Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Alt for ingentig (II)

Alt for ingentig (II)

Av J. de Liefde



Kallet

Under alt dette fortsatte jeg mine studier. Etter fullendt kurs var jeg heldig med mine prøver, og de som eksaminerte meg var riktig godt fornøyde med resultatet. På den tiden var det mye lettere å bli utdannet til en stilling enn å få noen! Jeg hadde alt som kunne kreves for mitt kall, jeg manglet bare ett – kallelse fra en eller annen menighet. Jeg vil ikke prøve å beskrive min sinnsstemning mens jeg i flere måneder ventet på kallsbrev fra et eller annet menighetsråd. Men forgjeves –. Når jeg nå tenker over saken, ser jeg at denne vanskelige ventetiden var et ledd i Guds kjærlige og vise ledelse.

En morgen jeg sto og så ut av vinduet, kom postbudet oppover mot huset. Han hadde med et stort brev til meg. Det var utenom det vanlige, hjertet begynte å banke! Men så var det ikke noe kallsbrev fra et menighetsråd, brevet var fra onkel. Han skrev at arbeidet hans i Widerburg hadde hatt en velsignet start, for han hadde møtt sterk motstand. Dette for hørtes merkelig ut. Jeg tenkte ikke på at før solen bryter frem av tåken, må den ofte sette tåkemassene i bevegelse.

«Du har ikke noe å gjøre, og jeg håper du har innkassert mye. Derfor vil jeg be deg komme hit. Jeg har så overveldende god bruk for en uforferdet medkjemper i Herrens hellige strid. Du skal få kosten av meg, det du trenger av klær og seng for en trett kropp. Mer kan jeg ikke love deg. Men hvis du ennå har signetringen min, så les det som står inni den, og la meg ikke vente lenge før du kommer». Langsomt brettet jeg sammen brevet, så på signetringen og lukket meg inne på rommet mitt. Før en time var gått, var jeg overbevist om: i mitt sted ville ikke apostelen Paulus ha betenkt seg et øyeblikk. Og: Gud frarådet meg ikke å dra til Widerburg.

Dagen etter, det var en lørdag, vandret jeg av gårde med sekk på ryggen, og samme kvelden satt jeg i onkels hyggelige stue.

«Storartet!» ropte han da han tok meg i hånden. «Har du arbeidslyst, er her arbeidsmark. Vår kjære bror skolelæreren er tredjemann i arbeidslaget. Flere forbundsfeller kan du ikke regne med ennå. Etter mye strev har vi endelig fått tak i en låve hvor vi kan samle folket. Du er vel trett av reisen, så nå skal du få hvile til i morgen. Det passer ellers godt om nettopp du innvier denne nye kirken vår».

Neste morgen kom vi til låven som var gjort om til kirke. Den var full av nysgjerrige folk, en slik offentlig samling til preken hadde man ikke hatt før der på stedet. Onkel gikk opp på den enkle talerstolen. Til tekst hadde han valgt: «Dere har fått det for intet».

Det er gått mange år siden jeg hørte den prekenen, men den dag i dag husker jeg den nesten ordrett. Ja, jeg kan ikke la være å gjengi noe av den her, slik at du som leser dette kan se hvordan onkel oppfattet og anvendte sin tekst.



Gaven blir tilbudt

Etter at han hadde talt om Gud som er all god gaves giver, fortsatte onkel:

«Og hva har vi da mottatt, mine venner? Hvor skulle jeg begynne og hvor skulle jeg slutte om jeg ville regne opp alt sammen! Da vi kom til verden, var morsmelken alt ferdig for oss, klærne sydd, vuggen redd opp, alt ventet bare på vår ankomst. Hadde vi selv ordnet det slik? Eller hadde noen fått ordre av oss om å kjøpe opp alt dette for vår regning? Så lenge vi var barn, var en mor ved vår side og sørget for oss. Vi hadde en far som arbeidet for oss, et hjem vi vokste opp i. Vi hadde leker å more oss med, vi ble oppdratt og opplært, vi hadde venner vi delte gleder og sorger med.

Hva hadde vi så å by ham igjen, han som ga oss alt dette? Kan noen nevne for meg hva vi har gitt ham igjen for alt dette? Har Herren vår Gud gjort noen avtale med oss før han lot solen gå opp for oss – eller har han på forhånd sluttet noen kontrakt med oss før han øste ut sin velsignelse, ga oss mat og gledet våre hjerter? Å nei, det er nok stikk motsatt. Vi puster, lever, spiser og drikker, vi arbeider, og det lykkes for oss, vi tar imot og merker Guds velsignelse på alle kanter. Fra morgen til kveld, fra vugge til grav får vi velgjerning på velgjerning. Hvem kan stå frem og si: Her er betalingen jeg har gitt for alt dette!

Ja, jeg går enda lenger. Det er ikke bare slik at vi ikke har gitt Gud noe igjen for alt han ga, vi har tilmed betalt og lønnet ham med utakk, motstand og opprør. Folk lever og tar alle goder som kom de av seg selv, som er det en selvfølge at solen og regnet må stå til tjeneste. Når de har spist seg mette og drukket seg utørste, tørker de munn og hender, går ut og arbeider og strever, ler og morer seg, øser ut eder og forbannelser, drikker seg fulle og glemmer seg selv i all slags fråtseri, uanstendighet og utsvevende liv. Ektefeller blir uenige, ungdommer sloss. Noen er ute og stjeler: penger, klær, frukt eller andre ting. Barna kan neppe snakke rent før de lærer å banne eller bruke stygge og unyttige ord. Foreldrene hører det, men sier ikke noe og synes visst bare det tyder på at barna deres er oppvakte!

Med alt dette er folket vel tilfreds hvis de bare har mat i skapet og penger i lommen så de kan få seg en ny glad dag. Slik lever de som om det ikke fantes noen Gud i himmelen og ingen regnskapsdag for dem. Slikt noe byr de ham som er giver av alle gode ting, dette skal være takken for hans velsignelse og gode gaver. Han får ta til takke med all slags synd og urett. Dette er betalingen han får for all sin godhet, slik at man ikke bare tar imot for intet, men tilmed gir igjen med gjeld. Ja, man dynger sammen gjeld på gjeld, slik at det blir en haug høyere enn jordens fjell og dypere enn havets avgrunner.

Om jeg skulle se upartisk på forholdet mellom Gud og oss, ville det være naturlig å spørre: Hva kan få den hellige og allmektige Gud til uten opphør å øse så store velgjerninger ut over en ond og gjenstridig slekt? Hvem ville vel beholde en ustyrlig hest eller hund som farer løs på sin egen herre? Hvem ville ikke kvitte seg med den ene og avlive den andre? Gud handler ikke slik med oss, av sin store nåde velsigner han oss og gjør vel mot oss. For han er langmodig og forkaster ikke noen. Om jeg da spør hvorfor, innser jeg lett at det kan bare skyldes hans store og uendelige kjærlighet som han har vist oss i sin sønn, Jesus Kristus. Han sendte Jesus til en soning for verdens synd, han er blitt syndofferet for de elendige, i ham fikk synden sin straff, i ham ble loven oppfylt og Guds rettferdighet fullendt. Gud har nå full frihet til å velsigne syndere og gjøre godt mot dem som er skyldige til døden. Dette kan han gjøre uten at han av den grunn holder opp å være hellig og rettferdig i alt han gjør. Og nå har Jesus ført med til jorden salighet, oppstandelsen, livet, himmelen og alle sine nådegaver. Alt dette har han gitt oss gjennom sin lidelse og død. Disse skatter tilbyr han nå sine fortapte sønner, ja, sine fiender, og det som frie gaver av bare nåde, for intet, for at de skal bli reddet fra døden til livet.

Og se, i dag sender Gud sin tjener til dere for å fortelle om dette glade budskap. Hvem av dere har kalt meg, eller har jeg fått noen beskjed om at dere ønsket meg hit? Nå kommer jeg likevel med et kjærlig ord og et gledesbud til dere fra Gud. Her ser dere Bibelen, Guds ord. Jeg holder det her i hånden, og ved Guds nåde også i hjertet. Nettopp her i Ordet har jeg et stort fond av alle gode ting som er nyttige både for dette liv, for dødsstunden og for evigheten. Jeg er en kjøpmann som er sendt av Gud, jeg har med meg både vin og melk og Davids sikre nåde. Derfor roper jeg ut: Nå vel den som tørster, kom hit til vannene; og den som ikke har penger, kom hit, kjøp og et. Men hvilken pris tror dere jeg forlanger av dere, og hvor dyrt tror dere jeg selger mine kostelige varer? For intet, for absolutt intet! Kom hit og kjøp uten penger og uten betaling, både vin og melk.

Ser dere det – for intet kan dere få alt! Dere har fått regnet, luften dere puster inn og alle jordiske goder, fått det for intet. Hva er så alt dette? Det blir borte som røyk og forsvinner som skygger. Men dere kan få det som er mye mer og mye bedre og – for et dyp av nåde hos Gud! – også dette kan dere få for intet. Hva dere ikke har, hva ingen skapning kan gi dere og hva dere likevel er nødt til å ha for unngå en evig fortapelse, det blir tilbudt dere for intet, ved en kongelig gavmildhet. I dere selv har dere ingen rettferdighet, dere mangler totalt den ros dere burde ha for Gud. For deres synder er røde som blod og purpur, og deres skyld er tallrik som havets sand. Å, om dere ville erkjenne det og være dypt bekymret! Da skulle redningen komme snart og dere bli hjulpet ut av elendigheten. For i Jesus er en fullkommen rettferdighet å få, der er forlatelse for alle synder, og det for absolutt intet. Ja, for intet kan dere få den hvis dere nå ber om den og åpner hjertene deres så dere kan ta imot den i tro på at Gud taler sant. Fordi dere er syndere, har hjertene deres ingen Gud å tro på, sjelen deres har ingen gjenløser som dere kan glede og fryde dere over. Men dere gleder dere over slikt som forgår, over usle ting som bare bringer dere i fordervelse.

Det finnes en Gud som vil være deres far og vil gi dere et hjerte som har lyst til å tjene Herren, gjøre det som er godt, flykte for det onde og vandre for hans ansikt i sann hellighet og rettferdighet.

Spør nå ikke: hva skal jeg gjøre? Men kom og bøy dere ned i støvet for ham, og han skal gi dere alt uten penger og for intet. Syndene deres gjør at dere ikke har noe hjerte som kan glede seg når tankene går til livet etter dette, men dere må skjelve for døden og frykte for evigheten. Jesus er den sterke helt som har overvunnet døden og er kommet med liv og uforgjengelighet. Han vil gi dere alt, ja, allerede i dag vil han føre dere inn i paradis, gi dere en plass i himmelen og gjøre dere rike for all evighet. Ikke si: vi har ikke noe å gi, ikke det aller minste å by ham igjen. For dere kan få for intet alt dere ønsker og trenger for tid og evighet. Han gir solen, dagen og mat hver dag uten å forlange noe for det. Slik vil han også gi himmelen, oppstandelsen og den evige salighet. Han gir det for intet til hver og en som lar seg omvende til ham for å få hjelp i rette tid».

Forts. i neste nr.

L&E 43. årgang, nummer 8