør: Hva gagner det? Hva vinning har vi av dette når sjelen tar skade, ja går tapt? Vinner vi verden, da mister vi vår sjel. Vi er som mennesker ikke bare legeme, men ånd, sjel og legeme. (1Tim 5:23)
I 2Kor 4:16 ff tales det om det ytre og det indre menneske. Apostelen gledet seg over at det indre menneske ble fornyet dag for dag, selv om det ytre menneske gikk til grunne på grunn av de trengsler han var utsatt for. Det er viktigere hvordan det går oss i det indre menneske, enn det ytre. For det synlige varer bare en kort stund, men det usynlige er evig. Den som tar skade på sin sjel mister seg selv, sitt liv og til sist det evige liv.

I 1Pet 211 leser vi: Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen.
Apostelen skriver til de troende at de er fremmede og utlendinger i denne verden. De har sitt hjem der oppe hvor Kristus sitter ved Faderens høyere hånd. (Kol 31) Der er den rette verden for en kristen, en verden verd å vinne! Og Paulus skriver søk det som er der oppe!
Det gjør vi ved å følge Jesus slik vi ovenfor har skrevet om, for han er den som er der oppe. Å følge ham er å leve gudfryktig. Da går det godt med vår sjel.

Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge. Hans sjel skal stadig ha det godt. Hans ætt skal arve landet. (Sal 25:12-13)
Den derimot som vinner verden, han kommer til å leve etter de kjødelige lyster som strider mot sjelen. Da tar sjelen skade, den går til grunne og vi taper vår sjel. Det kan vi se av det at Jesus spør : Hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?
Vår sjel er helt uerstattelig, det finnes ikke noe annet som kan settes isteden for den. Har vår sjel tatt skade, da har vi mistet det som er mer verd enn helse og lemmer, ja selve livet.

En dag skal vi alle stå ansikt til ansikt med Menneskesønnen, – når han kommer i sin Fars herlighet med sine engler. Da må vi møte alene, uten noen å gjemme oss bak. Da skal han gi enhver, hver enkelt for seg, igjen etter hans gjerning.
Hva er det han ser etter da? Sammenhengen forteller oss at det er vår sjel. For sjelen avspeiler hvordan vårt forhold til Jesus har vært. Har vi fornektet oss selv, tatt vårt kors opp og fulgt Jesus, så har han bevart og fornyet vår sjel så den er frisk og sunn. Har vi fornektet Jesus og fulgt oss selv, dvs kjødet, står vi der med en skadet sjel. Dette kan ingen lyve seg fra.
Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for. (Heb 4:13)

Hvordan går man dog og drømmer I en sådan viktig sak Og i sikkerhet forsømmer Nådens dyrebare dag! Det er tid å sanse vel Og å sørge for sin sjel. Det er tid å forekomme Herrens strenge vredes domme! (Brorson, gml. sb nr. 157)

I hellighet og ære
Det er bare én som kan sørge for vår sjel, det er Jesus. Derfor må vi være hos ham! Og den som vil være hos Jesus, må følge ham daglig, – følge ham ved å leve med ham i Ordet og bønnen, ved bedende å høre Ordet og ved hørende å be til ham som er der oppe hvor også vi hører hjemme.
Og som himmelborgere skal vi avstå fra de kjødelige lyster, og i all vår ferd jage etter å gjøre det gode, det som samsvarer med evangeliet.

Her er det mye som vi i dag trenger å våkne opp for. Vi skal i denne sammenheng se litt på noe av det Guds ord sier om det å leve rent på det seksuelle området, i motsetning til utukt, urenhet og syndig lidenskap.
Hver av dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud. (1Tess 44-5)
Apostelen taler om det å vinne seg en ektefelle. Det er mange spørsmål i tilknytning til dette, det skal vi la ligge i denne omgang og kun konsentrere oss om dette ene: Å vinne seg en ektefelle etter Guds ord, hvordan går det til?
Vi har en beretning om dette i 1Mos 24. Les dette kapitlet. Her er det mye godt å finne til veiledning, tukt og trøst, for den som ønsker å gjøre Guds vilje i dette.

Da Abraham var blitt gammel gir han sin tjener i oppdrag å finne en hustru til sin sønn Isak.
Det første Abraham gjør er å ta ham i ed på at han ikke skal ta en hustru til Isak av hedningefolket, men til mitt eget land og til min slekt skal du dra og hente en hustru til min sønn. En kristen skal heller ikke søke noe annet sted enn i sin egen slekt, det vil si blant Guds barn.
Da er det ikke hvilken kristelig tilhørighet de har som er det avgjørende, men deres forhold til Jesus. Når det er sagt, må vi tilføye at det nok er en ikke liten sammenheng mellom vårt forhold til Jesus og hvilken kristen tilhørighet vi har.

Tjeneren dro av sted og da han var kommet frem begynner han med å be: Å, Herre, du som er min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, ......

Slik skal vi og begynne, la i alle ting deres begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk (Fil 4.6) Alt fra ungdommens lengsler og drømmer, til forelskelse og gryende kjærlighet, det er bare én som skal få vite det, bare én å gå til og vise det for, bare én å søke: Han som alene er god, og som gir gode gaver til dem som ber ham!
Å be om å få en god ektefelle er ikke å be om for mye. Men der er en tid til å be i lønndom og vente. Kanhende synes vi ventetiden blir for lang, da må vi være tålmodige, og ikke ta saken i egene hender. Her er det mange prøver for troen, her må vi gang på gang fornekte oss selv, ta vårt kors opp og følge Jesus.
Om vi synder og faller må vi ikke bli værende i synden, men vende om til ham som leger dype sår og ennå gjør alle ting nye. Mens vi venter skal vi la all vår lengsel drive oss til Kristus. Å komme nærmere ham i kjennskap, kjærlighet og tro. Da blir denne vente og lengselstid til stor velsignelse for oss.
Abrahams tjener ba Gud om at nå må du lede og styre slik at jeg finner den rette. Han fikk de tegn han trengte, så han kunne være trygg og sikker på at han hadde funnet den rette.
Vi og får be på samme vis om alt vi trenger for å finne den rette.

Den rette, hvem er det? Vi leser i v.14 at tjeneren sier til Gud; la det da være henne du har utsett for din tjener Isak. Det var en Gud hadde utsett for Isak, henne var det tjeneren ba Gud føre til ham. Gud gjorde det.
Slik er Gud. Det er bedre å stole på ham enn seg selv, eller andre mennesker!
Den rette er også et spørsmål om kjærlighet. Gjensidig kjærlighet er en forutsetning for et ekteskap. Isak tok imot Rebekka som sin hustru, og han hadde henne kjær står det. Guds vilje er kjærlighet. Å vinne seg en ektefelle er å vinne i kjærlighet, – hjertets kjærlighet, ikke etter lystens begjær. Den som vinner seg en ektefelle ved kjærtegn, ved å beruse seg i kroppens «kjærlighet», han gjør som hedningene, de som ikke kjenner Gud. Kjærtegn hører ikke med i det å vinne seg en ektefelle, alt slikt må gjemmes bort så ikke det får styre. Skulle vel dine kilder strømme ut på gaten og dine bekker renne ut på torgene? (Ord 5:16) Det hører først med for de som ved Guds ledelse, i kjærlighet er vunnet for hverandre, og som er enige om å være hverandre tro resten av livet. I et slikt forhold hører også forsiktige kjærtegn hjemme. Men vel å merke slik at det først er i ekteskapet man lever sammen som ett kjød. (Ef 5:31) Da heter det i Ord 5:18: La din kilde være velsignet. Gled deg i din ungdoms hustru.

Når vi har tatt for oss dette er det ikke minst på grunn av den utvikling vi er vitne til i dag. Verden blir mer og mer verdsliggjort. Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. (Ef 4:18)
Vi opplever at barn og unge innleder flyktige kjæresteforhold hvor målet er å utforske og utprøve sine seksuelle drifter. Kvinner og menn byr seg frem ved å blottstille sin seksualitet og sine drifter. Skamløshet og utuktighet brer om seg som ild i tørt gras. Mer og mer dreier det meste seg om sex, begjær og drifter.
Som kristne lever vi midt oppe i dette. Hva gjør vi? Blir vi dratt med i den samme strøm av ugudelighet? Lar vi barna våre bli til rov, fordi vi ønsker å være snille? Tillater vi dem å ha kjærester fordi alle de andre har det? Gir vi dem eget rom med nøkkel når de kommer hjem med kjæreste? Da er vi ikke snille, for den som lever slik tar skade på sin sjel. Det er sjelemord vi er vitne til når synden utfolder seg slik i et menneskeliv. Å leve slik er å gjøre kjødets lyst til sjelens død.
Fly hor!, sier skriften. Søk istedet til Kristus, og følg ham i denne verden. Han er vår sjels rette hyrde og tilsynsmann!

La din nådes glans opprinne, Herre Jesus at jeg må Derved alltid veien finne Som jeg trygt kan vandre på! Vær min formann så jeg ei Kommer på den brede vei, La ditt fotspor vei meg vise Til jeg kan deg evig prise.
(Brorson, gml. sb nr. 157)

L&E 39. årgang, nummer 3