Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Så langt som øst er fra vest

Så langt som øst er fra vest
Av evangelist Ubaldo Marca

Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.

Sal 103:12-13

Her minner Herren oss om to uforanderlige ting som alltid står fast.
For det første at øst og vest er to størrelser som aldri kan forenes og alltid er uendelig langt fra hverandre. De kan aldri noensinne møtes!
For det andre at en naturlig far elsker sine barn. Selv om de er ulydige og oppsetsige forbarmer farshjertet seg over sine små og gir dem mat, klær og omsorg.

Tema i denne teksten er vår synd! Du som kjenner på syndenød i ditt hjerte forstår at denne teksten handler om at Gud sendte sin Sønn for å dø for dine synder.

Og dine synder ble tatt bort, – langt bort! Ingen kan peke på dem og si: Der er de!
Nei, for de er virkelig tatt bort!
Vi er blitt Guds barn, tilgitt for Jesu skyld! Og barnekåret er et virkelig barnekår og Herren forbarmer seg virkelig over sine barn.

Og barna frykter ham, står det!
Men barnets frykt er ikke lenger frykten for straffen, men det er det vi kaller gudsfrykt, frykten for å gjøre vår skaper imot, for å synde mot ham som tar seg av sine kjære barn.

Men når det gjelder vår synd sier Skriften klart at Gud skal kaste alle våre synder i havets dyp. (Mika 7:19)
Her er synderens trøst, – at Kristus har båret mine synder og tatt dem bort, – langt bort! Og ingen kan lenger anklage meg for mine synder, – de er virkelig tatt bort i Kristus!

Vi mistet Guds billede i syndefallet, men vi har fått det mangfoldig igjen i Kristus. For han er Guds sanne billede.

Dette har vi fått aldeles uforskyldt. Det er en stor nåde og et stort takkeemne!
I Jesus har Gud gjort alt for oss,– det står ingenting tilbake!

Fritt ved JE etter Ubaldo Marca ved
morgenandakt på kontoret i Arequipa
1/12-2003.

L&E 40. årgang, nummer 5