Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Det er fullbrakt!

Det er fullbrakt!
Fritt etter talekassett av Fritz Larsen (1895-1968)

Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd.

Joh 19:30

I Heb 13:8 står det: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.»

Det betyr at Jesus Kristus er Gud i går, i dag og til evig tid. Og Jesus i sin person, som den oppstandne frelser, lever mellom oss samtidig med hvert menneske i hvert slektsledd. Og slik som han alltid er den samme Gud i sin person, i sin tjeneste og i sitt liv, så er også det han utførte det samme i går, i dag og til evig tid.

Det er en stor gave for oss at det verk Jesus Kristus har utført, aldri skal forandres!
Vi har lest et vers sammen, og vi vil stanse for tre ord i dette verset: Det er fullbrakt!
På grunnspråket er det bare ett ord: Tetelestai. Det er fullbrakt. Det er verdens viktigste ord!
Det er ikke bare det at det er fullbrakt, det er mer enn det! Det skal vi se nærmere på.

Hele Jesu oppgave var å føre Guds plan med mennesket frem til en endelig avslutning. Ordet fullende betyr ikke det samme når et menneske gjør en ting ferdig, og din og min livsoppgave svinner dessuten vekk. Men Skriftens ord betyr: Å føre en sak til målet, så det er i orden, så det aldri mer skal gjøres om.

«Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Joh 4:34) Jesus skulle føre Guds sak med menneskeslekten frem til målet, inntil Gud setter punktum og sier: Så er den sak i orden. Og Jesus sier: «Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre.» (Joh 17:4)

Det med Jesus er ikke det samme som med et menneske. Her har vi å gjøre med et menneske som samtidig er Gud, slik at det som fullføres gjennom Jesus, det har Gud fullført til full trygghet for deg og meg.

Vi leser i Luk 18:31: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.»
Nå er Jesus nær ved å føres frem til målet. For jødene var det knyttet forsoning til lidelser, – den som lider soner mens han lider.
Guds Lam ble gjort til synd for oss og skulle for alles blikk gjennomleve lidelsen slik at også jødene skulle fatte det som står i Heb 2:10: gjennom lidelser å fullende deres frelses høvding.
Jesus Kristus, Gud, måtte dø forbannelsens død på forbannelsens tre for vår forbannelses skyld.
Du skulle bøye ditt hode og ære Gud, han som døde for dine synder på forbannelsens tre til skam og spott.

Korsets tre
Korset er kalt forbannelsens tre. Med dette uttrykk forstod jødene to ting:
For det første en spiss pæl hvorpå man fester den som med sitt liv har gjort seg uverdig til å leve! For det andre det å lide døden under andres spott og skam under alle slags lidelser.

Ikke verdig til å leve, – det er ingen av oss som kan fatte hva forsoning er! Men Gud har sagt at ved Jesu Kristi død for oss er vår sak ført frem til det fullbrakt som betyr: At synden er dekket til, skaffet bort, fjernet og den skal aldri mer kommes i hu.

I 2Kor 5:19 leser vi at: «Gud i Kristus forlikte verden (kosmos) med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser.»
Mer fritt kan du ikke få det, og hvis du ikke tar imot det så fritt, blir du aldri frelst! Og hvis du vil ha det på en annen måte, får du ikke tak i Guds frelse.

Det er bare ett sted du er frelst, og det er i Guds fullbrakt. Jesus har forlikt deg med Gud og Gud tilregner deg ikke dine overtredelser!
Og sitter du her med din byrde som er tung, så skal du vite at han sier til deg nå: «Denne din byrde har jeg fjernet fra deg og lagt på min Sønn. Vær så god! Du er fri!»

Evangeliet er ikke betinget av deg, det beror på Guds eget fullbrakt. Hans verk er til å stole på. Tetelestai: Det er fullbrakt!
Ditt er fullbrakt!

Da den første norske predikant gjestet oss på Luthersk Missionsforenings Højskole i Hillerød, fikk jeg selv en eiendommelig opplevelse. Han talte nede i vår lille møtesal. Jeg var ikke med, jeg hadde en annen oppgave som jeg skulle passe, men jeg rev meg løs et par minutter og gikk ned. Jeg tenkte at jeg kanskje kunne fange et par ord som jeg kunne ta med meg. Jeg lukket døren litt på klem, og så sa han: «Og da ble Jesus ferdig med alt sitt det vil si: alt ditt!»
Takk sa jeg og lukket døren, og om det er noen som kan huske 100% av hva de har hørt av en prediken, så kan jeg huske den. Dette har fulgt meg hele livet, og har vært til stor velsignelse.

Alt er fullbyrdet for deg! Du kan være frimodig og trygg!
Dette fullbrakt er vår eneste billett til himmelen.

Dette er ikke lettkjøpt, ei heller for at vi skal leve lettkjøpt og overfladisk. Nei, når en får se inn i dette, skaper det den rette helliggjørelse. En vil ikke synde mot en slik Gud.

Hvordan komme inn i himmelen?
Vi leser om en røver som ble reddet, og når alt kommer til alt, så er vi røvere alle sammen. Det er ingen forskjell, sier Bibelen om oss.
Når det gjelder frelsen, så lyder det:
«Hør. Så skal din sjel leve!»
«Se der Guds Lam som bærer!»

Denne Jesus Kristus, som er ved Faderens høyre hånd, han er vår evige yppersteprest som alltid treder frem for oss!

For alle verdens mennesker er det fullbrakt! Jesus sier til ditt hjerte: «Jeg har ført det alt sammen frem til fullkommenhet og hver den som tror på meg skal eie alt det jeg har vunnet til dem.»

Bare Jesus kan gi deg et liv i fred og rettferdighet. På alle felter i ditt liv gjelder hans fullbrakt. Ved Faderens høyre hånd har du din beste venn, din yppersteprest, og han er i går i dag den samme, ja til evig tid.

Rart skal det bli når den dag får begynde,
Hvis jeg til døden blir tro,
Når jeg for evig skal slippe å synde
Og i Guds himmel få bo,
Når jeg for tronen med kronen skal prange
den jeg skal få av Guds hånd.
Da jeg ei mer skal være så bange
at det var svik i min ånd.

En gang skal endes mitt kors og min trengsel,
Når jeg av verden går ut.
Sjelen forløses fra legemets fengsel
Og får gå hjem til sin Gud.
Thi jeg i troen på Ordet tør håpe
Skjønt jeg ei føler og ser,
At jeg i Kristus blir frelst av blott nåde,
Kjære hva vil jeg da mer?

Utskrift fra talekassett. Bearbeidet og tilrettelagt av Olaf Klavenæs og Jon Espeland.

L&E 39. årgang, nummer 8

Sist oppdatert: www.nll. no