Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Bli sterke i Herrens kraft!

Bli sterke i Herrens kraft!

Intervju med Eduard Polkovnikov ved Ingar Gangås

 

«Dersom Guds ord blir ett med våre hjerter, vil Ordet bli en kraftkilde for oss. I Jesu kraft er vi sterke. Han er den kilde som alt liv veller frem av. Får hans ord rom i oss, vil det bli forpliktende for oss. Den som er født av Gud, tror at Jesus er Guds Sønn, og han seirer over verden.»

 

Det er Eduard Polkovnikov (32) som sier dette. Han ble født i Tadsjikistan, men kom til Moldova som sekstenåring og bosatte seg i Tiraspol sammen med sin mor i 1990. Siste gangen han så sin far var i 14-årsalderen. Hjemlandet var i borgerkrig. Det gjorde inntrykk på unggutten å se harde kamper på nært hold. Hele byen var i kamphandlinger i nesten to år før de måtte gi tapt.

– Jeg husker ikke detaljene så klart nå. Men det var borgerkrig, og jeg minnes at det var voldsomme kamper, både mellom muslimer og kristne, og mellom kommunister og muslimer. Spesielt var det om å gjøre å beholde vannverket og strømforsyningen til byen. Disse kampene utspant seg i tiden før Sovjetunionens fall og fikk ikke så mye internasjonal oppmerksomhet.

– Far fikk sendt oss i sikkerhet til Russland. Der fikk vi status som flyktninger. Selv måtte han dra tilbake i krigen, og siden har vi ikke hørt noe mer fra ham. Vi vet ikke hva som har skjedd med ham, forteller Eduard tankefull. Etterpå ble vi boende i Russland i to år før vi brøt opp, og mor tok oss med til Moldova.

– Fars slekt var ortodokse kristne. Han kom fra Ural i Russland, mens min mor var fra en større by i Sibir som heter Tambov. Jeg vokste opp i Russland og bodde der som gutt. Men så reiste vi til Tadsjikistan hvor min far var med og bygde byens vannverk, der han også fikk sitt arbeid. I denne tiden ble jeg kjent med den lutherske kirken.

I Moldova begynte Eduard Polkovnikov som flislegger. I 1994 møtte han den to år yngre Elena, som kom fra en ortodoks kristen familie og alltid har bodd i Tiraspol. En tid var hun kontorsekretær ved en grunnskole der. De giftet seg i 1995 og har fått to jenter, Alexandra på ti år og Arina på litt over ett. Nå er han student på det fjerde året ved det teologiske seminaret som Wiscounsin-synoden fra USA driver i Ternopyl i Ukraina.

– Min mormor sa til meg allerede da jeg var ung gutt at jeg enten måtte skaffe meg en utdannelse i militæret, eller at jeg kanskje burde bli prest. Hun døde bare ett år etter at jeg begynte på seminaret. Morfar døde noen år tidligere. De var begge fra den russisk-ortodokse kirken. Morfar til Elena var imidlertid lutheraner og kom fra Østerrike.

Da mor fikk høre at jeg hadde søkt opptak ved et luthersk seminar, ble hun nok litt overrasket, men hun var ikke imot det.

– Mange unge familier fra Moldova reiser nå til utlandet, enten til Russland eller til Tyskland og Europa. Hvordan ser dere på å bli værende her hvor mange mener at det er dårlige framtidsutsikter?

Eduard blir mer tankefull når vi kommer inn på dette. Han har fått russisk pass slik mange av dem som har røtter tilbake til Russland har gjort. Nå kan han reise dit med familien når han måtte ønske det.

– Vi tenker ikke så mye på det. Foreløpig har vi tenkt å slå oss til i Moldova. Jeg vil gjerne tjene folket her, kanskje som forkynner eller evangelist?

Det er en bevisst politikk fra Russlands side å utstede så mange pass som mulig til innbyggere i Transnistria, den østlige delen av Moldova. Dette området har vært rikt på industri og var på mange måter et av Sovjetunionens «utstillingsvindu» mot vesten. Etter Sovjetunionens fall er dette blitt et ingenmannsland, inneklemt mellom Russland og Ukraina på den ene siden, og Romania og Vest-Moldova på den andre. Dette er et av verdens beste åkerland, men jordbruket er for det meste på statens eller noen få privates hender. Det er lite utstyr å hjelpe seg med, og det er mye land som er dårlig utnyttet. Nå er det mange unge som utvandrer.

Midt i all usikkerhet, all nød, kamp og strid, er det godt å vite at Herren er vår styrke. I den åndelige kamp som foregår, må vi ikke vingle hit og dit. La oss gå til Ordet. Når vi leser i Efeserbrevet, kapittel 6, om rustningen som Gud har gitt oss, gir det håp. La oss ikle oss den. Satan kan ikke beseire den som er kledd i Jesus Kristus.

– La oss feste vår lit til ham, slik 1Joh 5:5 sier: «Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?» Jesus ble sendt fra himmelen, og han åpenbarer Guds hjertelag mot oss. Tenk, han frelste oss fra synden og døden og har gitt oss nåde og evig liv, sier Eduard Polkovnikov med undring.





L&E 43. årgang, nummer 5