Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

En frelser - en evig glede

En frelser – en evig glede

Av Øivind Andersen



Hva består den store glede i som Gud forkynner i juleevangeliet?

Her svarer juleevangeliet klart og enkelt: «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by».

Den glede som Gud forkynner oss, er Jesus selv, slik Gud har sendt ham til verden.

Det er ikke mye sensasjonelt i Jesu fødsel, og ikke mye storslagent i den, menneskelig talt: Et barn, svøpt og lagt i en krybbe.


Født inn i våre kår

Juleevangeliet understreker tydelig at de kår Jesus blir født inn i, er akkurat som hos andre alminnelige mennesker. Og alt skjer så stille og upåaktet. Ingen aner noe uten hyrdene, som englene åpenbarte seg for.

Det er tydelig hvordan Gud også her ringeakter all menneskelig storhet og prakt.

For våre naturlige tanker om Gud og for vår naturlige religiøse innstilling er dette til anstøt. Det synes oss så lite guddommelig.

Men nettopp i dette ligger evangeliets store trøst: Jesus er blitt vår bror. Nettopp på denne måten går det i oppfyllelse: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt».

Han er født av en kvinne, sier kriften. Et annet sted: Han er kommet i Davids ætt etter kjødet. Det vil si: Han er født inn i våre kår.

Alt som hører menneskelivet til, skulle høre ham til. Hvorfor? Jo, fordi han skulle leve det liv vi skulle ha levd, men ikke kunne på grunn av vår synd.

Alle våre kår skulle møte ham: Fattigdom, hardt arbeid, han skulle fristes, være vel kjent med sykdom. Kort sagt: Han skulle prøves i alt i likhet med oss, bare med den usigelige forskjell: uten synd.

Vi kunne ikke møte menneskelivets kår uten å synde. Vårt liv kan derfor ikke bestå for Gud.

Derfor ble han født i våre kår for å leve vårt liv, og han gjorde det uten å

synde.

Derfor kan han i den frelste skare hjemme hos Gud stå som den førstefødte blant mange brødre.


Under vårt ansvar

Men ikke bare med hensyn til jordlivets kår er han født som en av oss. Skriften sier ikke bare at han er født av en kvinne, men også født under loven. Det vil si: Han ble født under våre forpliktelser og vårt ansvar overfor Gud. Det ansvaret som ligger på oss på grunn av vår synd, ble lagt på ham, for at han ved sitt liv, sine gjerninger og sin død skulle kjøpe oss fri fra vårt ansvar. Skulle nemlig vår straff ligge på ham, som det forut var forkynt om ham, måtte også vårt ansvar og våre forpliktelser ligge på ham.

Her ser du betydningen av at et barn er oss født og en sønn er oss gitt: Jesus inn i vårt sted, i våre kår og under vårt ansvar!

Gjennom dette skulle han fullendes som vår frelseshøvding. Der han ligger i krybben er han ennå ikke fullendt. Der ligger han som den som er født til å gå inn i det. Men etter som han lever vårt liv, prøves i likhet med oss, lever det fullkomne menneskeliv, fullbyrder Guds vilje slik den er gitt oss i loven, fullendes han, inntil han på korset sier: Det er fullbrakt!

Da var han fullendt. Og gjennom oppstandelsen fra de døde bevises han å være Guds egen sønn, som av Gud selv er godkjent som vår frelseshøvding og dermed som vår yppersteprest, vår stedfortreder og vår talsmann.


Hans rettferdighet blir vår

Skal vi da videre sammenfatte betydningen av dette, må vi si: Jesus kom i vårt sted, for at vi skulle komme i hans sted!

Vår fødsel ble hans fødsel, våre kår ble hans kår, våre gjerninger ble hans gjerninger og vår død ble hans død og hans oppstandelse skulle høre oss til.

«For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike» (2Kor 8:9).

Han ble fattig, fordi han tok alt vårt på seg. Vi skal bli rike ved å få alt hans.

Dette kan vel ikke sammenfattes enklere enn i det ord Jesus selv sa ved slutten av sin gjerning i sin bønn til Gud den siste kvelden han var sammen

med disiplene:

Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem.

Hvilken herlighet? Jo, nettopp en enbåren Sønns herlighet, den han har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Slik står det i evangeliet hos Johannes.


Barnerett hos Gud

Jesu barnerett blir vår, hans arverett vår. Hans rettferdighet blir vår. Hans

rettigheter hos Gud blir våre rettigheter hos Gud.

Kort sagt: Gud har testamentert sin egen Sønn med alle hans rettigheter og alle herligheter til en syndig og fallen menneskeslekt. Dette er det nye testamentet som Gud gir oss i og med Jesus, som opprettes ved hans død og gjøres gyldig ved hans oppstandelse fra de døde.

Har du tenkt på dette?

Har du stanset for at denne store glede forkynner Gud deg i juleevangeliet?

Et barn er oss født, en sønn er oss

gitt!

Gud er nå ikke lenger vred,

det kan vi derav vite

at han har sendt sin Sønn her ned

for verdens synd å lide.

Gjør dette vidt i verden kjent

at Gud sin Sønn for oss har sendt

til jammer, ve og våde!

Hvem vil da ikke være sæl

og trøste seg i ve og vel

til Jesu rike nåde!

H. A. Brorson

Nå kan Gud være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus!


L&E 46. årgang, nummer 10