Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Den rette syndserkjennelse

Den rette syndserkjennelse

Av Carl Olof Rosenius

 

«Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær! Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han vil gjerne forlate alt.»

Jesaia 55:6-7

 

En som opplever tilintetgjørelse og syndenød, forstår som regel ikke, underlig nok, at det er denne tilstanden han er i. Det er som Luther sier at «lovens virkning er ofte skjult». En kan ingen syndserkjennelse finne hos seg selv, men bare synd. En føler bare synden der en gjerne ville føle erkjennelsen av den, og det er ikke særlig trøstefullt, men tvert imot en overmåte nedslående erfaring.

Men nettopp slik må det være! En syndserkjennelse som kan gi deg trøst, vil virke det stikk motsatte av det som var hensikten med den. For hensikten var at den skulle ta fra deg all trøst – med unntagelse av den som finnes i Kristus og det offer han bragte for oss. Ikke engang nådens verk i ditt hjerte, men Jesu fullbrakte verk til din frelse må bli din trøst. Dette er den sanne og frelsende tro.

(…) Den egentlige hensikt med syndserkjennelsen, samt tegnet på at denne erkjennelse er slik den skal være, står klart for oss. Meningen var ikke at Gud på grunn av vår syndserkjennelse skulle kunne forlate oss vår synd. For at det skulle skje, måtte en annen engstes og svette blod under byrden av vår synd.

(…) Nei, hensikten var at du skulle drives til Kristus. Og er denne hensikten nådd, kan du av det vite at din syndserkjennelse er rett.

(…) På dette kjennes om et menneskes syndsekjennelse er sann eller falsk. Den er sann hvis man ikke kan holde ut å bli i den tilstand en er, men søker redning og hjelp, ikke hos seg selv, men hos Kristusog ikke finner ro før man i ham har fått visshet om Guds nåde.

Det var jo dette som var syndserkjennelsens formål: Ikke å bevege Gud til å gi, men oss til å ta imot nåde.

Hvis du derfor synes du ikke føler dine synder som du skulle, men samtidig lider under det og hungrer og tørster etter nåden i Kristus, har du tross alt syndsekjennelse nok og eier i virkeligheten allerede Guds nåde. For din lengsel og dine sukk er nettopp hva Skriften kaller å hungre og tørste, å komme og å ta imotog til dette er alle nådens løfter om frelse og barnekår hos Gud knyttet for tid og evighet.

Oversettelse fra C. O. Rosenius’ «Samlede skrifter» (DK)

 


L&E 46. årgang, nummer 1