Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Du er mannen!

Du er mannen!
Av evangelist Ubaldo Marca, Peru



Tekst: Salme 51

Jeg hilser dere i Jesu Kristi dyrebare navn. Til og med fjellene skjelver for Guds ord. Hvordan tar vi imot Guds ord? For meg er det vanskelig å formidle Ordet.

Bønn:

«Dyrebare Jesus, vi takker deg for ditt dyrebare blod som du lot ofre på korsets tre. Må din Hellige Ånd åpne våre tanker og ører, og må du velsigne ditt ord for den enkelte av oss. Amen.»



Syndens alvor

Kjære venner! Vårt kjød bærer med seg et frø i fra djevelen, og hensikten med det er at vi skal leve i synden og gå fortapt. Ingenting av alt vi måtte komme bort i kan sammenlignes med synden. Synden fører med seg konsekvenser, og disse må bæres resten av livet og i evigheten.

Først presenteres synden som spennende. Men med en gang du er falt i synden så fanger den deg. En sjel som blir fristet av synden, er som en stein på kanten av en skråning. Når steinen faller utfor kanten kommer den ut av kontroll. Overvinnes ikke fristelsen før en kommer ut i fallet, så går det galt.



Avkledd

I salme 51 klager David sin nød over synden. Hans fall var ikke offentlig kjent, og han prøvde å skjule det for Herren.

Synden startet i Davids hjerte, så drar den med seg både Batseba, Urias og barnet – sønn han fikk måtte dø.

Så kommer profeten Natan på besøk, og David blir «avkledd» med sin synd: «Du er mannen.»

Slik er det når loven kommer til ditt hjerte. Den avslører all din synd. Du står naken og barfor Gud.

Ingen kan sette tall på synden, og begynte vi å telle dem så ville vi aldri komme i mål. Men da synden ble levende for David ropte han: «Vær meg nådig Gud.»



Syndenes forlatelse er alltid av pur nåde og miskunnhet. David ville ikke rettferdiggjøre seg selv, og han nevner overhode ikke noe om sine gode gjerninger.

Det finnes overhode ikke noe godt som vi kan vise til hos Gud. David ber: «Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet! Utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet!» Sal 51:3



Vår syndeskyld er stor

Våre synder er som store blekkflekker som er tatovert inn i vår hud. Synden er som lån som stadig forrentes, – synd, på synd – slik er det med våre liv. Det David ber om er at synden blir utsletta, at hans konto blir slettet: «Utslett mine overtredelser, rens meg fra min synd!»



Ofte når vi står i gjeld, og saldoen øker – da har vi bare et ønske: At gjelda blir utsletta. Syndens konto vokser for hver dag. Vi ønsker å utslette våre overtredelser, men så er det ingenting å betale med. Likevel sier vi stolt: «Ja, jeg skal betale.»

Men ydmykheten roper til Herren: Utslett gjelda mi, jeg kan ikke betale den! Det eneste som står tilbake er at vi kommer til Jesus som en tigger og sier: «Vær meg nådig Gud.»



Når gjelden din blir utslettet, er det så deilig å få høre: «Du er fri! Gjelda di er betalt! Kontoen din er gjort opp!»

Dette kan ikke sammenlignes med noe annet, venner! Dette er den troendes glede. Din skyld er tilgitt, og din gjeld er betalt!



Rens meg fra min synd

Ytre sett kan en ikke se synda, men når lovens mikroskop komme inn over ditt liv, da blir det så skittent. Da får vi se hvor forferdelig synden er i Guds øyne. Ofte ser vi på en padde og syntes den ser stygg ut, men synden er mye styggere.



David ber om å bli renset i Kristi blod. Du trenger også du å bli vasket og tvettet i Jesu blod. «Rens meg fra min synd,» sier David, «rens meg så jeg blir helt ren!»



Når profeten Natan sier: «Din synd er deg forlatt» fikk David den største trøst. Når profeten sier: «Du er mannen,» så nektet ikke David.



Hvordan er det med oss? Vi er slik av naturen at vi nekter for synden – vi frykter mennesker. Men hva når vi står for Gud? Jo, da må vi bekjenne med David: «Mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg.» Sal 51:5



Guds øye ser alt

Hva kan vi kalle vårt i denne verden? Alt vi eier har vi jo på lån. Det vi virkelig kan kalle vårt er synda. Det er det eneste vi har rett til å kalle vårt. Synden din har du og den må du bære med deg i evigheters evigheter. Når denne grufulle sannhet går opp for deg, må du rope med David: «Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort...» Sal 51:6



David har fått se inn i synda si. Synden er brudd på Guds hellige lov. All synd er mot Gud. David sier: «Mot deg alene har jeg syndet.» David trodde han hadde holdt synden hemmelig, men Gud så den. Hvilken galskap dette er – å tro at vi kan synde i skjul!



Så står David der, avslørt og forsvarsløs foran Natan, Guds ords forkynner.

Guds øye ser alt! La oss passe oss for synda. Når vi synder så gjør vi det for Guds åsyn. «Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?» (Sal 139:7) Hvilke sted skulle vi finne for å kunne skjule oss for Gud? Hvor kan vi gjemme kjødets gjerninger?



Vi er skyldige etter vår natur!

«Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.» sier David. (Sal 51:7) David er skremt og føler seg knust. Han er nedslått av synda. Etter vår natur er vi syndige. Selve livskilden fra unnfangelsen er smittet. Vi tipper alltid over til synd. Mange mener at barnet er uten synd, men det er å fornekte arvesynden. Det er å tale Gud imot.



Det indre livet – hjertelivet

Gud er ikke interessert i det ytre, men i det indre, virkelige livet. Hadde dere kjent mitt indre liv så hadde dere blitt forskrekka. Det indre er så forferdelig, derfor er det så stor forskjell på utsiden og innsiden. Ytre sett kan vi nok være både vennlige og respekterte, men indre sett er vi skitne. Det er dette David er forskrekket over. Et menneske som står for den hellige Gud må bekjenne at han er både korrupt og løgnaktig i hjertets innerste.



Synda har gjort deg og meg urene slik de spedalske var blitt urene og kunne ikke ha med det hellige å gjøre. Alle disse som var urene måtte renses med en isopkvist med vann og blod. Denne renselsesmetode renset de urene, slik at de kunne delta i gudstjenesten igjen.



Problemet ditt er ikke at du er fattig, men at du er en synder. Frels meg! Slik roper synderen.



Jesu blod renser

Og så får vi lese i Bibelen at «Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» (1Joh 1:7)

Dette er så utrolig. Jesu blod renser deg! Bare Guds nåde kan gjenopprette din falne natur og gjøre deg ren.



Døder og gjør levende

«Nå ser dere hvem jeg er, og at det er ingen Gud foruten meg. Jeg døder og gjør levende. Jeg sårer, og jeg leger, og det er ingen som redder av min hånd.» 5M 32:39

Den samme Ånd som sårer ditt hjerte med loven, det er den samme Ånd som forbinder ditt hjerte. Det er evangeliet Den Hellige Ånd leger oss med, dette at synden er tilgitt.



En kristen kan ha vanskeligheter av forskjellig art, men den største glede er at synden er tilgitt. Min fattigdom er stor. Et menneske uten Jesus er et null, men har du Jesus da blir det tall foran og da blir det verdi. Derfor er all din verdi i Jesus. «Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner. I vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.» Sal 62:10



Menneske er ikke bare løgnaktig, men Ordet sier at det er mindre enn ingenting (spansk bibeltekst). Du er ingenting uten Kristus, men blir du ett med Kristus i dette tilfluktsrom som frelsen i Jesus er, ja da har du stor verdi.



Til Gud kan du ikke gi noe, tvert i mot – du må miste alt for å få alt. Alt fra nå og framover er det bare det Jesus har gjort som gjelder.



Når mannen i et ekteskap dør, kaller vi hans kone for enke og hans barn for foreldreløse. Men når et barn dør, har vi intet ord i språket vårt som beskriver gjenlevende foreldre. For en slk smerte er så stor at språket vårt ikke rommer den. Hvordan har det vært for Gud når Jesus døde? Han gav sin enbårne sønn i døden for deg. Jesus døde for dine synder, min venn.



Skjult i Jesu sår

«Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenestepike. Bre teppet ditt ut over din tjenestepike, for du er løser.» (Rut 3:9) Rut fikk kaste seg ned ved Boas føtter, og ble skjult under hans kappe. Må du kaste deg ned for Jesu føtter, så skal du bli skjult i hans sår og finne ro, trøst og fred.



«Når jeg kommer deg i hu på mitt leie, tenker jeg på deg gjennom nattevaktene. For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg.» (Sal 63:7-8) Sjelens hvile er søt under Jesu vingers skygge. I Kristus så har vi alt. Uten Kristus så har vi ingenting!



Mitt ønske for deg at du må få leve i nåden, dekket av Jesu fullkomne rettferdighet.



Fritt etter bibeltime på bibelkurs i Arequipa fredag 11. april. Oversatt og bearbeidet ved JE og DRL.

L&E 39. årgang, nummer 5