Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

MUSIKK BÆRER ÅNDSMAKT MED SEG (Del 2)

MUSIKK BÆRER ÅNDSMAKT MED SEG (Del 2)
Av Ingar Gangås



Første del av denne artikkelen sto i forrige nummer av «Lov og Evangelium»



Vi trenger å fokusere på det positive og byggende i en tid med verdsliggjøring og frafall. Å oppøve vår sans for god musikk er nødvendig. Salmeskatten fra tiden etter reformasjonen, folkemelodiene og de åndelige sangene fra Rosenius-vekkelsen, bare for å nevne noe, har betydd mye for tidligere generasjoner. La oss bruke dem flittig, slik at våre barn blir glade i dem. Når det gjelder det musikalske, må vi be fram musikkledere med åndsutrustning. Her var det nøye kontroll med sangerne, musikerne og deres ledere på Davids tid. (1Krøn 15:22 og 25:2-7) Han innsatte profeter til å undervise i sang og musikk. Det var ikke snakk om å overlate dette viktige oppdraget til tilfeldighetene. Her har vi mye å lære i vår tid, hvor mye av utglidningen skyldes at forsamlingene har gitt ansvaret til de unge selv.



Vår musikk forteller hvem vi er.

Ord er ikke bare lyd. Slik er heller ikke musikk bare toner. Våre ord uttrykker hvem vi er. Alle taler i samsvar med det de er og står for. Derfor sier Jesus i Matt 12:37: «For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt».

Slik er det også med musikken. Den avslører oss. Vår favorittmusikk forteller noe om hvem vi er, om vår tro, og om våre liv.



Kort historisk tilbakeblikk

Den dominerende musikkstil har endret seg mye gjennom tidene, men den virkelig store forandringen kom først på midten av 1900-tallet. Kortfattet og forenklet kan vi si at det allerede for de gamle grekere var slik at musikken og dens rytme måtte være til dannelse og opplæring. For dem var musikken en stor og edel kunstart. All musikk måtte være i balanse slik at rytmen ikke vekte spenninger som ikke ble ført til avspenning.



Seinere benyttet romerne mer rytme i musikken, og den ble mer verdslig preget etter hvert. Vi vet at hele det romerske imperium raste sammen i umoral og nytelse.



Middelalderen er kjent for gregoriansk sang uten rytme slik vi har. I stedet for tunge og lette slag benyttet de lange og korte toner. De hadde ikke takt med 1-2 eller 1-2-3. I stedet for tunge og lette toner brukte de lange eller korte.

Resultatet ble at musikken fløt, nærmest i fri flukt. Sangene tok hensyn til innpust og utpust hos utøverne. Vi taler gjerne om at de benyttet en fri rytme med spenning og avspenning.



Den rytmen som var vanlig fram til middelalderen var den latinske eller den kvantitative. Det er en fri og svevende rytme som alltid kommer i mål ved at den balanserer. Du venter ikke noe mer etterpå. Er musikkstykket ferdig, så er du i harmonisk ro.



Etter middelalderen utviklet den germanske rytme seg. Den består i tunge og lette toner. Rytmen ble mer mekanisk, metrisk, og appellerer gjerne mer til bevegelse av hender og føtter! Derfor kaller vi denne rytmen den funksjonelle. Denne musikken prøver å heve seg, men det blir ikke lange og luftige svev slik som i barokken tidligere. Men det er likevekt mellom spenning og avspenning fortsatt.



Romantikken ble på flere måter en reaksjon tilbake til de gamle verdier. Musikken ble mer oppløftet og drømmende, men kan likevel ikke måle eg med det som en gang var.



Svært forenklet kan vi si at forskjellen på den latinske og den germanske rytmen er at den første svever og er vendt mot det himmelske, mens den germanske er mer jordvendt og hvilende her nede.

Men avslører ikke dette en endring i livssyn? Jo, utvilsomt. Filosofien ble etter hvert at man ikke trengte å bekymre seg stort for framtiden. La oss leve livet i dag!

Fram til tiden omkring middelalderen var folk i sterkere grad opptatt av de evige verdier, mens en etter hvert fikk mer og mer appetitt på livet her i verden.



Vi skal merke oss spesielt at all musikk som er nevnt til nå består av enten lange og korte, eller av tunge og lette toner, spenninger og avspenninger som kommer i mål på en eller annen måte. Når musikken er avsluttet, så er tilhøreren i balanse.



Dagens moderne musikk er ganske annerledes oppbygd. Analyserer vi den, oppdager vi noe fundamentalt nytt og annerledes. Tar vi for oss jazz, blues, beat (slag) og rock and roll (rugge og rulle), så ser vi til vår store overraskelse at all denne musikken mangler balanse. Den bygger seg opp til et klimaks, gjerne med mange gjentagelser. Til slutt bare opphører den, eller man skrur på knappen (rent teknisk) slik at musikken forsvinner ut bakdøren.

Men da har ikke musikken kommet til noe opphør, og den vil fortsette å synge inne i oss. Det fører til at tilhørerne må hjelpe til med avspenningen. Utløsningen på det hele blir da enten at man setter i gang å klappe, eller man forsetter å synge videre på det som mangler. En går gjerne i lengre tid og nynner om og om igjen på den samme strofen.



Mye av dagens musikk er i opprør. Utøverne svinger og vugger i takt med rytmen. Disse rytmiske svingningene oppstår ved små endringer i fremføringens grunnmønster, rytmeforskyvninger, eller på annen bevisst måte. Vi kan kanskje si at det blir som en protest imot grunnrytmen.



Fruktene av den moderne musikken

Er det mulig å se noen frukter av disse nye musikkformene?

Den som er villig til å se sannheten i øynene, må vel innrømme at noe må være fundamentalt galt i vår tid. Tidligere pekte vi på at musikken avslører våre holdninger. Kan det sies om vår tid? Hvordan er den rådende filosofi i dag? Nå heter det: «La oss feste og more oss så mye vi bare orker, for i morgen dør vi!» Derfor svinger og egger dagens musikk til dans og utskeielse, eller den appellerer til vold og ødeleggelse.



Hedenskap og avgudsdyrkelse

Denne «nye» musikken oppsto i hedenskapet og avgudsdyrkelsen. Gjennom grupper som The Rolling Stones og The Beatles begynte farsotten å bre seg. Med blanding av musikk fra stammereligioner i Afrika, forlystelseskulturen fra Sørstatene i USA og indisk meditasjon (medlemmene av The Beatles) samt bruk av narkotika og et voldsomt opprør mot det etablerte samfunn og dets normer (kristendommen), kom denne bølgen til å forplante seg meget raskt. I dag er det nærmest umulig å komme til med kritikk av denne musikken. Den har omtrent enerett og monopol i skole, i samfunnet ellers, forretninger, arbeidsplasser, radio og TV, avisomtaler, ja langt inn i de kristnes kirker og forsamlinger.



Hva er det som skjer?

Jeg er ikke i tvil. Det nærmer seg slutten på denne tids husholdning. Satan raser og gjør et siste opprør. Snart kommer Jesus igjen.



Rockemusikk og satandyrkelse

Nå har vi fått flere grupper som står fram og bekjenner at de er satanister. Ikke alle vil vedkjenne seg at de er det! Black-metal og heavy-metal musikk selges som aldri før. Men du skal være klar over at du flørter ikke lenge med Satan før det blir slutt på leken! Denne musikken er farlig. Den ødelegger sjelene, og høster inn for Satan, slik det sto på et CD-cover. «Destroys minds and reaps souls» (ødelegger sinn og høster inn sjeler) var advarselen på etiketten.



Men søtladne ballader av gruppen The Beatles og The Rolling Stones må vi da vel etter hvert kunne aksepteres, spør noen. Er du klar over hva de synger? To av de mest kjente slagerne heter: «Symphaty for the Devil» (Sympati med djevelen) og «Our Satanic Majesty» (Vår sataniske majestet).



En advarsel

Bibelen advarer oss mot å leke med djevelen, og den formaner oss til å leve og vandre i lyset. Mangeårig lærer ved Fjellhaug Bibel og Misjonsskole i Oslo, Øivind Andersen sa da vi gikk der: «Jeg må si om meget av den musikk som man i dag vil ha og holder på å få inn i Guds rikes arbeid: Den er som en femtekolonne fra sjelefienden! Den undergraver i virkeligheten vårt arbeid. Den fører inn en ånd som ikke er av Gud, – for det er ånd i all musikk. Man kan ikke lovprise Herren med musikk som kommer fra hjerter som ikke kjenner ham, musikk som egentlig er beregnet på å tilfredsstille det sanselige, det erotiske, ja, rent ut det seksuelle. Det kan ganske enkelt ikke brukes til å fremme Guds rike.»



Under kristennavnet

Her må det også advares mot såkalte kristne artister og grupper som vil trenge inn i Guds menighet med sin gift. Det betyr at vi må ta for oss hvordan musikken deres er oppbygd, hva de står for, hvilke holdninger de har, hvilket liv de lever, og hvilke tekster de skriver. Kommende generasjoner må advares med konkrete eksempler på artister vi ikke ønsker de skal lytte til. Det vil kreve mye av oss, for da må vi vite hva vi snakker om. I tillegg må vi rekne med reaksjoner, for det er ikke godt for noen å innrømme at deres store idoler må vrakes.

Eksempelvis må det sies at Bjørn Eidsvåg er uegnet i kristen sammenheng. Da han var på turne i Nord-Norge for noen år siden kom han i klammeri med resepsjonsvakten på hotellet der han bodde. Det viste seg at årsaken var mangel på alkohol! En av platene hans bærer tittelen «På leit». Det er nettopp det som er saken. Han er åndelig blind. Og hvordan kan en blind lede en blind? De vil begge falle i grøften. En annen plate heter «Vertigo». Det skal sikkert være en kjekk variant av «omvendt», men han skjønner ikke selv at han har avslørt sitt ståsted, for «vertigo» betyr pervers, utenom det vanlige, stikk imot det normale. Det normale og det beste for et menneske er at det kjenner Jesus og vandrer på hans vei. Eidsvåg bekjenner altså at han går på en annen vei!



Skal de unge forstå hva vi mener må vi altså våge å konkretisere. Det er ikke populært, men det er høyst nødvendig å gjøre dette i kjærlighet til sannheten. I den senere tid har Oslo Gospel Choir blitt nærmest stuerent i kristne heimer. Deres musikk kan stå som eksempel på hvor skoen trykker. Flere av deres ledere godtar homofili. Deres eggende rytmer kles i en ny drakt ved at det benyttes symfonikere, som også står med et bein i den klassiske musikktradisjon. Slik føres mange bak lyset.



Konklusjon

Det finnes i realiteten bare to musikksyn. Du kan ikke innta et mellomstandpunkt. Enten mener du at all musikk er nøytral, og da må du i prinsippet godta alt. Eller du kan velge å tro at musikken bærer åndsmakter med seg, enten på godt eller ondt. Da må du være villig til kamp. Hvilken vei vil du gå?



Til hjelp på veien vil jeg gi deg noen gode råd:

Les, hør og grunn på Guds Ord

Gi akt på dine åndelige veiledere

Fyll deg med det som er godt (gjelder også musikk)

Be om visdom til å skjelne rett

Se på fruktene



Jesus sier: «Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.» (Matt 7:15-17)

L&E 39. årgang, nummer 10

Sist oppdatert: www.nll. no