Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Joppe - misjonsbyen

Joppe – misjonsbyen

Av Per Bergene Holm

 

Vi skal i noen nummer framover følge Per Bergene Holm på en vandring i Israel, hvor vi besøker noen bibelske steder og får høre litt om det som skjedde der. Vi starter i byen Joppe.

Red.

 

For jøde først

I den gamle pakts tid var Guds Ånd og Guds åpenbaring knyttet til Israels folk, embeter (konge, prest og profet), institusjoner og gudstjenesten. Den syriske hærføreren, Na’aman, måtte reise til Israel og til profeten Elisa for å bli helbredet (2Kong 5). Det var i Israel frelsen var å finne, det var der Gud åpenbarte seg, der var paktene med deres løfter. Hedningene var på den tid «uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte» – «uten håp og uten Gud i verden» (Ef 2:12). Det var ennå ingen hedningemisjon.

 

Hedningene er medarvinger

Men det var ett unntak. Profeten Jona fikk i oppdrag å dra til Assyrias hovedstad Ninive. Han skulle forkynne Guds kommende dom over folket der og kalle til omvendelse. Gud åpenbarte seg som hedningenes Gud som også har omsorg for deres frelse. Men profeten Jona flyktet fra Herrens kall. Han ville ikke forkynne for Israels fiender, han hadde ingen omsorg for dem. Derfor tok han en båt fra Joppe for å rømme til Tarsis i stedet. Vi skal ikke stanse noe mer for historien om Jona, men bare nevne hvordan Gud med kikajontreet vitnet for ham om at han har omsorg for all sin skapning, også for hedningene i Ninive (Jona 4). Men bortsett fra denne ene gangen, er det ingen virkelig hedningemisjon i den gamle pakts tid. Jesus forbød også sine disipler å gå til noen andre enn de tapte får av Israels hus (Mat 10:5-6).

 

Like til jordens ender

Men fra pinsedag av forandres dette. Folk fra alle jordens områder var samlet. Med ett skjedde det noe underlig. Den Hellige Ånd kom over apostlene og salvet dem til deres misjonsgjerning. Det ble gitt dem å tale slik at alle som var til stede hørte om Guds frelsesgjerninger på sitt eget språk. Her skjedde det motsatte av Babels forvirring. Der ble alle forvirret fordi ingen forstod hverandre. På pinsedag ble det forvirring fordi alle forstod det som ble sagt. Mange kom til tro. Tre tusen ble lagt til menigheten denne dagen.

Jesus hadde forberedt sine apostler på dette. De skulle bli i Jerusalem inntil de ble ikledd kraft fra det høye, og deretter skulle de gå ut i all verden og forkynne evangeliet for hele skapningen, fra Jerusalem, i Judea, Samaria og like til jordens ender.

 

Evangeliet for alle

Språkunderet på pinsedag er blant annet et vitnesbyrd om dette: evangeliet er for alle, og gjennom dette skal Gud skape ett folk!

Men for apostlene var det vanskelig å godta at evangeliet var for hedningene og at de kunne bli Guds folk uten først å la seg omskjære, bli forpliktet på Moseloven og alle dens forskrifter slik at de kunne bli jøder. Apostlene dro ikke umiddelbart ut, men de ble værende i Jerusalem. Da sendte Gud forfølgelse og drev de kristne ut, ikke minst ved Saulus og hans brutale framferd (slik ble han redskap til hedningenes frelse også før han ble omvendt!). På denne måte kom evangeliet til Samaria, og apostlene var til stede og fikk se at de troende der mottok den samme Åndens gave som de selv hadde fått på pinsedag. De var medarvinger på lik linje med dem selv.

 

Synet i Joppe

Så var det at Peter kom til Joppe. Han ble boende hos en garver som hette Simon. Der fikk han en dag et underlig syn. Han fikk se en duk som ble senket ned fra himmelen, med både urene og rene dyr. Og en røst kom til ham og sa: Stå opp Peter, slakt og et! Tre ganger fikk han dette synet. Og ennå mens Peter var i villrede om hva dette skulle bety, kom det bud etter ham fra en hedensk høvedsmann i Cæsarea, ved navn Kornelius. Peter fikk beskjed av Guds Ånd om å følge med sendebudene til Kornelius. Peter dro opp til Cæsarea og opplevde der at hedningen Kornelius også fikk Den Hellige Ånds gave, akkurat som apostlene på pinsedag. Han ble overbevist gjennom dette: Hedningene er medarvinger, de er ved Jesu blod renset på lik linje med jødene. De er blitt Guds husfolk og har fått del med dem i frelsen og tjenesten. Det var nettopp synet i Joppe og besøket hos Kornelius som overbeviste Peter. Det ser vi av hans ord på apostelmøtet i Jerusalem (Apg 15:7-11).

Joppe er derfor byen hvor Gud mer enn noe annet sted har vitnet om at hedningene er medarvinger til frelsen og har kommet nær til ved Jesu blod. Guds tempel og åpenbaringssted er ikke lenger bare i Israel og i Jerusalem, men de troende – både jøder og hedninger – er nå Guds tempel i verden, Jesu legeme (jf Ef 2:11-22).

 

 

 

«Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg. Folkeslag skal vandre til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg. Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle sammen, de kommer til deg. Dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen. Da skal du se det og stråle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide seg.»

(Jes 60:1-5)





L&E 43. årgang, nummer 4



Tags: 2007