Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Jesus - Livets brød

Jesus – Livets brød

Av Asbjørn Fossli

 

Guds barn knurret i ørkenen

«Den femtende dagen i den andre måneden etter at de var dratt ut av landet Egypt, kom hele Israels barns menighet til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai. Og hele Israels barns menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen. (...) Å, om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i landet Egypt da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi åt brød til vi var mette!» (2Mos 16:1-3)

Israelsfolket hadde vendt seg til Herren i sin nød over trelldommen i Egypt. Herren hadde tatt seg av dem og ført dem ut. Men nå ville de tilbake.

Ørkenen var ikke noe godt sted å være. Men Herren ville sørge for dem der. De skulle få brød fra himmelen.

 

Manna fra himmelen

Da folket så brødet, kan vi lese at de sa til hverandre: «Hva er det? – for de visste ikke hva det var. Da sa Moses: Det er det brød Herren har gitt dere å ete» (v 15).

Herrens veier og Herrens ord er sannelig ukjent og uforståelig for oss mennesker. I Lukas 24:27 står det at Jesus «begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham». GT handler dypest sett om Jesus og frelsen i ham.

Slik er det også med mannaen. I Johannesevangeliet legger Jesus dette ut for folket: «Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø» (Joh 6:48-50).

 

Levende brød til evig liv

Vi ser altså at mannaen Israelsfolket spiste, bare var et forbilde på Jesus. Mannaen i ørkenen gav legemlig liv, men Jesus kom for å gi åndelig liv. Mannaen var for dette liv, Jesus er for det evige: «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv» (Joh 6:51).

Jesus ga seg selv for at verden skulle ha liv. Vi var under Guds forbannelse og vrede etter syndefallet. Profeten Jesaja sier at «vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei» (Jes 53:6). Vi gikk våre egne veier. Vi var ikke en gang i stand til å søke Gud på den rette måten. «Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham».

Jesus måtte gi sitt liv, for å gi oss liv. «Uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt» (Heb 9:22). Ja, Jesus måtte i sannhet dø. Ellers måtte vi dø og gå evig fortapt under Guds brennende vrede. «Dere er dyrt kjøpt», sier Paulus i 1. Korinterbrev. Vi er kjøpt med hellig blod.

 

Gud ser til hjertet

Hvis vi skulle betale vår syndegjeld selv, ville vi aldri bli ferdige. Vi ville ikke engang få begynt. Gjelden ville bare øke og øke. For Gud krever at vi skal være fullkomne, likesom han er fullkommen. Det holder ikke med gode forsetter og gjerninger, som i menneskelig målestokk er gode, for Gud ser til hjertet. Gjør vi det gode fordi vi er gode? Eller vil vi rettferdiggjøre oss selv overfor Gud og mennesker? Jesus sier at på frukten skal treet kjennes. Slik er det også med oss mennesker. Vi er onde, derfor er våre tanker, ord og gjerninger onde.

 

Bare Jesus er fullkommen

Slik er det ikke med Jesus. Han er fullkomment hellig og ren. Så fullkommen at Gud kunne vitne og si om ham både etter at han var blitt døpt, og på forklarelsens berg: «Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag» (Mat 17:5). Det er vår redning.

 

Sin lyst i menneskenes barn

I Ordspråkene 8:31 står det at Jesus hadde sin lyst i menneskenes barn. Tenk det: Jesus har sin lyst i deg og meg. Selv ikke vår synd kan stoppe Jesu kjærlighet til oss mennesker. «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig – skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom 5:6-8).

Slik er Guds kjærlighet. Den har ikke sin grunn i vår fortjeneste. Den har sin grunn i ham selv. Gud er kjærlighet, derfor elsker han. Og denne kjærligheten kan han utøse på grunn av Jesu fullkomne liv og forsoningsverk. «Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens» (1Joh 2:2).

 

Dobbel betaling

Jesus tok all verdens synd med seg opp på korset, selv den verste synd vi kan tenke oss. Vi leste at han døde til fastsatt tid for ugudelige. Det var altså nøye planlagt i himmelen at Jesus skulle dø for dem som hadde vendt Gud ryggen. Han døde for all verdens synd. I begynnelsen av Jesaja 40 står det at «vi av Herrens hånd har fått dobbelt for alle våre synder». Så det er ikke slik at Herren kanskje kan tilgi oss, eller at vår synd ble nesten sonet. Nei, Jesus betalte dobbelt.

Jesu fullkomne liv og soning for våre synder er det brød Herren har gitt oss å livnære oss av. Vi skal leve ved det som han har gjort. «Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet» (1Joh 5:11-12).

 

Hensikten er å føre deg til Jesus

GT taler om Jesus, og Johannes sier at Jesus er Ordet, kommet i kjød. Jesus er oppfyllelsen av Guds ord. I Jesus ser vi både Guds vrede over synden og Guds kjærlighet til oss syndige mennesker, en kjærlighet som ikke kan tolkes med ord. Guds ord har egentlig ett eneste formål: Å føre oss til Jesus.

Og da blir det sant, som Moses sier om årsaken til at folket fikk manna av Herren: «Han (Herren) ydmyket deg og lot deg hungre, han gav deg manna å ete, en mat som verken du eller dine fedre kjente, fordi han ville la deg vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn» (5Mos 8:3).

I Guds ord åpenbares veien til himmelen.

 

Advarsel mot å vende seg bort

I 4. Mosebok får vi en kraftig advarsel om hva som skjer hvis vi forakter Herrens ord: «De talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt, så vi må dø her i ørkenen? For her er verken brød eller vann, og vi er inderlig lei denne usle maten! Da sendte Herren seraf-slanger inn blant folket. De bet folket, og mye folk av Israel døde» (21:5-6).

Guds ord er det brød vi har fått for å livnære oss med. Guds ord er ånd og liv. Når vi vender oss bort fra Ordet, vender vi oss også bort fra livet. Slik var det for jødene under ørkenvandringen, og slik er det for oss i dag. Når vi slutter å gi akt på hva Guds ord sier, kommer slangegiften og døden inn i våre liv.

 

Ta din tilflukt til Jesus!

Først da folket så følgene av sin synd, så de hva de hadde gjort. De bekjente sin synd, og Moses ba for folket. «Da sa Herren til Moses: Lag deg en seraf-slange og sett den på en stang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve» (21:8). Moses gjorde det, «og når en slange hadde bitt noen og han så på kobberslangen, ble han i live» (21:9b).

 Det ble redningen for dem. De tok sin tilflukt til Guds ord, så på kobberslangen, og ble i live. På samme måte skal vi, midt i all vår nød og elendighet, få ta vår tilflukt til Jesus og hans fullbrakte frelsesverk.





L&E 43. årgang, nummer 3