Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Du tok bort min syndeskyld

Du tok bort min syndeskyld
Av Celso Valdiglesias, Peru

Da jeg tidde, ble mine ben borttært, idet jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens tørke. Sela. Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! – Og du tok bort min syndeskyld. Sela.

Sal 32:3-5

David forsøkte en tid å skjule sin synd både for Gud og mennesker, og prøvde å glemme det han hadde gjort. Men Gud hadde lagt samvittigheten inn i David, som i oss alle.

Det er en stor fare for et menneske å gå på akkord med sin samvittighet. Det kan føre et menneske inn i en tilstand hvor synden blir det normale, og samvittigheten blir uvirksom.

Men en troende som har fått sin synd tilgitt, kan ikke leve i synd. For samvittigheten anklager ham.

Slik var det for David, og han vitner om at situasjonen ble uutholdelig. Han kjente Herrens tunge dom over seg på grunn av sin synd. Han står under Guds vredes dom. Hans livssaft svant som i sommerens tørke.

Slik drev Guds dom i samvittigheten David til bekjennelse, til et oppgjør med Gud.

Våre synder kan nok være skjult for våre medmennesker. Men Herren ser dem. Hans lys lyser opp de innerste mørke kroker i ditt skjulte menneske. Han ser alt!

Vårt hjerte er langt borte fra Gud. Det henger ved synden etter selve sin natur. Vi gjør og handler etter som det faller vårt naturlige hjerte inn. Men en dag skal vi stå for Gud og gjøre regnskap for ham!

David ble knust under sin syndebyrde. Den skilte ham fra Gud. Han så at han var fortapt, og at han ved døden ville gå evig fortapt.

Men David fikk bekjenne sin synd i nådetiden. Han fikk ta imot Kristi forlatelse for all synd. Han fant frelsen i Jesus. Han – en morder og horkarl – fikk liv og salighet hos Jesus.

Å bli frelst betyr ikke å bli syndfri. Nei, vi bærer hver dag med oss vår syndige natur, – men hver dag får vi også leve i syndenes forlatelse. Hos Jesus eier vi liv og håp. Vi får leve i lyset med vår syndige natur, og nåden er ny hver eneste dag.

Jesus blir vårt eneste håp, og vår daglige bønn blir: «Se i nåde til meg, Herre Jesus! – og la mitt øye alltid være festet på deg!»

Fritt ved JE etter Celso Valdiglesias
ved morgenandakt på kontoret i Arequipa
2/12-2003.

L&E 40. årgang, nummer 5