Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Vi står alltid i fare for å bli ført vill!

Vi står alltid i fare for å bli ført vill!
Av Immanuel Fuglsang

 

Som overskriften sier står vi – kristenheten –  i fare for å bli ført vill. Og slik har det faktisk vært til alle tider. Men av bibelsitatene nedenfor fremgår det tydelig at denne fare vil øke i styrke etter som dagene skrider frem. Hvor langt vi er kommet i det vi kaller «Guds tidshusholdning», vil jeg ikke på noen måte uttale meg skråsikkert om. Men uttrykket «de siste dager» vil sannsynligvis av de fleste kunne brukes om den tid vi lever i nå. Følgende bibelavsnitt gir oss i hvert fall stor grunn til ettertanke:

Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende? Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill. (Matt 24:3-5)

Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg.
Våk derfor! Kom i hu at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer. (Sagt av Paulus i Apg 20:29-31)

Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra. (2Tim 3:1-5)

Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste. (2Tim 4:1-5)

Advarende eksempler i Skriften
Vi skal her ta frem to situasjoner fra den første kristne menighet, på grunnlag av følgende utdrag fra to brev hvor apostelen Paulus kraftig advarer mot vranglærere:

Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne. Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse veldige apostlene på noe vis! (2Kor 11:3-5)

Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, skjønt det ikke finnes noe annet – det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet! Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet! (Gal 1:6-9)

Vi ser her at det allerede kort tid etter at disse to menigheter var grunnlagt, kom falske forkynnere. Vi kan jo ikke kalle dem annet når de «forkynner en annen Jesus», «de hadde en annen ånd» og «et annet evangelium». Det er svært alvorlig! For det er slett ikke et bibelsk evangelium når det er en annen Jesus enn ham som Paulus hadde forkynt. Så kunne de bruke Jesu navn aldri så mye i deres forkynnelse, – det endrer ikke noe ved den virkelige situasjon. Menighetene ville bli ført vill hvis de ikke brøt enhver forbindelse med slike vranglærere. Det er et kjennetegn ved vranglærere at de er finurlige som djevelen selv til å bruke Guds ord – eller rettere sagt misbruke det til å etterligne sannheten. Men i bunn og grunn er de løgnere, selv om de godt kan si mange riktige ting.

En konkret fare akkurat nå
Som en del av denne artikkelen ligger det meg på hjertet å nevne litt om hvordan jeg har møtt noen inntrykk fra den såkalte Willow-Creek-bevegelsen, som for tiden sprer seg til hele den kristne verden. Mange kristne har et oppriktig ønske om vekkelse og fornyelse og har av den grunn vært svært åpne for forkynnelsen i denne nye åndsstrømning. Jeg har derfor i løpet av de siste to år forsøkt å skaffe meg informasjon om denne retningen fra troverdige kilder. Av disse vil jeg nevne følgende:

  • Seks kassetter med foredrag fra en tverrkirkelig Willow-Creek konferanse i København i februar 2001. Denne konferansen hadde deltagelse av ca. 1100 representanter fra riktig mange kirkesamfunn og misjonsforeninger. Selv var jeg skeptisk på forhånd og valgte ikke å delta.

  •  To artikler med følgende titler: Hva er det spesielle ved forkynnelsen? Av Arne Helge Teigen i boken «Budskap 2000 – årsskrift fra Fjellhaug Misjonshøgskole» samt En artikkel om fenomenet Willow Creek i tidsskriftet «Evangelical Times», januar/februar 2001 av Martin Erdmann.


Jeg har videre hatt dyperegående brevveksling og telefonsamtaler med to personer som gjennom mer end 30 år har fremstått som kjente og respekterte åndelige veiledere i såvel Norge som Danmark. Både i tale skrift har disse menn formidlet åndelig hjelp og veiledning til stort gavn og oppbyggelse for mange mennesker.
 
Med bakgrunn i de anførte kilder er mine vurderinger og konklusjon vedrørende Willow Creek følgende:

A.    Willow Creek lider av svært alvorlige mangelsykdommer i sitt virke. I motsetning til Willow Creek kunne Paulus vitne slik for menighetens eldste i Efesus:  Jeg holdt ikke tilbake noe av det som kunne være til gagn for dere, men forkynte dere det og lærte dere det offentlig og i husene. Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus. (Apg 20:20-21) Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod. For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd. (Apg 20:26-27)
B.    Jeg kan ikke anbefale noen å delta i Willow Creek-arrangementer i form av tverrkirkelige konferanser eller lokale kurser under temaet «smittende tro», som for øvrig også er tittelen på en bok oversatt til dansk. Forfatteren er  Willow Creeks grunnlegger, pastor Bill Hybels.
C.    Etter et par års engasjement med å forsøke å belyse og vurdere Willow Creek er jeg nå kommet frem til følgende kjensgjerninger:

  • Bibelens lære om kvinnelige hyrder og lærere tilsidesettes helt bevisst

  • Der er en iøynefallende tillit til bruk av drama, lovsangsdans og en musikk som jeg ikke finner gagnlig til bruk i kristent arbeid.

Derfor mener jeg at påvirkningen fra Willow Creek er så farlig at jeg på det kraftigste må fraråde enhver tilslutning til denne åndsretning. Det gjelder både deltagelse i deres konferanser og bruk av kursmateriell og litteratur som har sin opprinnelse i Willow Creek- sammenhenger. I den forbindelse står følgende bibelord som en klar lykt for min fot og et klart lys på min sti, selv om de i sakens natur ikke er skrevet i nøyaktig samme situasjon, som den aktuelle med Willow Creek: 
Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? (1Kor 5:6)
Dere løp godt! Hvem hindret dere fra å være lydige mot sannheten? Denne overtalelsen kom ikke fra ham som kalte dere. En liten surdeig syrer hele deigen. Men jeg har den tillit til dere i Herren, at dere ikke vil mene noe annet. Men den som forvirrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er. (Gal 5:7-1)0

Hvordan skal vi forholde oss i denne situasjonen?
Her er det svært viktig at vi besinner oss på hva som er grunnlaget for vår kristne tro, og dermed for at vi kan være Guds barn. Igjen og igjen må vi bli minnet om hva Jesus har gjort i vårt sted for å redde oss fra fortapelsens gru. Ordet om korset (1Kor 1:18-31) og ordet om Den gode hyrde må aldri bli et overstått kapittel for en kristen. Og nettopp ved å lære Den gode hyrdes røst å kjenne i Bibelen kan vi også lære å avvise andre røster som vil ha oss med i sitt følge. Joh. 10:11-15 og 27-30 gir virkelig grunn til glede og frimodighet.

Hvordan skal vi så helt konkret innrette oss best mulig i vårt daglige liv for å unngå å bli ført vill?
Mange svar kunne gis. Jeg vil nøye meg med å anføre enda et bibelsitat. La oss følge denne gode oppfordring fra ham som vi bærer kristennavnet etter:

Vær på vakt, våk! For dere vet ikke når tiden er der. Det er likesom med en mann som drog utenlands. Han forlot sitt hus og overlot styret til sine tjenere og satte enhver til hans gjerning, og dørvokteren befalte han å våke. Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på kveld eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen – for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer! Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk! (Mark 13:33-37)

Ja, deg alene skje evig ære, O, Jesus, som oss kjøpte med ditt blod! Vår syndebyrde du ville bære, Det skyldbrev slette som var oss  imot.

Å hvilken lykke å deg tilhøre! Takk, takk at også jeg fikk være med! Din gode gjerning du selv fullføre, Til jeg står fri og frelst i evighet!

(Sb 131, v.7-8.)



L&E 39. årgang, nummer 4