Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Kanskje Herren gjør noe for oss?

Kanskje Herren gjør noe for oss?

Av Dag Rune Lid



Vi opplever at frafallet fra Guds ord får dypere og dypere grep om folket vårt. Som Guds folk taper vi slag etter slag i åndskampen. Skjer det ikke noen forandring, vil det gå galt for vårt kjære fedreland.



Bibelen vitner om at Guds folk står i en usynlig åndskamp mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Fordi dette er åndskamp, er det bare med åndsmakt det kan seires.



Som forbilde

Bibelen vitner om at det som skjedde i tidligere tider, hendte som forbilde for oss som lever i dag (1Kor 10:12). Derfor får Guds folk lys over åndskampen i Ordet. Der finner vi visdom til å forstå hvordan Gud går frem for å vinne seier i denne kampen.

Jesus sier at hans ord er ånd og liv (Joh 6:63). Hans rike er ikke av denne verden (Joh 18:36). Derfor trenger Guds folk visdoms og åpenbarings ånd fra himmelen for å forstå Guds tanker (Ef 1:17). Uten at Herren gir åndelig forstand, vil vi ikke skjønne den himmelske logikk.

«…den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke» (Jak 3:17). Åndelig sett snur den himmelske visdom vårt blikk bort fra det vi selv er og har, til hva Gud gjorde, gjør og vil gjøre.



Som sanden ved havets bredd

I første Samuels bok kapittel 13 og 14 får vi høre om en underlig tid i Israel med mange paralleller til vår situasjon i dag. Det er et folk i frafall, og så må Herren føre dem inn i trengsel slik at de igjen søker ham. Vi får høre at filistrene har lagt Israel for hat, og de samler seg for å føre krig mot Guds folk. Fienden er overveldende som sanden ved havets bredd (13:5).

Guds folk blir inntatt av angst. De gjemmer seg i huler, tornebusker, fjellkløfter, kjellere og brønner. De som var sammen med Saul, fulgte ham skjelvende, står det.

Filistrene hadde også utryddet alle smedene i Israel, så den dagen slaget stod hadde Guds folk verken sverd eller spyd. Det var bare Saul og Jonatan som hadde dette.



Åndens sverd – Guds ord

Når Guds ord taler om dette som forbilde for oss, kjenner vi oss igjen når vi ser fienden som overveldende og uovervinnelig. Men som Jonatan, skal Guds barn få hvile i at ingenting er umulig for Gud. I Efeserbrevets sjette kapittel står det om mange våpen i denne kampen, men bare ett angrepsvåpen – Åndens sverd, som er Guds ord! (6:7). Virkekraften garanterer Herren selv for når han sier: «Er ikke mitt ord som en ild, lik en hammer som knuser berg?» (Jer 23:29).

Djevelen setter alt inn på å utrydde dette sverd mellom de kristne, slik at en setter sin lit til alt annet enn Guds levende ord i åndskampen. På samme vis prøver djevelen å utrydde «smedene» som «kvesser» Ordet for Guds folk. Vi trenger «smeder» som besøker bygd og by med sannhetens ord til tukt og trøst. Der Ordet får gjøre sin gjerning, skjer det som Brorson synger: «Når himlen er oss kjær og lys og yndig, først da blir Herrens hær i striden myndig». Det frykter Satan!



Herren gjør noe

I denne vanskelige situasjonen for Guds folk er det at vi møter Jonatan og våpensveinen, som dristig går alene mot fienden. Jonatan hadde vandret mye sammen med David (1Sam 23:16). Han hadde lært himmelens Gud å kjenne som underets Gud. Til våpensveinen sier han: «Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne! Kanskje Herren gjør noe for oss. Intet hindrer Herren fra å frelse, enten det er ved mange eller ved få» (1Sam 14:6).

En mann med Gud ved sin side, er i majoritet, er det sagt. Bibelen sier at om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd – til deg skal de ikke nå (Sal 91:7). Likevel ligger det et dekke over den himmelske herlighet i denne syndige verden. Den største seier i åndskampen ble vunnet ved Jesu fornedrende død på Golgata kors.

Derfor er det slik at den Gud vil frelse, gjør han først fortapt. Den Gud skal bruke, gjør han ubrukelig, for Guds kraft fullendes i skrøpelighet (2Kor 12:10). Guds folk har «kraften» i leirkar, så den rike kraften skal være av Gud (2Kor 4:7). Men der Guds kraft får slippe til, skjer det fortsatt under!



Mistet 99 prosent

Derfor sier Jesus: «For uten meg kan dere intet gjøre» (Joh 15:5). Gideon fikk erfare nettopp dette. Han måtte sende hjem 99 prosent av hærstyrken – mot all verdslig visdom. Da seiret han på forunderlig vis! Det var Guds kraft som fikk virke! I Guds rike er det et viktig grunnprinsipp som den danske filosofen Søren Kierkegaard har formulert så fint: «Gud skaper alt av intet, og alt hva han bruker, gjør han først til intet».

Midt på dagen, når fienden ser dem, og mot all menneskelig fornuft og strategi, går Jonatan og våpensveinen i tillit til Herren. Hva skjer? Herren går foran dem. Det blir jordskjelv, og Gud slår fienden med redsel (14:15). Fiendene løfter sverdet mot hverandre, og de nedkjemper seg selv.

Gud griper inn! Gud kjemper for sitt folk! Gud vinner seier! De fikk erfare at når Herren åpner opp, kan ingen stenge (Åp 3:7). Herren rister filistrene, og han kan ennå riste folk og nasjoner – om han vil.



Hvordan seire?

Vi har hatt slike tider i Norge, da Herren vant store seire i vårt folk. Det var vekkelsestider da ondskapens åndehær ble nedkjempet i bygder og byer, og det var syndenød og frelsesfryd. Da ble Herren for sterk for mange. Sjeler ble utfridd fra djevelens makt. Herren vil gjerne minne deg om at han er i går og i dag den samme! (Heb 13:8).

Herren ønsker å bruke sine troende venner i dag akkurat som på Jonatans tid. Men han kan bare bruke hjelpeløse og lydhøre hjerter (1Sam 15:22). Det er hjerter som bøyer seg for Åndens tale, som har mistet selvråderetten og er blitt Kristi treller, slik Paulus uttrykker det (1Kor 7:22). Slike hjerter får høre at denne striden er ikke deres, men Guds (2Krøn 20:15). Disse seire blir ikke vunnet ved makt og ved kraft, med ved Guds Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud (Sak 4:6).

For at Ånden skal få svinge sverdet, er det en oppgave Han må gjøre først. Det er å tømme Guds folk for troen på egen dyktighet, og forme sjelevinnere som regner med Herren og det han kan utrette. Da gir Herren åndsmakt fra himmelen.

Det er denne åndsmakt Guds folk trenger i dag, som tidligere. En slik åndsmakt kan ikke produseres – den blir bare gitt til «tomme kar» (1Kor 1:28). Da blir vekkelsen Åndens aksjon, og ikke menneskeverk.

Hvordan lød Guds tale til sitt folk den gang? «Tro på Herren deres Gud, så skal dere holde stand! Tro på profetene hans, så skal dere ha lykke med dere!» (2Krøn 20:20). Ved å lytte til Ordet, har Gud gjennom historien utrustet med åndsmakt fra himmelen, slik at mange troende har fått svinge Åndens sverd – Guds ord – med frimodighet. Bibelen vitner om at resultatet kan bli overveldende: 3000 sjeler ble lagt til bare på én dag (Apg 2:41).

Hva gjorde Guds folk da fienden truet? De bekjente sitt frafall fra Ordet, og ropte i sin nød til Herren: Vi har ikke styrke nok til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre. Men til deg er våre øyne vendt (2Krøn 20:12). Da kjempet Herren for dem, og det ble seier!

I Guds rike er baktroppene viktige. De løftede hender gir seier (2Mos 17). Derfor sier bibelordet: «Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!» (Jes 62:6). Be om at Herren må vekke oss opp, og at vi igjen må få se hans seier i åndskampen. Kanskje Herren gjør noe for oss?





Med Gud ved vår sida,

hans Ande og ord,

og brør som vil strida

for korset på jord.

Dei ukjende dagar

vi møter med trøyst.

Vår hyrding oss leier.

Vår trufaste hyrding,

vi kjenner hans røyst.



Carl Olof Rosenius



L&E 43. årgang, nummer 6



Tags: 2007