Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Stjernen i Østen

Stjernen i Østen
Av Per Bergene Holm


Gud i himmelen er historiens Herre, og han er den som styrer stjernene og planetene i sine baner, han er skapningens Herre. Nebukadnesar gjorde i sin tid profeten Daniel til herre over landskapet Babylon og til øverste leder for alle Babels vismenn, deriblant kaldeerne (Dan 2:48; 5:11). Gud ga også Daniel en rekke syner om hva som skulle skje, ikke minst om Messias og opprettelsen av Guds rike. Og det er all grunn til å tro at Daniel kunngjorde disse synene, ikke bare for sitt eget folk, men også for alle Babels vismenn.


Stjernen ledet vise menn

Blant disse hedenske vise tok man vare på det lyset Gud hadde gitt dem, om det var gjennom Daniel eller på annen måte. Når de vise menn første gang fikk se denne stjernen, ga de seg på vei for å tilbe gudesønnen som hadde blitt født som jødenes konge. De slo seg ikke til ro med å konstatere det de hadde fått se, men de måtte oppsøke og tilbe Guds Sønn de trodde var blitt født. Derfor dro de ut på en lang reise, den samme vei som Abraham i sin tid la ut på, i pakt med det lys Gud hadde gitt dem.

Jerusalem ligger bare noen få kilometer nord for Betlehem, og det var naturlig å spørre etter jødenes nye kongesønn i kong Herodes den stores palass. Og der bærer de fram sitt ærend.


Hans egne tok ikke imot

Herodes den store var meget maktsyk. Han sørget for å ta livet av hele den makkabeiske kongeætten, medregnet ti av sine hustruer og flere av sine sønner, som før hans død begynte å gjøre seg tanker om å overta tronen. Makkabeerættens yppersteprester tok han også livet av. I sin sykelige mistenksomhet tok han livet av alle som han mente kunne true hans makt.

Herodes ble forferdet. Han forstod inderlig godt at det var Messias vismennene talte om. Hvordan skulle det nå gå med hans kongeverdighet?

Hele Jerusalem ble forferdet. Tenk, de fikk høre dette veldige budskapet som de hadde ventet på i århundrer, om Messias, kongen som skulle komme og bli født. Men de fylles ikke av takk og lovprisning over Guds frelse, men blir redde for det Herodes nå kan finne på. Her gjelder det framfor alt å være varsomme og passe seg for å komme under Herodes’ vrede. Og så blir de værende i Jerusalem, ingen gir seg på vei sammen med vismennene. De kjente Guds ord, de forstod hva som hadde hendt i Betlehem, men de gikk ikke dit. «Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke i mot ham». Når det kom til stykket, var det ikke så om å gjøre.

Så samler kong Herodes alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spør dem ut om hvor Messias skulle bli født. De skriftlærde og yppersteprestene hadde ingenting til overs for Herodes. Han levde et liv i utskeielser og umoral, var idumeer og ingen virkelig jøde. Han hadde heller ikke noen respekt for jødenes tro og gudsdyrkelse, selv om han gjorde templet i Jerusalem til et praktfullt byggverk. De skriftlærde og yppersteprestene er nok ikke i tvil om hvorfor Herodes spør om hvor Messias skulle bli født. Det er ikke for å bøye seg for Messias og tilbe ham, men det er for å rydde nok en mulig tronarving av veien.


Onde planer mot Jesus

Enda sentrum i deres forkynnelse og undervisning var Messias og hans komme, og de daglig gransket i Skriftene og hadde rede på alt som sto skrevet om Messias og hans komme, gikk ingen av disse til Betlehem for å tilbe barnet. Nei, de ble rolig i Jerusalem. De ga til og med den morderiske Herodes beskjed om hvor Messias skulle bli født, slik at han kunne rydde ham av veien. Kaldt og forretningsmessig leser de opp fra Skriften ordet om Ham, høvdingen som skal utgå av Juda og være hyrde for Israel. Selv løftet de ikke en finger for å hindre Herodes i hans planer. De tok ikke et skritt mot Betlehem, verken for å tilbe Messias eller for å advare barnet og dets foreldre. Hvorfor? De hadde alt i orden uten Messias, det var ingen nød!

Herodes kaller hemmelig vismennene til seg. Vismennene kjenner ikke til Herodes og hans maktlyst, så de kan ikke uten videre forstå at han spiller skuespill for dem. Herodes spør dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Han vil ha rede på hvor gammelt barnet nå er. Og det er ut fra disse opplysningene han siden tar livet av alle guttebarn i Betlehem som var to år eller yngre.


Troens lys

Når vismennene kommer ut av Jerusalem, får de igjen se stjernen. Da ble de «over all måte glade». Hvilken kontrast! I Jerusalem hadde Herodes, folket, yppersteprestene og de skriftlærde hele Skriftens herlige lys over profetiene om Messias og hans veldige frelse. Men der skapte ikke Ordet annet enn forferdelse og likegyldighet, ingen ga seg på vei til Betlehem i glede og takk.

Disse hedenske vismenn, som bare har lys fra en stjerne på himmelen, ser Guds inngripen, Guds frelse. Stjernen leder dem til Betlehem og til huset der Jesus er. Og når de finner barnet, blir de overmåte glade. Da faller de ned i tro og tilber ham som Gud. De bærer fram gaver som er verdig en konge, ja gudesønn: Gull, røkelse og myrra. Tross at deres lys var lite, en stjerne på himmelen, fant de ved opplysning av det større lys, det profetiske ord, sin Herre og Frelser. De tok ikke anstøt av de fattigslige omgivelsene, av det ringe Betlehem, en uanselig mor, og et lite hus i en landsby utenfor hovedstadens og palassenes prakt. Ved å holde seg til det lys Gud hadde gitt dem, tro det, og vandre etter det, ga Gud dem økt lys under vandringen. De fikk gå fra lys til lys.

Måtte vi ligne dem! Det viktigste er ikke hvor stort lys du har, men om du er tro mot det lyset du har. Det lyset Gud har gitt deg er ikke gitt til spekulasjon, ikke til å drøfting, diskusjon, prat eller teoretisk behandling. Nei, det er gitt deg for at du skal følge det, skritt for skritt. Gjør du det, vil du også finne Messias, det kan du være sikker på. For Lyset leder aldri vill. Vismennene fulgte en kort stund sin fornuft og sine tanker, og da havnet de i Jerusalem, i kongens palass. Der fikk de høre hva Ordet sa, og vandringen kunne fortsette. Slik fant de Messias, og trodde. Deres rettledere gikk imidlertid ikke. Tenk å peke på veien for andre, men ikke gå den selv!


Vandre i lyset

Denne beretningen er ikke bare en fortelling om noen vismenn, om kong Herodes, og noen mennesker i Jerusalem. Det er noe som angår deg og meg, og vårt forhold til det lys Gud har gitt oss.

Hva har du gjort med dette lyset? Har du tatt imot det? Har du vandret etter det? Om du skulle være så langt borte fra alt som heter Gud og kristendom som disse hedenske vismenn, midt i det dypeste mørke og det dypeste hedenskap: Innrett deg etter Guds ord, følg det, og det skal lede deg til Frelseren. Han lot seg sende av Gud til jorden fordi han gjerne ville bli din Frelser.

Hva menes med å innrette seg etter Guds ord? Jo, det er å vandre etter det som Ordet sier. Guds lov og bud er alvorlig ment. Du skal ta det bokstavelig, og gjøre etter det. Da først vil du erfare at det er et lys som leder deg. Så sett i gang! For det er bare den som virkelig setter inn på å gjøre det som Gud sier i sitt ord som ledes til Kristus.

Ordet vil føre deg ut av alle de kunstige lys som du omgir deg med, ut i natten så du får se hvilket mørke du er i, og hvor ute av stand du er til å finne både mål og vei. Og bare der kan du i sannhet bli oppmerksom på lyset fra evangeliet og få erfare vismennenes store glede over stjernen på himmelen. «Hvem blant dere frykter Herren og hører på hans tjeners røst? Når han vandrer i mørke, og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud» (Jes 50:10)!


Sann trøst og glede

Da har du ingen annen redning, intet annet håp, du må til Frelseren, og finner ingen ro før du har funnet ham. Er det slik med deg?

Eller sitter du sikker og trygg i det opplyste Jerusalem, sammen med de skriftlærde og yppersteprestene og folket? Du er så nære Betlehem at du kunne spasere dit når som helst. Du vasser i Guds ord og har stort lys over det. Du vet veien til Betlehem, du vet hvor Messias er, og du kan fortelle om det til andre, men selv går du ikke dit. Du bryr deg ikke om å gå til Betlehem for å finne Jesus. For du har aldri brydd deg om å gjøre etter Guds ord, aldri tatt ordet til deg personlig. Du har nøyd deg med å lære det teoretisk. Du har din trøst i det du vet, i din kunnskap. Det er ditt lys. Du har det alt i munnen, i bekjennelsen, i kunnskapen, men det har ikke beveget deg en tomme. Og enda Jesus er deg så nær, har du aldri funnet ham. Ditt hjerte har aldri blitt grepet av vismennenes store glede. For du kjenner heller ikke deres nød, du kjenner ikke deres lengsel. Din synd er bare teori, din nød er bare teori. Og slik er det også med din Messias. Han er også bare teori, ingen levende Frelser, ikke din sanne trøst og glede. Du har aldri møtt ham og aldri kjent ham. Det er vel ikke slik med deg?





Stjernen ledet vise menn

til den Herre Kristus hen.

Vi har òg en ledestjerne,

og når vi den følger gjerne

kommer vi til Jesus Krist.


Denne stjerne lys og mild,

som kan aldri lede vill,

er hans guddoms ord, det klare,

som han lot oss åpenbare

til å lyse for vår fot.

(Sb. nr. 618, v. 4+5)


L&E 41. årgang, nummer 10