Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Legg av løgnen!

Legg av løgnen!

Av Sigbjørn Agnalt

 

Det åttende bud lyder slik: Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.

Hva vil det si? Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lyver om vår neste, ikke sviker, baksnakker eller setter ut ondt rykte om ham, men snakker pent om ham og tar alt i beste mening.

 

Løgnens far

Falskt vitnesbyrd og løgn hører med til mørkets gjerninger. I Joh 8:44 kaller Jesus djevelen for løgnens far. Det betyr at han er kilden og opphavet til løgnen. Han er en løgner, hele hans vesen er løgn. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, det vil si det som er i pakt med hans sinn og vesen.

Løgn er kanskje noe av det aller farligste vi mennesker utsettes for. Den fører oss inn i bedraget, inn i forførelsen, bort fra sannheten og virkeligheten. Det gjelder i forholdet til det guddommelige, Gud og hans sannhets åpenbaring, og til det menneskelige, forholdet til vår neste.

 

Bedraget

Vi møter dette første gang i Bibelen i beretningen om syndefallet (1Mos 3:1-6). Her ser vi hva som skjer med Eva fordi hun hørte på løgnens ord fra slangen. Hun som aldri hadde tenkt tanken på å røre ved frukten på treet til kunnskap om godt og ondt, fordi Gud hadde forbudt det. Hun fikk et nytt syn på saken fordi løgnen fikk rom i henne. «Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øyet». Hennes syn var fordreid, hennes tanker falske. Det hadde løgnen utrettet i hennes sinn. Hun ble bedratt, det vil si at hun ble lurt og fylt av en falsk illusjon om tingene. Om seg selv, om Guds ord, om sannheten, og hun forsto det ikke selv. Så tok hun av frukten og åt, spiste mot sin Guds vilje og uten tanke for de konsekvenser han hadde sagt dette ville få.

Hun gav også sin mann, som var med henne, og han åt. Hun ble bedratt. Det førte til at hun også ble en bedrager. Med et sinn fylt av løgn møter hun sin mann med frukt fra det forbudte tre. Med hele sitt vesen lyver hun, hun byr frukten frem som noe uskyldig og godt.

Slik virker løgnen på oss og derfor er den så uhyggelig farlig, den forfører oss. Men forførelsens endelige resultat er den åndelige død.

 

Ett løgnens ord i Adam for,

det la vår verden øde.

Det har voldt det sjelemord,

hvormed alle døde. (Sb 540)

 

Løgn dreper

I Apostlenes gjerninger 5:1-11 blir alvoret i dette åpenbart for oss med beretningen om Ananias og Saffira. Det er et dypt alvor som hviler over det som her skjer. Vi er vitne til at to mennesker bæres døde ut fordi de er blitt enige om å lyve. De hadde solgt en eiendom, og så ville de gjøre som andre gjorde på den tiden – selge og gi til menigheten for at det skulle komme alle til gode. Men da de hadde solgt, syntes de det var for mye å gi alt. Men samtidig ville de ikke være dårligere enn de andre som hadde gitt alt. De hadde rett til å beholde hele summen. Men de valgte å gi en del av summen som om det var alt. Det var altså bevisst løgn som de var enige om å skjule og leve med.

Da Ananias kommer med en del av summen og legger den ned for apostlenes føtter, sier Peter til ham: Hvorfor har satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren? (5:3b)

Ananias og Saffira var blitt enige om dette, de hadde løyet for hverandre og overbevist hverandre om at dette ikke var galt. De bedro seg selv og hverandre. Da de kom frem for Peter, ble virkeligheten åpenbart, og den var forferdelig. Da løgnen ble antatt som sannhet, hadde djevelen flyttet inn i hjertet, og Den Hellige Ånd hadde flyttet ut. Resultatet ble den åndelige død, noe Gud synliggjorde for alle ved at de begge falt døde om. Løgn dreper, sier Guds ord.

 

Legg av løgnen!

«Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer» (Ef 4:25). En kristen må legge av løgnen, det vil si avvise og fornekte den når den kommer frem i sinn og tanke. Det kan være løgn i form av baktalelse, sladder, falske beskyldninger, onde mistanker og mye annet av samme slag. Å legge av alt dette, kan bare skje ved å tale sannhet. Den som blir i Jesu ord, skal kjenne sannheten og sannheten skal frigjøre ham, sier Jesus (Joh 8:31-32). Det er dette kjennskap, og denne frihet, som er forutsetningen. Bare den som er frigjort, kan legge av løgnen og tale sannhet. Jødene som Jesus talte til, mente de var frie, men de var fullstendig inntatt av løgnen. Derfor var hele deres vesen fullt av løgn, og deres ord var usanne.

Slik er det også for oss. Den som er en løgner, taler løgn. Men den som er av sannheten, er ikke kvitt løgnen, men han er fri til å snu den ryggen og tale sannhet. Gjør det hver og en med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer. Vi påvirker hverandre. Hva vi sier og gjør, får betydning også for vår neste. Det vitner beretningen om Ananias og Saffira om.

Ved å tale sannhet hjelper vi hverandre til å bli i sannheten. Jo mer vi inntas av sannheten, jo mer vil vi dras til Jesus, han som er sannheten og lyset.

«For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud» (Joh 3:20-21).





L&E 43. årgang, nummer 3