Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Jeg vil lete etter ham som min sjel elsker

Jeg vil lete etter ham som min sjel elsker
Av Olaf Klavenæs

På mitt leie lette jeg om natten etter ham som min sjel elsker. Jeg lette etter ham, men jeg fant ham ikke. Jeg vil stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene. Jeg vil lete etter ham som min sjel elsker. Jeg lette etter ham, men jeg fant ham ikke. Vekterne, som går omkring i byen, møtte meg. Har dere sett ham som min sjel elsker? Ikke før var jeg gått fra dem, så fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep fatt i ham, og jeg slipper ham ikke før jeg har ført ham til min mors hus, til hennes kammer som har født meg.

Høys 3:1-4



Bruden er Bibelens hedersbetegnelse på deg som er frelst. Brudens høyeste trang og ønske er å få være sammen med sin brudgom og pleie omgang med sin elskede, – Jesus.

I dette bibelavsnittet hører vi at bruden leter etter sin brudgom. Det var om natten, ja det var natt i hennes sjel. Hun var kommet i anfektelse og mørke.

Guds barn kjenner til dette. Verdens barn lever tilsynelatende så trygge og sikre. Asaf gir det til kjenne i Salme 73: «For de er fri for lidelser inntil sin død, og kroppen deres er velnært. (…) Jeg tenkte etter for å forstå dette. Det var en plage i mine øyne – inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på hvordan det går dem til slutt.» (v.4, 16-17)

Vi må gå inn i Guds helligdommer for å få lys over alle våre spørsmål. Der vil vi finne svarene. Vi har så lett for å lete etter Jesus på vårt leie, slik vi leste det i teksten ovenfor (v.1). Der finner vi ham ikke! Vi må lete på de rette steder!

«Si meg, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? Hvorfor skal jeg være som en tilsløret kvinne som går omkring ved dine venners hjorder? Vet du det ikke, du fagreste blant kvinner, så følg sauenes spor…» (Høys 1:7) Med andre ord, se på dem som har gått foran! Når vi ser på dem som har gått foran på himmelveien, ser vi at de gikk på trange veier, men de trange veier var en salig vei! Veien til himmelen er trang, men du hvor salig den er!

Gud opptukter oss for sitt rike. «Den som sparer sitt ris, hater sin sønn. Men den som elsker ham, tukter ham tidlig.» (Ord 13:24) Ja, Gud elsker, derfor tukter han. «For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av.» (Heb 12:6) Kong David vitner om dette i Salme 30:7-8: «Men jeg sa i min trygghet: Aldri i evighet skal jeg rokkes! Herre, i din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell. Du skjulte ditt åsyn, da ble jeg forferdet.» Det er til vårt eget beste at Herren fører oss ut i nød og lar oss leve med ubesvarte spørsmål. Ikke det at nøden gjør oss verdige til nåden, men den gjør oss trengende til den! Det er som en har sagt: «Botens smerte er nøkkelen til nådens forståelse.»

F. W. Krummacher sier det slik: «Når jeg ser inn i disse nådens skatter, kaller jeg meg en dåre som kan tro Gud så slett. Men når disse søte følelser er over, tenker jeg at nå har jeg vært alt for dristig til å tilegne meg nåden, og mellom disse to ting går jeg.»

Ja, slik er det også for meg! Jeg har så lett for å søke på mitt leie i stedet for å søke på Jesu leie.

Biskopen og salmedikteren Hans Adolf Brorson beskriver det slik:

Se hvor heftig døden ryster Livsens himmelsøte tre. Hit I bange! Hit og høster, Samler druene på kne. Gjemmer dem for eders hjerter, Nyter dem med troens munn. Det fordriver alle smerter Og gjør sjelen evig sunn.

Kommer I som føler heten Av Guds vredes tordensky! Her er vei å fly fra vreden, I Getsemane er ly. Her er paradis det annet, Røde tåreperlers flod, Purpursved og gråten blandet Lesker sjel og marg og blod.

Nu god natt all verdens eie, all din ro og overheng. I den annen Adams leie Fant min sjel sin brudeseng. Her hvor du din sved lot rinne Har jeg slaget opp mitt telt. Her jeg ganske visst vil vinne Hvor for meg du lå til felt.

Her viser Brorson oss hvor han søkte sin trøst. Det var i Jesu leie. Det var Jesus som gikk i striden for sin brud. I Salme 68:13 står det slik: «Hærkongene flykter, de flykter! Og hun som sitter hjemme, deler byttet.» Når det gjelder vår frelse, så er det Jesus som går i striden, du og jeg sitter hjemme. Men vi får dele byttet. Og tenk hvilket bytte! Hva har Jesus gitt oss? Han har gitt oss barnekår og arverett hos Gud.

Kristendom er en åpenbaring. Det er noe jeg får se! Jeg får se inn i Jesu fullbrakte verk og hvile meg der. Kristendom er hvile, sann hvile slik Fanny Crosby synger:

Nå kan jeg hvile fullkommen glad, Veien er banet inn til Guds stad, Hjertet er renset, skylden betalt, Selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Han er min glede, han er min sang, Ham vil jeg prise livsdagen lang. Ham skal jeg evig love hos Gud, Han er min brudgom, jeg er hans brud. (sb 119)

Snart kommer Jesus for å hente bruden hjem. Blir du med til himmelen? Det er det som er det store spørsmålet for hver enkelt av oss. Dette er det brennende alvor: Skal jeg bli med til himmelen?

«For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord.» (1Tess 4:15-18)

O, hvilken trøst! Så skal det komme en dag da bruden alltid skal få være med Herren, aldri mer lete etter brudgommen, men være evig forenet med ham i saligheten.

Ja, jeg må bede; gjør du meg rede Rede ved aften eller ved gry. Da når du henter bruden som venter Løft også meg med dine i sky!

L&E 39. årgang, nummer 7

Sist oppdatert: www.nll. no