Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Sømmelighet

Sømmelighet

Av Sigbjørn Agnalt



Vi har noen ord fra 1Tim 2:9-10, som skulle være like aktuelle for vår tid som da de ble skrevet. Der heter det: «Likeså skal kvinnene kle seg sømmelig og pynte seg i ærbarhet og med måtehold, ikke med hårfletninger og gull eller perler eller kostbare klær, men med gode gjerninger, slik det sømmer seg for kvinner som bekjenner seg som gudfryktige».



Legg vinn på anstendighet!

På samme måte som mennene, skal kvinnene leve et hellig liv, noe som blant annet viser seg i hvordan de kler og pynter seg. Kvinnene skal kle seg sømmelig og pynte seg i ærbarhet og med måtehold. Bibelen sier ikke at kvinnene ikke skal pynte seg, men at det er viktig å være oppmerksom på at det er noe en skal legge vinn på i den forbindelse, og det er noe en skal unngå.



Frikjøpt til et liv i Kristus

Betydningen av ordet «sømmelig» er: anstendig, noe som er vel ansett. Det refererer til to forhold. For det første dreier det seg om det som passer sammen med gudsfrykten, det vil si med et liv i troen på Jesus. Vi er kalt og frikjøpt til et liv i Kristus. Det innebærer å la det sinn som er i ham, være i oss, og komme til utrykk i det liv vi lever. Kristus har kjøpt oss til å være hans, derfor «sømmer» det seg på alle måter å leve et liv som gjenspeiler dette.

For det andre betyr «sømmelig» at det må være i samsvar med det som er rett og riktig i den tid vi nå lever i.

Hvordan dette kommer til utrykk i klesdrakt og pynt, ser vi av det som følger videre i verset. Å pynte seg i ærbarhet, betyr i beskjedenhet og bluferdighet. Dette er ikke det samme som å innta en krypende eller kuet holdning, men det er en beskjedenhet som passer til det å være opphøyd til en Kristi brud. Smykket med den ære å høre Kristus til, vil en kristen pynte seg i beskjedenhet og være blyg på egne vegne. Det vil si å kle seg og pynte seg i det som er pent og vakkert, men samtidig beskjedent og ydmykt.

Dette viser seg i måtehold, det vil si at en holder seg unna det frekke og freidige, det oppsiktsvekkende og selvforherligende.



Vekk ikke kjødets lyst!

Enhver tid har sine moter som er noe utenom det vanlige. I dag gjelder det å være dristig – slik at en viser frem litt mer enn vanlig og samtidig skjuler så mye at det virker pirrende for nysgjerrigheten. Og en må gjerne være frekk – slik at en bryter noen barrierer for det som har vært vanlig og godtatt tidligere. Fremfor alt må det være slik at det vekker oppsikt og skaper interesse og oppmerksomhet for ens egen person. Slik var det også på apostelens tid, med hårfletninger, gull, perler og kostbare klær.

Alt slikt er det motsatte av det sømmelige, siden en kristen ikke har sitt liv og sin lykke i seg selv, men i Kristus. Derfor sømmer det seg å kle seg og pynte seg slik at en er pen på en beskjeden og blyg måte. Det betyr ikke at smykker og hårfletninger og fine klær ikke kan brukes, men at det er av betydning hvordan det brukes. Det skjønne og vakre er ikke usømmelig når det brukes med måtehold.

Det sømmelige må, som vi har sett, både ha evangeliet og vår egen tid som målestokk. Dette medfører at det som var usømmelig for tidligere tiders kristne, ikke nødvendigvis er det nå. Som eksempel på dette kan vi nevne slikt som at en kvinne klipper håret, eller at hun kler seg i bukser når det er mest praktisk.



Skikk dere ikke lik denne verden!

Når det gjelder dette at en kvinne ikke skal kle seg slik at det vekker begjær hos mannen, er det ikke mulig å trekke opp noen nøyaktige retningslinjer for hva som er rett, og hva som er galt. Men det er viktig å være klar over at det som vekker begjær ikke alltid henger sammen med hva eller hvor mye som vises fram, men like gjerne av hvordan lysten pirres ved konturene av det som skjules.

Feilen ligger ikke alltid hos kvinnen, i måten hun oppfører eller kler seg på, men i hjertet til den som ser. Det må mannen være oppmerksom på, og han må være våken så han ikke lar noe herske over seg.



La alt skje til ære for Gud!

Det er det frekke og utfordrende som innbyr til begjær, og da er det ikke riktig av kristne å følge en slik skikk. På den andre side er det heller ikke rett å sette grenser som fratar kvinnen muligheten til å kle seg pent og praktisk. La oss ikke skikke oss lik med denne verden! Den som lever i evangeliet, har fått alt han trenger til å møte disse prøvelsene med.

Alt det som er skrevet ovenfor gjelder i like sterk grad mannen, og hans måte å kle seg eller te seg på. Til både mann og kvinne må det sies: La alt skje til ære for Gud, i sømmelighet og med måtehold!

Et Kristus-brev til verden
er hver og en som tror,
og i hvis hjerte Ånden
med fred og glede bor.
Et brev fra evigheten,
sendt ut til alle dem
som har gått vill og vandrer
langt fra sin Far, sitt hjem.

O Gud, ved Hellig Ånden
vårt hjerte så bered.
At du din viljes budskap
på det kan skrive ned!
La all vår vandring være
et livets ord fra deg,
til alle våre brødre
som går på villsom veg!

(Sb 495:1+3)


L&E 43. årgang, nummer 8