Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Omsorg for sjelen

Omsorg for sjelen

Av Ingar Gangås

 

Omsorgen for vår sjels frelse synes å være liten i vår tid. Da er iveren etter jordisk gods, lykke og fremgang større. Syndens verden, med de sprukne brønner, gir imidlertid ingen fred i sjelen og samvittigheten. I dag har vi tid til alt – unntatt å gi sjelen god føde. Stadig færre går på kristne møter. Husandakt, bibellesing og bønn forsømmes. I stedet mates sjelen med verdslig lyst og underholdning.

En dag skal vi møte den levende Gud. Da blir det spørsmål etter vår sjel. Er du frelst eller kommer du til å gå fortapt?

 

Jesus har omsorg for din sjel

Vi kan lære mye av å se på hvordan Jesus behandlet de menneskene han møtte på sin vei. Et av de mest kjente eksemplene er samtalen han hadde med den samaritanske kvinnen ved Sykars brønn.

Der møtte Jesus en syndig kvinne, og han fortalte henne om det levende vann. Måten han gjorde det på, førte til at hun fikk trang til å høre mer, og finne ut hvem han var. Han behandlet henne med respekt, men la ikke skjul på at samaritanerne tok feil i religiøse spørsmål. Det var ikke vanlig at en mann samtalte med en kvinne på denne måten. Og jøder skulle ikke nedlate seg til å ha kontakt med samaritanere i det hele tatt. Men Jesus måtte nå inn til henne med det viktigste av alt: «Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!» (Joh 4:10).

 

Nevnte synden ved navn

Jesus unnlot ikke å nevne hennes syndefulle liv, at hun hadde levd med flere menn. Men han gjorde dette på en slik måte at han ikke støtte henne fra seg, men oppnådde å skape en lengsel i henne etter frelse. Når han så åpenbarte hvem han selv var, skjedde det veldige omveltninger i hennes liv. Hele landsbyen ble berørt. Resultatet ble at mange ville tro på Jesus.

Fariseeren Nikodemus er et annet eksempel. I møte med ham gikk Jesus rett på sak: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike» (Joh 3:3). Egenrettferdigheten hans sto i veien for frelsen. Da hjalp det ikke om Nikodemus var en av Israels mest anerkjente og høyt respekterte lærere (3:10). Det var viktig for Jesus å tale sant om Nikodemus sin situasjon, slik at han fikk se sin fortapte stilling. Seinere i samtalen var det en liten og ydmyket Nikodemus som undret seg stort over Jesu tale om kobberslangen og om Menneskesønnen som skulle bli opphøyd på korset til frelse for hver den som tror.

 

Tro mot sannheten

Selv da den rike, unge mannen (Mar 10:17ff) gikk bedrøvet bort, kunne ikke Jesus slå av på sannheten. Jesus hadde omsorg for hans sjel, og visste at dersom denne flotte ungdommen ikke gikk konkurs på alt sitt eget, ville han aldri få bruk for Jesu frelse.

Dette lærer oss at vi i samtale med andre mennesker må opptre med kjærlighet, være taktfulle og vise respekt. Men det betyr ikke at vi skal unnlate å komme inn på syndens alvor. Bibelsk sjelesorg må alltid våge å ta oppgjør med synd. Vi er ikke kalt til å narre folk. Så må vi heller ikke glemme å fortelle at Jesus kom for å frelse det fortapte. Ingen synd er så stor at den ikke kan tilgis. Hver den som vender om og tror på Jesus blir frelst.


 


L&E 46. årgang, nummer 2