Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Kristi kjærlighet tvinger meg

Kristi kjærlighet tvinger meg

Av Charles Haddon Spurgeon


Jeg vet ikke hva dere føler, men selv kjenner jeg meg som en forbryter, når jeg tenker på hva Jesus har gjort for meg. Jeg skammer meg ved tanken på at jeg lever et forholdsvis rolig og behagelig liv. Å arbeide til en segner av tretthet, synes så lite og intetsigende. Hva har vi ofret i grunnen? Se på dem som virkelig må lide for hans skyld! Se på dem som ofrer sitt liv på misjonsmarken, eller som må gå gjennom prøvelser og forfølgelser og fattigdom for Kristi skyld! Brødre, vi må misunne dem, de har noe mer enn oss andre. Det ydmyker meg å tenke på at jeg har alt som kan gjøre livet behagelig, når Jesus nektet seg selv alt godt.


Kristi offersinn

Jesu eksempler er også en spore for oss til å våge store ting for ham, til å utføre heltegjerninger. Når du kommer til korsets fot,er du kommet ut fra de små menneskers trange dal. Du er kommet til det sted hvor det blir oppfostret helter. Da vil du gjerne dø for ham, fordi han døde for deg. Store ting er blitt utrettet av slike som levde i lyset av Kristi kjærlighet. Dere har hørt om de to misjonærene som kom til en spedalskekoloni i Sør-Afrika for mange år siden. Området var sperret med høye murer, og det fantes bare en eneste port. Den som gikk inn der, kom aldri ut igjen. Misjonærene kikket over muren og så to av de syke. Den ene, hvis armer var råtnet bort av sykdommen, bar den andre på ryggen, for han hadde mistet sine føtter.

Da tenkte misjonærene: «Her dør disse menneskene i hundrevis av en avskyelig sykdom! Vi vil gå inn og forkynne evangeliet for dem». «Men»,ble det sagt til dem, «dersom dere går inn der, kan dere aldri komme ut igjen». Men de gikk inn likevel ogkom aldri ut derfra før Gud hentet dem hjem til himmelen. De døde for de andre, de ga seg selv fordi Jesus elsket dem. To andre misjonærer reiste til Vest-India, der det var en stor eiendom hvor arbeidet ble utført av en mengde slaver. Ingen fikk lov til å nærme seg dem uten at de selv lot seg selge som slaver. Og hva gjorde disse to? De ble slaver og arbeidet som slaver for å få anledning til å forkynne evangeliet for de andre slavene.


Korsets heltemot

Hvis vi lot oss inspirere av Kristi sinnelag, skulle vi utføre store ting. Vi ønsker at vi igjen måtte få dette kristne heltemot som vi har tapt. Vi ha det! Menigheten tapte alt den gang den mistet sitt gamle heltemot. Den mistet kraften til å erobre verden, for den lot seg ikke lenger drive av Kristi kjærlighet.

Føler du at du kunne tåle hvilken som helst fornærmelse fra et menneske, hvis du bare kunne gjøre ham noe godt for Kristi skyld? Føler du at du kunne være som en dørmatte utenfor din Herres tempel og tåle at de tørket sine føtter på deg, hvis dette kunne forherlige Kristus? For det er heltemotet. Å være ingenting for Kristi skyld og hva som helst for menighetens skyld, se det er korsets heltemot. For Kristus fornedret seg selv og tok en tjeners skikkelse på seg, og da han ble funnet som menneske, ble han lydig inntil døden, ja døden på et kors (Fil 2:5-8).

Herre, lær oss å utføre den slags heltegjerninger for din skyld!

Jeg har ennå et lite ord å si. Jeg synes jeg hører en stille og mild røst fra korset: «Synder, synder, du som står der med din syndebyrde, jeg gjorde alt dette for deg. Hva har du gjort for meg? Vend om til meg! Se på meg og bli frelst!» Å, hvor jeg skulle ønske jeg kunne forkynne Kristus korsfestet slik jeg gjerne ville! Jeg kjenner meg så ydmyket ved tanken på hvor dårlig det lykkes meg. Måtte Guds Ånd fremstille ham for dere på en langt bedre måte enn jeg kan gjøre det.


Fra boken «Ordet om korset»,

Norsk Litteraturselskap, 1971



L&E 46. årgang, nummer 4