Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Vis kjærlighet!

Vis kjærlighet!
Av Hans-Henrik Brix

La kjærligheten være uten hykleri! Avsky det onde, hold fast ved det gode. Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre! Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen! Kom de hellige til hjelp i deres nød. Legg vinn på gjestfrihet! Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke! Gled dere med de glade, og gråt med de gråtende! Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke! Gjengjeld ikke noen ondt med ondt! Legg vinn på det som godt er for alle menneskers øyne! Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere! Hevn dere ikke selv, mine kjære, men gi rom for vreden. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. Om din fiende er sulten, så gi ham å ete. Om han er tørst, så gi ham å drikke. For når du gjør det, samler du glødende kull på hans hode. La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.

Rom 12:9-21

Kjærligheten nevnes først i dette formaningsavsnitt, for uten den er alt forgjeves. Intet er større eller viktigere enn kjærlighet, og all ekte kjærlighet er født av Gud. Den er Guds verk og kommer fra hans hjerte. «La alt hos dere skje i kjærlighet,» formaner Paulus menigheten i Korint. (1Kor 16:13) «Elsk Gud og din neste som deg selv!» er gjennomgangstonen i hele Bibelen Kristen kjærlighet er noe annet og mer enn varme følelser. Kjærlighet er mer et spørsmål om å vise omsorg, godhet og trofasthet mot sin neste. Men den involverer også våre følelser, for Paulus taler om varmhjertet broderkjærlighet i v.10. Kjærligheten skal være uten hykleri, den skal altså være ekte og komme innenfra, fra vårt hjerte. Den skal være uhyklet og oppriktig. Apostelen Peter sier det slik: «Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av et rent hjerte.» (1Pet 1:22)

Oppriktig broderkjærlighet forutsetter at vi har renset våre sjeler i lydighet mot sannheten, sier Peter. For bare den som selv har fått syndenes forlatelse og gleder seg over det, kan elske sin broder av hjertet. Vi får altså her en påminnelse om å vise varmhjertet, oppriktig og inderlig kjærlighet mot våre medkristne.

Rosenius nevner i et andaktsstykke over v.10 at grunntekstens ord for varmhjertet går mye dypere enn det ordet som er brukt på norsk. Det er et ord som brukes om en fars og mors inderlige kjærlighet til barna sine, og om den kjærlighet naturlige brødre har til hverandre. Og nå sier apostelen her at en slik inderlig kjærlighet, og en slik hjertelig medfølelse, bør alle kristne ha til hverandre. Her dømmes den kalde og stive holdningen mange som vil være kristne møter sine brødre i nåden med. Selv om de ikke tenker og taler ondt om dem, så omgås de heller ikke med dem i denne inderlige, varme kjærligheten. De overlater dem til seg selv, som noen som ikke vedkommer dem, og et slikt forhold er jo vidt forskjellig fra den rette broderkjærlighet.

Er det slik vi er mot hverandre som kristne? Det er alvorlig dersom ikke vi kristne elsker hverandre. For den som ikke elsker sin bror, er ikke av Gud, sier Johannes, som i sitt første brev understreker at kjærligheten til brødrene er et tegn på at vi eier livet med Gud, at vi er gått over fra døden til livet. Hater vi en kristen bror eller søster, er det et vitnesbyrd om at vi enten ikke er Guds barn, eller at vi står i fare for å miste barnekåret hos Gud pga. et uforsonlig sinn. Broderkjærligheten skal også vise seg i vårt forhold til den bror og søster vi ikke umiddelbart liker eller er enig med. For det er ingen kunst å elske de sympatiske og våre meningsfeller.

Skal broderkjærligheten få plass i vårt hjerte og fellesskap, må vi avlegge all konkurranseånd, maktsyke, lyst til tom ære og personlig vinning. Lysten til å ville være stor og helst størst, må bekjennes som synd. Får kjødets storhetstrang lov å utfolde seg, blir resultatet uenighet, misunnelse, partivesen og maktkamper, som det går an å skjule for mennesker under en from fasade, men ikke for Gud. Han lar seg ikke lure, men gjennomskuer vårt skuespill og våre egoistiske motiver.

«Nei, men jeg er ikke opptatt av min egen ære,» sier vi. Men det er nettopp det vi er. Vi vil gjerne være store i egne og andres øyne. Derfor tåler vi dårlig å bli oversett. Da fristes vi til å bekjempe hverandre i stedet for å være medarbeidere på hverandres glede. Kappes om å hedre hverandre, sier Paulus. Det står ikke, som en tidligere kollega spøkefullt sa: «Hedres om å kappe hverandre!» – altså: bekjempe hverandre av all makt. Denne formaningen betyr at en er ivrig etter å vise andre hjertelig oppmerksomhet og omsorg. Ydmykhet og tjenersinn skal prege oss etter Jesu forbilde: «Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv.» (Fil 2:3). Hva er det som gjør det så vanskelig for oss å akte hverandre høyere enn oss selv? Jo, det er ærgjerrighet og lyst til tom ære, sier Paulus. Så lenge vi drives av kjødelige motiver, kan vi ikke elske og akte hverandre så høyt som vi bør ifølge Guds ord. Derfor er det viktig at vi daglig bekjenner våre urene motiver, lyster, ord og handlinger som synd for Herren, så vi kan få tilgivelse og han kan få virke Åndens frukt i vårt liv, også varmhjertet og oppriktig kjærlighet til våre nådesøsken.

Jesus har kjøpt oss fri fra å følge vår egoistiske og æresyke natur. Derfor skal vi ikke se på våre medkristne som fiender og konkurrenter, men som brødre og søstre som har den samme Frelser, den samme arv og den samme Far i himmelen. Vi er alle lemmer på Kristi legeme, og vi har samme verdi på tross av ulike oppgaver og utrustning. Derfor skal vi sørge når ett lem lider, og glede oss når ett lem blir hedret. Vi hører jo sammen, derfor skal alle lemmene ha samme omsorg for hverandre (1Kor 12:25-26). «Gled dere med de glade, og gråt med de gråtende,» sier Paulus her i v. 16. Vis omsorg og engasjement, vil apostelen si, og vær et medmenneske for din bror eller søster.

La oss derfor øve oss i å hedre hverandre både i ord og gjerning, og glede oss når det går andre godt, og de får positiv omtale. Ja, la oss være med å verne om andres gode navn og rykte med våre ord. Det hører med til kjærlighetens vesen at en prøver å skjule og unnskylde nestens feil og mangler. Kjærligheten skjuler en mengde synder, sier Guds ord. (1Pet 4:8) I Ef 4:32 får vi følgende formaning: «Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus.»

Hvordan tilgir Gud? Det gjør han ved å utslette vår synd for sin egen skyld, og dermed er den borte for alltid. Slik skal også vi øve oss i å skjule og tilgi andres synd mot oss.

L&E 40. årgang, nummer 4