Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

«Fra himlen høyt jeg kommer her»

«Fra himlen høyt jeg kommer her»

Av Ingar Gangås


Martin Luther var glad i sine barn. Heimen betydde mye for ham. Sammen med barna likte han godt å synge. Han tok ofte fram sin lutt, eller han spilte på fløyte. På den tiden var det ikke så mange julesanger for barn.

Det fortelles at Luther satt fordypet over sine arbeider. Muligens var det mellom jul og nyttår i 1534. Hans kone, Käthe, stakk hodet inn døren og ba ham sette seg inn til veslegutten, Hans, slik at hun kunne få arbeide i ro en stund. Barnet sovnet etter en tid.

Der ved barnets vugge, mens den lille lå fredfull og stille, kom inspirasjonen. Guds kjærlighet ble så stor for ham. Han måtte tenke på sin himmelske Fars store omsorg for sine barn, at han sendte oss sin sønn, Jesus Kristus, som et lite, hjelpeløst barn, for å sone alle våre synder. Dette grep ham sterkt. Teksten, «Von Himmel hoch da komm ich hier», begynte å forme seg. Seinere kom tonene.

Salmen hadde opprinnelig 15 vers. Det ble etter hvert en skikk i Tyskland at salmens første fem vers ble sunget av et kor eller en forsanger. Han var gjerne kledd som en engel. Deretter svarte barna sammen med menigheten, med å synge de neste vers, mens de gikk i ring rundt krybben med Jesusbarnet. Vi gjengir her 11 vers av denne julesangen:


Engelen (forsanger/kor):


Fra himlen høyt jeg kommer her

med hilsen både god og kjær,

det glade budskap om Guds fred,

det bringer jeg til jorden ned.


Et lite barn er født på jord.

En utvalgt jomfru er hans mor.

Så sped og fin han ligger her,

han alles fryd og glede er.


Det er den Herre Krist, vår Gud,

som fra all nød frir dere ut.

Han er en Frelser ved Guds Ånd,

som løser alle syndens bånd.


Han bringer dere salighet,

den som Gud Fader har beredt:

at dere skal til evig tid

ha liv med oss i himlen blid.

Gi nøye akt på dette tegn:

I krybben svøpt, i stallens hegn,

der finner dere barnet lagt

som bærer verden med sin makt.



Menigheten:


Kom, la oss vandre glad i sinn

med hyrdene til barnet inn,

og knele der, med takk og bønn,

for ham som er Guds egen Sønn.


Du edle gjest, velkommen vær!

For syndres skyld du kommet er.

Så fattig kom du hit til meg

jeg aldri nok kan takke deg.

O Herre, verdens skaper god,

hvor fattig du deg føde lot!

Hvor ydmyk lot du deg bli lagt

i stall og krybbe, uten prakt.


Men slik har det behaget deg

den sannhet å forkynne meg

at alt hva verden stoler på,

det er for deg som halm og strå.


Å, hjertens kjære Jesus Krist,

gjør deg en vugge i mitt bryst!

Kom, hvil deg i mitt hjertes skrin,

og gi meg del i nåden din!


Vær lovet, Gud, som gaven god,

din egen Sønn, oss sende lot!

Hør, gleden gjennom himlen går,

Guds engler hilser oss: Godt år!




L&E 45. årgang, nummer 10