Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Bli en Jesu sjelevinner!

Bli en Jesu sjelevinner!
Av Vladimir Mozer


Evangelisten over alle gjennom alle tider ble født om lag 10 km fra Jerusalem – Jesus Kristus. Gud selv kom i menneskers skikkelse og var lik oss i alle ting, men uten synd.

Hvorfor kom han til jord for å lide korsets død? Jesus svarer selv og sier: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». (Joh 3:16) Jesus var Guds egen misjonær og sjelevinner som kom for å forkynne Guds kjærlighet til oss.

Jesu misjonsgjerning var av kort varighet, og var begrenset til et lite geografisk område. Jesu budskap hadde sitt utspring i dette at Gud ble menneske. Han er «Ordet» som ble kjød, og han kunne sagt: «Jeg er Guds Sønn. Jeg er den evige Gud. Jeg befaler deg å tro». I stedet brukte han Ordet, og det er nok for sjelevinnere i dag også.

Mennesket trenger intet annet budskap enn synd og nåde, loven og evangeliet. En evangelists våpen er Ordet alene. Jesus var evangelist, han var nidkjær, og han brant etter å nå nye. Derfor bør vi studere nøye hvordan han gikk frem. Jesus var Guds Sønn, og vi kan ikke gjøre tingene nøyaktig på samme måten som han gjorde det, men vi kan lære av han i sjelevinnerarbeidet.


Se der Guds Lam!

Da Johannes døperen så Jesus komme til seg for å bli døpt, sier han: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd». Vi leser om Andreas som hørte budskapet, og som fant sin bror, Simon. Med begeistring bryter han ut: «Vi har funnet Messias»! Dette er også vårt kall. Vi skulle peke på Jesus som menneskets frelser. «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt».

En dag ser Jesus Natanael og sier: «Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i». (Joh 1:47) Natanael var uten tvil langt fra fullkommen, men Jesus så hans oppriktighet, og han snakket med ham om det. Det åpnet muligheten til å snakke om åndelige ting, og det resulterte i at Natanael sa til Jesus: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge»! (Joh 1:49)


Følg meg – jeg vil gjøre

Når Jesus møtte mennesker legger vi merke til at har tar frem deres positive egenskaper. Og når han får kontakt, snakker han om deres sjelstilstand innfor Gud.

Da Jesus kalte sine disipler, sa han til dem: «Følg meg, og jeg vil gjøre dere til menneskefiskere». Resultatet var at de straks forlot sine garn og fulgte ham. Da de gikk videre, så de brødrene Jakob og Johannes sitte sammen med faren Sebedeus i båten og reparere garn. Jesus kalte på dem, og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham. (Mat 4:19-22)

Jesus sendte dem ut i tjenesten med ordene: «Se, jeg sender dere som får blant ulver. Vær da kloke som slanger og enfoldige som duer». (Mat 10:16) Deres kall var å gå ut «og gjøre alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende»! (Mat 28,19-20)

Jesus understreket hvordan dette skulle skje: «Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette». (Luk 24:46-48)

De fikk gå med samme fullmakt som Jesus selv: «Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere. Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd! Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt». (Joh 20:21-23)


Jesus som sjelesørger

Samtalen mellom Jesus og den samaritanske kvinnen (Joh 4) er et av de beste bibelske eksempler fra Jesu arbeid med sjelene. Historien starter der Jesus stiller et naturlig spørsmål: «Gi meg å drikke». Så fortsetter han samtalen med å vekke åndelige behov, og avslutter med å åpenbare seg som Messias. Han leder kvinnen til å tro på ham som Messias, som hennes frelser.

Ved å spørre om drikke, gav han denne kvinnen en mulighet til å gjøre ham en tjeneste. Østlig gjestfrihet gjør at hun ikke unnlater seg det, og Jesus bygget en bro mellom seg og den samaritanske kvinnen. Han fikk henne interessert. Hun ønsket å lytte til ham. Fra å starte med helt enkle ting, førte han samtalen inn på åndelige spørsmål. Jesus sa til henne: «Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann»!

På samme tid innlot han seg ikke på en religiøs stridsdiskusjon om hvor det var best å tilbe. En ikke-troende vil alltid ha et feil utgangspunkt i en slik samtale. I stedet for å diskutere, avslørte Jesus henne som en skyldner innfor loven. Jesus sa til henne: «Gå og rop på din mann». Kvinnen svarte at hun ikke hadde noen mann. «Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant».

Han ga henne også et kort svar på spørsmålet om stedet hvor en skal tilbe, idet han sier: «Den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha».

Til slutt åpenbarer han seg selv for henne som Frelseren, ved at han forkynner evangeliet for henne. Kvinnen sa til ham: «Jeg vet at Messias kommer – han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt». Til dette sier Jesus: «Jeg er det, jeg som taler med deg». Jesu ord førte da den samaritanske kvinne til omvendelse og tro på ham.

Troens frukt blir at hun løper inn i byen og bekjentgjør for menneskene hva hun har blitt fortalt, ved å si: «Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias»?

Beretningen minner oss om å bruke enhver mulighet til å forkynne evangeliet til menneskers frelse, og til ikke miste motet når vi ser menneskets synd. La oss heller ikke bli ført vekk fra hovedemnet, siktemålet for samtalen, som er å peke på Kristus.


Sjelevinnerglød

Jesus prekte uopphørlig. Han arbeidet med å undervise sine disipler og grupper av mennesker. Ofte repeterte han sitt budskap på forskjellige måter, blant annet i lignelser, når han sa: «Himmelriket kan lignes med…»

Han ba både dager og netter, under alle livets forhold, i menneskers hus, i synagogen, i Getsemane, på korset osv. Han reiste rundt og gjorde under. Han snakket med alle uten unntak. Frelsen er uatskillelig knyttet til Jesu liv, død, og oppstandelse. Det viser hans holdning til tollere, ekteskapsbrytere, og de upåaktede i samfunnet.

I røveren som ble korsfestet ved hans side, så Jesus han som ville bli med ham til paradis. I den forhatte tolleren Sakkeus, så han «en Abrahams sønn». Jesus ble gjest hos ham en hel dag. I Saulus, kirkens forfølger, så han den store misjonær. I Peter, som fornektet ham tre ganger, så han den klare bekjenneren av Messias som kirken skulle bygges på, han som er kirkens hyrde.

«Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine lam»! (Joh 21:15)

For å nå sjelene, skulle vi ikke bare begrense vår bekjentskapskrets til de kristne. Og før vi snakker med andre, om at syndene er forlatt på grunn av Jesu uskyldige død, skulle vi be for dem. Vi skulle gi oss tid til å snakke med personer som spør.


Evangeliet til alle

I begynnelsen av sitt virke søkte Jesus bare de tapte får av Israels hus, og kalte sine disipler til å gjøre likedan. Men autoritetene i Israel forkastet Jesus og hans gjerning som Messias. De gikk til og med til det skritt å utrope dødsstraff over ham.

Da ble misjonsoppdraget vendt bort fra dem og gitt til andre nasjoner – til hedningene. Etter sin guddommelige oppstandelse gav Jesus et globalt misjonsoppdrag til sine elleve apostler. Budskapet skulle spres over hele verden. Det Jesus gjorde i en kort periode, på et avgrenset geografisk område, er nå spredt ut over hele jorden.

Med dette for øyet kan en si at en sjelevinner, har et guddommelig kall til å berge sjeler for himmelen. Ingenting kan stoppe ham – ikke tretthet, ikke ulykke, ikke motstand fra fiender, for han har sine røtter i Kristi kjærlighet.

Oversatt fra engelsk

av Jan Ove Heggdal

og tilrettelagt for bladet

ved Dag Rune Lid


L&E 42. årgang, nummer 1