Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Hva da med ham?

Hva da med ham?

Av Gunnar Nilsson


«Da nå Peter ser ham, sier han til Jesus: Herre, hva da med ham? Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!» Joh 21:21-22


Her finnes roten til alt vondt i samfunnet og i det enkelte menneskes liv.

Situasjonen er den at Jesus har fortalt Peter hvordan det skal gå med ham. Han vil bli bundet og ført dit han ikke ønsker. Han skal ende sitt liv ved å bli korsfestet. Men da får Peter øye på Johannes, og undres på hvordan det skal gå med ham, om det vil gå bedre for ham?


Den farlige sammenligningen

Vi har så lett for å sammenligne oss med andre. Det er en farlig sykdom. Vi kjenner til det fra lønnsforhandlingene for eksempel. Bare man ikke får mindre enn de andre, er man tilfreds. Men har de andre fått noe mer, kan man ikke være fornøyd selv om det skulle være stor grunn til det, om man bare ikke hadde sammenlignet seg med andre. Så blir menneskene så ulykkelige. De kan aldri bli fornøyd med sin del. Så vokser det opp en bitter rot. Det skulle vært mye lettere dersom vi kunne slå oss til ro med at det var Gud som bestemte alt. Men hva med det som kommer fra mennesker? – Ja, hvem tror du det er som bestemmer, er det ikke Gud som råder over ditt liv og alt det du møter? Hvem er det ellers?

Husker du tjeneren som fikk én talent å forvalte? Han gravde den ned, for han syntes det var så lite sammenlignet med det de andre fikk, som fikk flere talenter hver. Om de andre bare hadde fått en halv talent hver, kanskje han hadde forvaltet sin med større omsorg, ettersom han hadde fått flest. Men de andre – hva angår det deg, hva de får? «Følg du meg!», sa Jesus til Peter. Johannes skulle få leve til han nådde en høy alder, og så vidt vi vet, ble han den eneste av apostlene som døde en naturlig død. Men det hadde ikke Peter noe med.


Misunnelse er som gift

Vi ser hvordan misunnelsen forgifter forholdet mellom mennesker, når en synes at de andre blir tatt mer hensyn til når det gjelder plassering, de blir lettere sett og lagt merke til, og reknet mer med enn det en selv blir. Mange skulle være så fornøyd om de bare ikke hadde sammenlignet seg med andre. «Følg du meg!» – Hva vedkommer det deg hva Gud gjør med de andre?


Guds velsignelse gjør rik

Guds barn har fått så store løfter: «Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider» (Sal 23:6). – Godhet og miskunnhet, er du ikke fornøyd? Bo i Herrens hus – til evig tid? Hva mer vil du ha for å være fornøyd?

«Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning!» (1Tim 6:6). Det er ikke det samme som å være uvirksom, men å ta vare på det man har fått og forvalte det rett. Og ikke misunne de andre eller sammenligne seg med dem og spørre: – hva da med ham?


Sjalusi og havesyke

Hvilken synd er det egentlig som ligger bak? Er det ikke sjalusien, som følger æren akkurat som skyggen følger lyset? Det er ikke den ting vi ikke kan misunne andre. Vi kjenner det så vel i vårt eget hjerte, hvordan misunnelsen og havesyken vil opp og ha mer luft. – Hva da med ham? Har han det ikke for enkelt eller for lett i forhold til meg? Har han ikke fått mer enn meg?


Fornærmelse er mord

Vi kan nevne en ting til, som har forbindelse med dette. Det er å bli fornærmet. Det aktes ikke som noen stor og plagsom synd, for jeg har jo rett til å bli fornærmet dersom noen har gjort noe mot meg, eller kanskje unnlatt å gjøre noe for meg, som for eksempel ikke gitt meg nok oppmerksomhet i forhold til de andre. – Nei, hva angår det deg?

Fornærmelse er ikke noe mindre enn mord i Guds øyne. Dessuten er det en sak til som følger med dersom vi lar denne onde roten vokse opp, og det er blindhet. Synden forblinder, og da ser vi ikke lenger klart, alt blir skjevt, vi ser både oss selv og de andre i et feilaktig lys, og da blir vi bedratt. Syndens makt til å bedra er stor.

Måtte vi lære å bli fornøyde og takknemlige, vi som har det så uendelig bra. Hvordan skal det gå når vi får det verre? Hebreerbrevets forfatter sier: «La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den» (Heb 12:15). En bitter rot! Det er stor fare om det bare er noen som lar en slik rot vokse opp, for da blir mange smittet av den. Ondskapen er så smittsom. Den er som en farsott.


Nåden holder det onde i sjakk

Hvor er hjelpen? Finnes det noen «vaksinasjon»? Ja, det er at du ikke trekker deg unna Guds nåde. Vi er frelst av bare nåde. Det kan mange være enige i. Men vi må også leve av bare nåde. For det er ikke noe annet som kan gi oss kraft til å holde den bitre roten nede. Kommer vi bort fra nåden, får det onde makt over oss igjen. De synder vi trodde at vi var helt ferdige med, var bare bundet av nåden. Så kan mange oppleve når de blir født på ny, at Guds nåde blir så rik og stor at de til og med begynner å tro at de er blitt syndfrie. Nåden er så levende, den holder det onde i sjakk. Men om nåden kommer på avstand igjen, skyter den gamle roten opp på nytt, sterkere enn før.

Nåden kan aldri lagre kraft i en kristen. Det er som med mannaen i ørkenen, gjemte man den til neste dag, gikk det makk i den. Som dagen er ny, må nåden være ny. Derfor sier Skriften at det renner bekker med levende vann fra de kristnes liv. Bare det rennende vannet kan gi kraft, ikke det stillestående. Vær oppmerksom på at hvis det onde fester seg, og den bitre rot vokser opp, skyldes det at nåden har kommet på avstand i livet ditt. Da står du i en dobbel fare.

«Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves» (1Kor 15:10), sier apostelen. Men da må vi leve i nåden hver dag.


Oversettelse fra svensk: I.G.



L&E 46. årgang, nummer 5