Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Det skjedde... 

Det skjedde… 
Av Kristian Fagerli 

  Tre ganger finner vi uttrykket «det skjedde» i juleevangeliet. Hva var det egentlig som skjedde?

Lukas gir oss en fortelling i tre akter. Han begynner med forberedelsene, går over til selve Underet, og avslutter med fruktene.

Forberedelsene hadde vært lange og grundige. I 4000 år hadde løftet fått lyde, helt fra fallets forferdelige dag, da Adam og Eva stod der skjelvende i de dype skyggene, med fikenblad som skjul for sin skam og sin nakenhet.

Det skal skje noe, fikk de høre. Kvinnens ætt skal knuse fienden og gjenopprette det tapte!

Fra den dag fikk troens folk, i generasjon etter generasjon, feste sitt håp og sin lengsel til Messias som skulle komme.

Abraham fikk høre evangeliet i storbyen Ur i Kaldea: Det skal framstå én i din slekt som skal bringe med seg en fylde av velsignelse som skal nå ut til alle folk og ætter.

Århundrene går. Stadig nye streker og linjer legges til tegningen, et stadig klarere bilde framstår av ham som skal komme.

Mika fikk beskjed om hvor Jesus skulle bli født. Jesaja fikk åpenbart detaljer med en slik kraft og klarhet at han bryter ut: Han er såret, han er knust, vi har fått legedom. Jesaja visste at det lå inn i framtiden, men fullbyrdelsen var så opplagt og udiskutabel, at han regnet det som oppfylt like gjerne først som sist.

Og så skjer altså den siste forberedelsen: «Og det skjedde i de dager at det gikk ut bud fra keiser Augustus...» Historiens Herre reiser seg, og den mektige keiseren i Rom, han som elsket å bli kalt verdensherskeren, blir Guds lydige tjener. Den nye kongen, Davids sønn, er i anmarsj, og han må bli født i Davids by. En hel verden settes derfor i bevegelse, for gudsordet må oppfylles. Og alle gikk for å la seg innskrive.

Og så skjer underet, i Guds time og i tidens fylde: «Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn…» Vi undres i sannhet.

Hvor Gud elsker å overraske! Hans verk er så forskjellig fra alle våre tanker og all menneskelig fornuft! Han velger ut det som er lite og ringe, for å gjøre det til skamme som er noe! Hvor underlig er han i alt hva han gjør!

Det skjer i jødenes land. Et okkupert land. Et lite, foraktet folk.

Det skjer i Betlehem. En bortgjemt by, langt fra sentrum og hovedstad.

Det skjer i en stall – om natten.

Hun er så ung. Og det er første gangen. Da lyder skriket av et lite barn. Himmelen eksploderer i lys, glede og lovsang. Med ett, en himmelsk hærskare, et nattecrescendo i gloria og shalom, ære og fred.

Nå har det altså skjedd!

Det underligste, det mest fantastiske og utrolige i hele verdenshistorien. Det skulle være noe å skrive om for alle jordens sensasjonshungrige nyhetsredaksjoner og avisredaktører.

Og likevel så de det ikke! Verden kjente ham ikke. Hans egne tok ikke imot ham!

Jo, noen tok imot ham. Noen kom inn, de fikk åpenbart noe, fikk et glimt av hans herlighet. Og de glemte det aldri.

For det skjedde noe i hjertene til dem som fikk himmelbesøk der ved bålet. «Og det skjedde da englene var fart opp til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem, og se dette som har skjedd…» Hjerter tent i brann ved å lytte. Og de måtte dit Jesus var! Hyrdene gikk til Betlehem. Der fant de Frelseren. Og der fikk de knele ned i takk og tro.

Forberedelsene var avsluttet. Vi lever i oppfyllelsen. Underet har skjedd. Én gang for alle.

Men fruktene av det som skjedde, ville Herren gjerne la vokse fram igjen og igjen.

Hvor skal vi gå denne julen? Til Ordet. Der vil Jesus møte oss. Kanskje du ikke synes Ordet er så stort og rikt og spennende? Det er andre medier du bruker mer tid på? Men legg øret til likevel.

Kanskje undret også hyrdene seg over den enkle og fattigslige stallen. Men det var likevel der de fant Frelseren.

Det ble undring, tilbedelse, og et nystemt vitnesbyrd. Så la oss gå med stille sinn som hyrdene til barnet inn.

Da vil det skje noe.



L&E 42. årgang, nummer 10