Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Synet på Jesus

Synet på Jesus
Av Ole Rolfsnes

En oppmerksom kristen vil se at det finnes mange forskjellige syn på Jesus. Det gjelder både det sanne og det falske. Disse motstridende meninger om Jesus har vært til helt siden han ble født, og de finnes fremdeles.

 

Falske oppfatninger om Jesus

Det falske synet på Jesus da han vandret her nede, kom til uttrykk på mange og ulike måter. Noen trodde at han var en konge som kom for å utfri dem fra romernes velde. Andre så ham som en stor velgjører med makt til å velsigne brødet og andre ting for dem. Igjen var det andre som så ham som en undergjører og som trodde på hans makt til å helbrede. De ti spedalske hadde tro for at Jesus kunne helbrede, men bare den ene vendte tilbake og fikk et annet syn på ham.

Det går an å oppleve mye uten å se hvem Jesus egentlig er. Bibelen forteller om noen som skal profetere i Jesu navn, drive ut onde ånder i hans navn og gjøre mange kraftige gjerninger ved det samme navnet, men de skal få til svar: Jeg kjenner dere ikke. De hadde altså en falsk oppfatning av Jesus midt i sine store opplevelser. Av dette skjønner vi at store opplevelser ikke er noen garanti for et sant syn på Jesus. Det finnes sikkert også mange i vår tid som har opplevd ekstraordinære ting, og som har tro på Jesu helbredende makt, uten at de har sett ham som frelser.

Judas hadde også en falsk forståelse av Jesus, for han trodde at det gikk an å være en Jesu disippel mens han samtidig levde i et bedrag. Han har sikkert mange likesinnede i dag. De lever i synd og trøster seg til Guds nåde, men må gå til det samme sted som Judas.

Leser du i Bibelen, vil du se at det er mange falske meninger om Jesus.

 

Et sant syn på Jesus             

Nå vil vi si litt om det rette synet på Jesus. Etter mitt skjønn tenker de fleste bare på det Jesus har gjort. Dét er ikke  noe småtteri: Han har tatt bort synden ved sitt offer, gitt oss barnekår hos Gud og Ord og Sakrament. Her kunne vi regne opp i det uendelige alt det Jesus har gjort.

Men det er noe annet som er like nødvendig. Det er synet på hvem Jesus er. Rosenius bruker ofte navnet stedfortreder på Jesus, og det er et godt bevis på at han hadde et sant syn på hvem han er. Jesus er vår stedfortreder, vår yppersteprest, eller vår mellommann som ordnet vår sak med Gud. Å oppleve at Jesus er vår stedfortreder for Gud, og tro det nettopp slik jeg er, det er av aller største betydning i en kristens liv. Johannes hadde sett inn i dette da han skrev i sitt brev: «...slik som han (Jesus) er, slik er også vi i denne verden» (1Joh 4:17b). Like fullkommen i Guds øyne som det Jesus er, er også vi mens vi lever i denne verden. Dette er mye vanskeligere å tro, enn å tro på det Jesus har gjort. Men for dem som tror det, har det en merkelig frigjørende makt.

 

Forventning om Jesu snarlige komme

Så litt om de første kristnes syn og forventning om Jesu komme for å hente sine hjem. De ventet Jesu gjenkomst i sin levetid, og forkynte det også. Skal tro om det finnes mange i dag som har denne lengsel? Mange ting taler for at Jesu komme i skyene ikke er så langt borte, og likevel er forventningen

liten. Hvordan kan vi få mer av den? Jeg tror vi får det ved å lese og høre det Skriften lærer om Jesus, om det som venter oss hjemme i himmelen, og det den sier om tegnene for hans snarlige komme.

Den som ikke leser Skriften, og heller ikke ser etter tegnene for hans gjenkomst, beviser at han mangler troen på at han snart kommer.

For min egen del må jeg si at jeg aldri har opplevd større forventning enn nå. Selv om jeg kan tenke meg å leve når Jesus kommer igjen, er det i alle fall sikkert for min del at det ikke blir lenge før jeg skal møte ham, for jeg lever jo i støvets år. Men jeg er viss på at han kommer snart, og denne lengsel har en merkelig evne til å løse alle jordiske bånd.

Fra «Lov og Evangelium» nr. 4, 1975

Bearbeidelse og undertitler ved I.G.





L&E 45. årgang, nummer 7