Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

En kilde i ørkenen

En kilde i ørkenen

Av Alf Hartvedt

 

Vi leser om Hagar og hennes sønn Ismael at Abraham ga dem brød og en skinnsekk med vann, og lot dem fare tidlig en morgen. «Og hun gikk av sted og for vill i Be’erseba ørken» (1Mos 21:14). De for vill i ørkenen! Og det er menneskelig å fare vill i denne verdens ørken. Villfarne barn finnes over alt på denne jord. De går der ute i villelse blant ørkenens hyl, borte fra farshuset, borte fra Gud. Profeten Jesaja beskriver det slik: «Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei» (Jes 53:6).

Det står videre om Hagar: «Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra seg under en busk og gikk bort og satte seg litt på avstand, for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke unna og brast i gråt» (1Mos 21:15-16). Hun kom helt i fortvilelse. Såre tårer og hulkende gråt. Ja, det er mange tårer som rinner på denne jord. Tårer i ensomhet, lidelse, smerte og nød. Hagar øynet ingen utvei.

Men det står så vidunderlig, og det har vært redningen for mennesker i nød til alle tider: «Men Gud hørte gutten ynke seg» (v.17). Denne store, allmektige, gode Gud, hørte en liten gutt i sår hikst, ynk og gråt. Og vit det min venn! «Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tunghørt til å høre!» (Jes 59:1). Han ikke bare hører, men han ser også årsaken til din gråt. Og han sier til Hagar ved sin engel: «Hva fattes deg, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke seg der han ligger». Det er håp for deg min venn! Gud har sett deg der du ligger i nød og lengsel. Det trengs ikke mange ordene. Gud ser situasjonen, ser ditt indre. Han forstår helt dine anliggender. Han ser ditt behov for frelse og hjelp, og kommer deg i møte. Han løfter deg opp og fyller din trang.

Så står det så fint: «Og Gud åpnet hennes øyne, og hun så en brønn» (v. 19). En livgivende kilde med klart, godt og kaldt vann midt i den tørre, livsfarlige ørken! For en underbar Gud vi har! Hagar gikk til den velsignede kilde og «fylte sekken med vann og ga gutten å drikke». De var reddet fra den visse død!

Kjære venn! Gud har åpnet en kilde for deg og meg. Der kan vi bli renset, helliget og få lov å drikke oss til liv, til krefter og til og med bli frodige og grønne! Jesus står og venter der ved brønnen, ved kilden.

 



L&E 45. årgang, nummer 5