Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Pinsen og de ti bud

Pinsen og de ti bud

Av Ingar Gangås



Avkristningen i landet vårt har nå gått så langt at det er bekymringsfullt mange som ikke har noen som helst anelse om hvorfor vi feirer pinse. Blant de kristne er det forhåpentligvis slik at de fleste vet at vi feirer pinse til minne om Den Hellige Ånds komme.

«Ved denne herlige forjettelse forsikrer Kristus sin kirke, den lille flokk som tror på ham, at Den Hellige Ånd skal sannelig være hos dem og i dem, ikke bare ved deres embete, men også i hjertene. Han skal lære, råde og lede dem og gi dem modige hjerter. Den samme Ånd vil også beskytte og bevare dem i all nød og fare, som djevelen og hans makt vil påføre dem. Han sier: Jeg vil ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere» (Martin Luther).

Det som skjedde på pinsedag for vel 2000 år siden, var et mektig Herrens under. Ikke bare var det omkring 3000 mennesker som ved Peters frimodige tale ble lagt til menigheten, og rett etterpå var antall medlemmer rundt 5000, men underet fortsatte. Hedningemisjonen har ført til vekkelse blant mange flere. Evangeliet har nådd flere tusen folk og stammer. Den Hellige Ånd har ført åndsfylde og velsignelse med seg. Ordet om Jesus ble åpenbart til syndsforlatelse og nytt liv.



Den jødiske pinsefest

Men overraskende mange kristne er ukjent med at det fantes en pinsehøytid i Israel allerede i den gamle pakts tid. «Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt» (Apg 2:1-2). Disiplene var altså samlet til den årlige pinsehøytid da språkunderet skjedde.

Sammenhengen mellom jødenes pinsehøytid og vår egen pinse er svært viktig å være klar over. Jødenes pinsefeiring går tilbake til forskriftene om en førstegrødefest som skulle feires på den første dagen etter den syvende sabbaten etter påske (3Mos 23) og til mottagelsen av de ti bud på Sinai (2Mos 19). Etter jødisk tradisjon ble lovens to tavler mottatt på den 50. dag etter påske, det vil si på pinsedag. Sammen med beretningen om Rut og løseren Boas fra Ruts bok, er teksten om de ti bud det sentrale innhold i jødenes førstegrødefest.



Lov og evangelium

Dette betyr at pinsens budskap hviler på disse to «søylene»: loven og evangeliet.

Uten lovens forkynnelse blir det ingen anger over synd og heller ingen sann omvendelse til Jesus Kristus – med ny glede og nytt liv.

Prekentekstene for første pinsedag setter blant annet fokus på å «holde Guds bud»: «Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud» (Joh 14:15). Her er det en nøye sammenheng. Å tro på Jesus, å holde hans bud og elske ham, er uttrykk for én og samme sak. Derfor er det en villfarelse å tro at budene ikke har noe med pinsen å gjøre. Vi elsker ikke Jesus ved å ringeakte de ti bud. Budene er ikke en tvangstrøye, er det blitt sagt, men heller en helsetrøye. De er gitt oss til vårt eget beste. La oss forkynne dem med frimodighet. Glem da ikke at pinsen og de ti bud hører sammen!

Glem heller ikke å rope ut med glede at «Kristus er førstegrøden» (1Kor 15:23), «gjen-løseren» (Jes 59:20; Rom 11:26) og «lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror» (Rom 10:4).

God pinse!




L&E 44. årgang, nummer 4