Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Alt hører Herren til! (Del I)

Alt hører Herren til! (Del I)
Tale av Kristian Fagerli 2. oktober under Bibelhelg på Solgry.


Når vi reiser med Guds ord, er det en fare for at vi reiser rundt med boksmat. Guds ord er nytt, og Guds ord er levende. Vi kan skrive en preken, og så tar vi den med på talerstolen. Så blir det liksom ikke ferskvare, men det blir boksmat vi tar fram for tilhørerne.


Du som ber for dem som reiser med Guds ord. Du må først og fremst be om at vi må få leve i Ordet, så Ordet får tale til vårt eget hjerte. Vi må ha vår trøst der, og vi må ha vår frimodighet og glede der. Da bli det vi bærer fram et vitnesbyrd - nytt og friskt. Da får Ånden dogge på Ordet. Da merker folk at dette var en god klang og en god smak.


«Når Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller fram i dalene og på fjellene, et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning, et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du ikke skal mangle noe, et land hvor steinene er jern, og hvor du kan hogge ut kobber av fjellene, og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg, da vokt deg for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger deg i dag. Når du kan ete og blir mett og bygger gode hus og bor i dem, og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes – vokt deg at du da ikke opphøyer deg i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset.» (5M 8:7-14)


Havesyken ribber

Vi lever i ei underlig tid. Sammenligner du 2004 med 1904, så er det mange ting som er snudd helt på hodet. Jeg må si at jeg er mektig imponert over dere eldre som følgjer med i tida. Jeg er selv 46 år, og jeg følger meg akterutseilt. Tida har gått fra meg, føler jeg. Jeg henger ikke med.


Det er så mye som er forskjellig, bare på disse årene siden jeg var gutt og ungdom. Det har vært en veldig velstandsøkning over mange tiår. Vi lever i en tid som er abnorm(som avviker fra det normale) i forbruk og i havesyke. Det var en eldre forkynner hjemme i Trøndelag, han er død nå. Han sa at han ikke trodde det var noen enkeltfaktor som hadde ribbet Guds folk for så mye velsignelse som nettopp havesyke og materialisme.


Det vil ikke si at fattigdom og knapphet på ressurser nødvendigvis fører til Gudsfrykt, langt derifra. Det var også Moses veldig klar over da han talte til folket her. Det var nettopp ikke det som skjedde i ørkenen, da de manglet mat og vann. Det førte ikke til gudshengivenhet og gudsfrykt.


Nei, det egget dem til knurr og tvil. Likevel sier Moses her: - Når du kommer inn i landet, og all din eiendom økes, og du bor i gode hus. Ditt storfe og ditt småfe øker, da vokt deg at du ikke glemmer din Gud.


- Sjel du har nok for mange år

Det var det som skjedde med den rike bonden i Lukas 12. Han sa: - Sjel, du har nok for mange år. Et, drikk og vær glad. Legg merke til at han sier: - Sjel, slå deg til ro! Det var altså en uro i hans sjel. Så brukte han nettopp den materielle velstanden og tryggheten til å dempe uroen i sjelen.


Se deg omkring: Du er trygg! Løa er full! Du har nok! Ro deg ned! Du greier deg uten Gud! Vokt deg da når velstanden øker, sier Moses, så du ikke glemmer din Gud.


Slik er kjødet, og slik er menneskene, at vi går dit vårt hjerte går. Hjertet vårt går dit skatten vår er. Så er vi skapt slik at hjerte så fort henger seg ved den materielle rikdom og den materielle velstand. Så roer hjerte seg der, og så er skatten vår her. Så låses vi der, og så glemmer vi Gud.


«Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse.» (1Tim 6:9)


Du for noen sterke ord. Ikke bare rikdommen altså, men den som vil bli rik føres langs denne veien og mot denne undergangen. Pengekjærligheten er en rot til alt ondt. «I sin lyst etter penger har noen faret vill fra troen og har gjennomboret seg selv med mange piner. Men du Guds menneske, fly unna alt dette.» Altså – fly unna pengekjærheten. For den fører ikke noe godt sted.


Bibelen er full av eksempel på slike som nettopp ikke tok disse advarslene alvorlig, og som ble fanget i sykdommen etter å ville ha, i sykdommen etter å eie, i pengekjærligheten.


Alle var opptatt

Vi husker på de som var innbudt til bryllup. En var opptatt av forretning. En var opptatt med sine okser. En var opptatt med sin åker. Så takket de nei, for hjertet var et annet sted. De kom seg ikke løs.


Vi leser om Akan i Josvas bok(Josva 7). Krigsbyttet fra Jeriko skulle ødelegges, men det står at Akan . Han så en prektig babylonsk kappe, gull og sølv. Hjertet ble tatt av dette begjæret. Så grov han hull i teltet, og gjemte det der.


Vi hørte om Ananias og Safira i formiddag. Vil leser om Judas som var kasserer, og som begynte å ta av pungen. Til slutt hadde pengekjærligheten fått slik makt i hjerte og sinn at han gikk til Jesu fiender og spurte: - Hva vil dere gi meg, dersom jeg forråder han til dere. Du ser nesten dollartegnene i øynene hans: - Hva vil dere gi ?


Han var villig til å selge sin Jesus. «I sin lyst etter penger har noen faret vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner.»

Rikdommens bedrag

Vi hører om den rike yngling som hadde trang etter å høre Jesus til. Jesus sier til han: «Gå og selg alt det du har, og gi det til de fattige. Kom så og følg meg! Så skal du få en skatt i himmelen.» Han ble stilt på valg. Jesu kniv hadde gått rett inn til hjertet. Han kjente stikket! Han visste hva som var rett, men han var bundet i sin havesyke. Han greide ikke å rive seg løs.


Så gikk han bedrøvet bort. Jesus sprang ikke etter ham og slo av på kravet. Jesus lot ham gå! Kanskje ble han frelst senere, men Bibelen sier ingen ting om det.


Vi leser om Demas i 2. Tim 4.10 der det står at han fikk den nåværende verden kjær. Det er makt i dette, og det er forførelse i det.

I lignelsen om de fire slag sædejord står det i Matt 13:22: «Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.» Rikdommens bedrag. Hørte du det? Det er et bedrag i rikdommen.


Hva er et bedrag? Det er et løfte som ikke blir innfridd. Er det ikke nettopp det som er i reklamen i dag? - Skaff deg dette, og du blir glad, lykkelig, pen, du får venner, du lykkes osv.


Rikdommen lover, og lover, og lover. Bare du kommer deg dit, vil du bli fornøyd. - Jeg skal ikke bli som Røkke eller andre millionærer, sier du kanskje. Men kommer jeg meg dit, så skal jeg roe meg, sier du.


- På det nivået skal jeg bli glad. Så kommer du til det nivået, men du blir ikke glad. Nye løfter blir gitt. Du må litt lenger, du må litt høyere. Ser du det? Det er rikdommens bedrag.


Du får aldri nok

Du blir aldri ferdig etter den veien. Det står i Pred 5:9 «Den som elsker penger, blir ikke mett av penger. Og den som elsker rikdom, får aldri nok. Også det er tomhet.» Hørte du det? Du blir aldri mett av penger. Den som elsker rikdom får aldri nok.


Har du noen gang prøvd å drikke saltvann? Du drikker, og du drikker. Men du blir aldri utørst, fordi du får en slik saltkonsentrasjon i kroppsvæsken og blodet at du må ha mer, mer, mer. Du blir ikke mett. Det er rikdommens bedrag.


Det er som å gå i fjellet. Du ser en topp og du tenker – å om jeg hadde vårt på den toppen, Det må vel være toppen? Jeg ser jo ikke noen annen topp som er høyere. Så går du dit, men hva ser du? Du ser en ny topp. Du når ikke fram. Du får aldri nok. Slik er rikdommens bedrag.


Få rike blir frelst

Bibelen kaller dette en sykdom etter å ha. Bibelen kaller det en kortvarig nytelse. Det er ikke en varig tilfredsstillelse. Du må ha stadig sterkere dose. Du må stadig ha et nytt mål.

Du spør kanskje: Er det synd å være rik? Nei, jeg tror ikke det, men det er farlig å være rik.


Vi i Norge har egentlig vunnet i lotto alle sammen. Ikke sammenlign deg med gjennomsnittet i Norge. Det er et abnormt(utenom det vanlig) nivå i Norge. Luksus har det alltid vært, i alle årtusen. Men at hele folket praktisk har en så høy levestandard, det er første generasjon.


Alle her i salen er rike. Jeg sier det til meg selv, og jeg sier det til dere. Det er farlig å være rik. I Matt 19:23 sier Jesus til disiplene sine: «Sannelig sier jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.» Det er ikke umulig for en rik å komme inn i Guds rike, men det er vanskelig.


Så fortsetter Jesus og sier: «Atter sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike.» Kan en kamel gå gjennom en nåløye? Ja, det kan den, men det må et Guds under til.


Kan en rik bli frelst? Ja, men det må et stort Guds under til, for han lever farlig. Vi er satt i en farlig situasjon ved den rikdommen som er i samfunnet vårt.


Jeg ble kjent med en dame i Dusavika. Hun er nesten 80 år gammel nå. I 30-årene vokste hun opp i et hjem med elleve barn, og hun fortalte hvordan de hadde spinket og spart. Hvordan de hadde snudd på hver «skilling». Hvordan de sydde klær av melposer.


Så kom vekkelsen til Dusavika, og så sa hun: - Det var få rike som kom med!

Det sank i meg. Det er få rike som kommer med. Hva skal vi gjøre da? Når det gjelder dette emnet så skal vi stille det inn under overskriften for denne bibelhelgen og få be: Tal Herre!


Alt hører Herren til

Gud sier noe om rikdommen, og hvilke forhold vi skal ha til den. Vi skal nå se på noe av det Bibelen sier om dette. «Jorden hører Herren til – og alt det som fyller den, verden og de som bor der.» (Sal 24:1) Hvem sin klokke er dette? Sier jeg dette er min klokke, så har jeg stållet den, fordi den hører Herren til.


Hvem eier dette pianoet ? Hvem eier de bilene som står utenfor husveggene her på Solgry? Herren er den rettmessige eier av alt, for det er han som har skapt alt. ALT hører Herren til!



Fortsettelse i neste nummer.

Artikkelen i sin helhet er lagt ut på www.josafat.no

L&E 40. årgang, nummer 8