Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Sykdom og lidelse

Sykdom og lidelse

Av Ingar Gangås


Hvorfor blir noen mer prøvet med sykdom og lidelse? Kan det være at de har syndet mer enn andre? Slik spør mange. I Johannesevangeliets kapittel 9 reises dette spørsmålet. Det gjelder en som er blitt født blind, og disiplene til Jesus spør: «Er det ham selv, eller hans foreldre som har syndet?» Da svarer Jesus at det verken er ham selv eller hans foreldre som er årsaken til det.

Vi vet at noen kan pådra seg sykdom eller lidelser fordi de lever et syndig og farefullt liv. Her gjelder det at det du sår, skal du høste. Men ofte vil det være slik at ulykke og nød rammer uten at vi ser noe klart årsaksforhold. Snart er det den ene, og snart den andre, som får prøve smerten.

Guds barn trenger til en daglig omvendelse. De har nok forlatt synden, men synden har ikke forlatt dem! Gud bruker Ordet (loven), samt kors og trengsel for å oppdra sine barn. Slik «døder» han oss og gjør oss hjelpeløse. I denne nød blir evangeliet den eneste sanne trøst for det sønderslåtte hjerte.

Christian Scriver har sagt det slik: «Gleden i Gud fødes i sorg. Den gudelige bedrøvelse er forløper for den gudelige glede. Denne glede bor bare i et sønderbrutt og sønderknust hjerte». Videre sier Scriver: «Det er bedre å krype på kne til himmelen enn å løpe med stiv nakke og stolt hjerte til helvete».


Konsekvens av syndefallet

Da synden kom inn i verden, førte den sykdom og død med seg (1Mos 3:16-19). Sykdom og lidelse er et resultat av syndefallet. Jorden ble forbannet på grunn av menneskets fall. Det førte til at hele skapningen ble underlagt lidelse. Alt ble lagt under forgjengelighet. Bibelen taler mye om lidelsen i menneskelivet. Vi skjønner at det er forskjell på selvforskyldt lidelse og det vi gjerne kaller uforståelig lidelse. I tillegg kommer den lidelse som de kristne må tåle på grunn av at verden tar anstøt av Jesus. Det kalles i Guds ord «å lide for Kristi skyld».

Gud oppdrar sine barn ved kors og trengsel, lidelse og nød. I denne nød er det til trøst å tenke på at Jesus har vært prøvd i alle ting. Den lidelse og nød, sykdom og død som Jesus led, måtte han igjennom for våre misgjerningers skyld (Jes 53:3-8; 10 og 12b). Han er vår stedfortreder og forløser.

Hvilken hensikt har så lidelsen? Det er ikke mulig å komme inn på alt i en slik artikkel, men jeg vil peke på to hovedsannheter.


Lidelsen og helliggjørelsen

For det første vil vi nevne at lidelsen har med vår daglige omvendelse (helliggjørelse) å gjøre. I Rom 8:17-28 sies det at lidelsen hører med til kristenlivet. «Såfremt vi lider med ham for at vi også skal herliggjøres med ham». Dette er løpebanen for en kristen. Det er denne veien som fører til den himmelske herlighet. Gjennom vårt barnekår har vi fått arverett, ene og alene for Kristi skyld – ved Kristi lidelse. Men din løpebane, for å få arven, er å lide med ham. Det blir din lodd i livet.

Ikke alle lidelser er tegn på at du lever med Gud. Derfor står det ikke bare «lider», men «lider med ham». Alle må lide, også de ugudelige må lide pga. synden. Gud lar det regne både over rettferdige og urettferdige. Vi får del i både velsignelser og forbannelser (lidelse og straff). Men her tenker vi spesielt på den lidelse som Guds barn får oppleve.

Med ham betyr at alle som vil leve gudfryktig i Jesus Kristus skal bli forfulgt. «En tjener er ikke større enn sin Herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere» (Joh 15:20). Men det er også slik at en kristen vil lide fordi han aldri klarer å forbedre seg. Han vil så gjerne leve rent og godt, være Jesus til behag og et godt eksempel for sine medmennesker. Når dette mislykkes, fører det til sorg i hjertet. Djevelens gloende piler vil alltid være til lidelse for en sann kristen.

Et annet bibelvers forklarer enda mer inngående hvorfor vi trenger lidelser som kristne (Heb 12:1-11+14). Hensikten er helliggjørelse. Du har kanskje våget deg til å be om å bli mer from og hellig? Elisa ba om en dobbelt del av den ånd som Elias hadde hatt. Disiplene ba en dag Jesus om å øke deres tro (Luk 17:5-10). Hva var svaret fra Jesus? At de skulle gjøre det som var pålagt dem, og likevel innrømme at de var unyttige tjenere. De skulle ikke gjøre ekstraordinære ting, men helt hverdagslige oppgaver. I vandringen sammen med Jesus skulle de få erfare både hardt arbeid, nattevåk, forfølgelse og martyrium. Troen vokste ved at de ble mer og mer avhengige av Jesus. Når motstanden og problemene økte, måtte de søke ly hos sin frelser. Dersom Gud skal trekke oss inn til seg, er det ingen bedre måte å gjøre det på enn å føre oss inn i lidelse, kors og trengsel.

Det er mange ord i Bibelen som sier noe om dette. Les f.eks. om Paulus og tornen i kjødet (2Kor 12:7-10)!

Scriver har sagt: «Det er jo så at man lærer den beste styrmann å kjenne i stormen, den dyktigste lege i den hardeste sykdom og den beste venn i nøden. Slik kan vi også av kors og trengsel lære hva vi har i Gud: Den beste hjelper, legen over alle leger og den mest trofaste venn. I korsets tider har mange sett inn i evangeliets hemmelighet».

Et annet sted har Scriver forklart Guds handlemåte med sine kjære på denne måten:

«Når ei tjenestejente skurer bordet, strør hun aske og sand på, slår på lut og gnir hardt og grundig. Slik gjør den gode Gud med den troendes hjerte for at det kan bli skurt og renset».

Da har vi sett at Gud oppdrar deg med sykdom og nød, slik at du skal bli bevart hos ham. Dersom alt hadde lyktes for deg, og du hadde sluppet lidelse og nød, ville du snart begynne å klare deg selv. Du stod da i fare for å glemme Jesus. Hans største ønske er at du skal nå himmelen. Derfor vil han forme og danne deg slik at du får komme dit.


Lidelsen og kallsutrustningen

For det andre skal vi merke oss at Gud vil utbre sitt rike her på jord ved korsets evangelium. Det betyr at den som skal gå ut med livets Ord også vil kjenne smerte og lidelse ved å være en slik medarbeider. Gud utruster sine vitner og medarbeidere ved lidelse, kors og trengsel. Han forbereder den han skal bruke i sin tjeneste gjennom det vi gjerne kaller å gå ved «ørkenens høyskole», der også Paulus, Moses og Elias måtte gå.

Mange Guds barn har naturgaver. Paulus var kunnskapsrik og arbeidsom. Moses var opplært i all Egypts visdom. Men de måtte likevel gå i Guds skole.

Det er forskjell på naturgaver og nådegaver. Men det er Gud som gir begge deler. Han gir både den menneskelige og den åndelige utrustning som er nødvendig for tjenesten han kaller deg til. Tenk på hvordan han formet den ustadige Peter til leder for disippelflokken og den temperamentsfulle Johannes til kjærlighetens apostel.

Dannelsen til dette skjer ved å gjøre oss «små» i oss selv, hjelpeløse, og avhengige av ham. Det er en som har sagt det slik:


Den han vil gjøre sterk, gjør han svak.

Den han vil gjøre brukbar, gjør han ubrukbar.

Den han vil gjøre stor, gjør han liten.

Når han vil åpne, stenger han det til for oss.


Måten han gjør det på, er ved trengsel.

Igjen vil vi ta med oss et ord fra Christian Scriver: «De små ur i stuen trenger bare små lodd for å holdes i gang. Men de store ur i kirketårnene som skal vise tiden for en hel by, trenger store og tunge lodd. Slik kan Gud holde en kristen med mindre gaver på gudfryktighetens alter med et lite kors. En derimot, som er utrustet med rike gaver og skal tjene menigheten, må Gud legge mange og tunge trengsler på».


Lidelse ikke bevis på åndelighet

Vi skal ikke opphøye sykdom, nød, trengsel eller fattigdom til å bli en ønskesituasjon. Heller ikke skal vi framstille det slik at det å være kommet i Guds skole på denne måten er et bevis på åndelighet. Vi skal ikke søke askese, og tro at det er rett å ha det slik fordi jeg er en god kristen! Selv om vi ikke vet hvorfor sykdom og lidelse rammer oss, skal vi være klar over at Gud ikke vil «noen synders nød og død». Det er ikke unormalt at Gud setter oss på prøve. Men det er heller ikke en kristens ønskesituasjon å bli plaget i lidelsens ildovn! Så er det godt å legge alt i Guds hender. Han vet best hva vi trenger – og hva vi tåler.


Godt å legge sin sak i Herrens hånd

Så må vi heller ikke glemme å takke Gud når vi er friske, uten plager og bekymringer, og når han sparer oss for kors og trengsler! Ja, vi skal få takke ham for alt. Det betyr at vi også kan takke for det vanskelige. Det er ikke lett å takke Gud for det som er vondt og smertefullt. Men om du gjør det, skal du erfare Guds velsignelse på en særskilt måte. Både i glede og sorg er det godt å sette sin sak i Herrens hånd. Under alle livets forhold får vi regne med at han har oversikten på hva som er til det beste for oss.




Hvorfor sørger du, min sjel?

Hvorfor er ditt livsmot bøyet?

Tro at Jesus vil deg vel,

om hans råd er skjult for øyet.

Tenk: Hvor ofte har hans makt

roser ut av torner brakt!


Kast kun anker, her er grunn!

Det er godt på Gud å bygge.

Synes allting stengt en stund,

er det bare som en skygge.

Korset er en overgang.

Gleden den blir evig lang.


Kristi vei er alltid god,

rett og riktig alltid funnet.

Med sitt dyrebare blod

har han stridt for deg og vunnet.

Å, hvor inderlig han bandt

seg til deg ved dette pant!


Visst er veien tung og trang

som vi vandrer med hverandre.

Om vi skal bli fri en gang,

får vi dog den veien vandre.

Gjennom ørken må vi gå,

så er Kanaan å få.


Se da dit, mitt redde sinn,

hvor du seierskransen finner.

Gå med mot i kampen inn.

Det har ingen nød, jeg vinner!

For jeg er jo, Jesus, din.

Så er du og himlen min!

(Sb 335)



Å Jesus, ditt namn er det beste

av alt det du syndaren gav.

I bøna hans fullkomne feste,

i døden hans kjepp og hans strav!


Ditt namn, det er kjelda som fløder

av levande vatnet så klår

Ditt namn, det er salven som grøder

vårt djupe og sviande sår.


Ditt namn, det er lyset som strøymer

og spreider den djupaste natt.

Ditt namn, det er boka som gøymer

mitt namn når du møter oss att.


Ditt namn, det er nåden som varmar

og liver opp kjærleiken min

Ditt namn er dei evige armar

som ber meg i himmelen inn.

(Sb 395)



L&E 44. årgang, nummer 1