Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Gå Sion din Konge i møte!

Gå Sion din Konge i møte!

Av Gunnar Nilsson


«Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse, saktmodig er han og rir på et esel, på den unge eselfolen.»

Sak 9:9


Slik skrev profeten Sakarja, århundrer i forvegen, om hvordan Jesus skulle komme til Sion: ridende inn i Jerusalem. Ja, Guds Sion, Guds barn, har virkelig grunn til å glede seg. Hvorfor? For din konge kommer til deg. Han kommer til deg! Du kan ikke komme til ham om ikke han kommer til deg. Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, står det. Men det kunne vi ikke om ikke han kom til oss først.


Lysene og Lyset

Ved adventstid ser vi mange adventsstjerner som lyser opp i mørket. Dette er også et vakkert syn når det er mørkt. Det er da man pleier å tenne dem. De fleste henger opp slike, selv om det er få som tenker over hvorfor, bare fordi dette er en tradisjon og fint i mørket. Men så får mennesker allikevel være med å vitne om ham, Jesus, som er den klare morgenstjernen. «Det folk som vandrer i mørket skal se et stort lys» (Jes 9:2). Så gir adventsstjerner og lysestaker en viss glede på grunn av det lys de gir, selv om man ikke tenker lenger enn som så.

Men vi har grunn til å fryde oss og bryte ut i jubelrop, for «din konge kommer til deg». Det er han som kommer. Slik er det alltid. Han må først komme til oss. Når vi ser alle adventslysene skal vi huske hva de står for. Tenk at så mange mennesker får vitne om ham, selv om de ikke tenker over det.

Men det er et stort men. Som vi vet ble Jesus korsfestet nettopp i Jerusalem noen dager senere. Når han som er Lyset kom, viste det seg at menneskene elsket mørket framfor Lyset, for deres gjerninger var onde. Man korsfester ham ved ondskap, vrede eller likegyldighet.


Lyset – og det folk som avskyr lyset

Hvordan kommer Jesus til oss? Jo, han kommer med lys, ved sitt ord. Dere vet kanskje at det finnes et lite folk, om man nå kan kalle dem det. Et folk som de fleste av oss har sett. Mange synes nok ingenting om dem og synes de er litt ekle. Et folk som skyr lyset. Når vi tar opp en stein eller en morken plankebit som ligger på bakken, begynner det å røre på seg der, det er skrukketroll. Har dere sett dem? Hvorfor begynner de å løpe omkring når vi tar bort den morkne plankebiten? Jo, de hater lyset! De forsøker å gjemme seg så fort som mulig, ned i mørket igjen. I dette er de så lik menneskene. Når lyset treffer oss inne i hjertet, kryper vi bak noe for å slippe å se lyset. Det får for store konsekvenser for oss. Du gjemmer deg vel ikke for Lyset?

Vet dere hvorfor skrukketrollene gjemmer seg i mørket? Jo, dersom de blir i solen, dør de. Akkurat slik er det med oss også – vi dør når vi havner i solen, dersom vi ikke gjemmer oss. Har du dødd? Har solen, har Jesus, fått lyse over ditt liv slik at du har mistet det? Slik at han måtte gi deg et nytt liv? Den som mister sitt liv, skal finne det, men den som finner sitt liv, skal miste det. Det er de som alltid gjemmer seg, som drar seg unna solen. Tenk å få rote rundt i mørket i fred! Det gjør skrukketrollene. Er du et skrukketroll? Da slipper en å bekjenne sin synd. Vet dere, slik vi løfter på en stein eller en morken plankebit, skal det bli når Jesus kommer på himmelens skyer i sin herlighet for å holde dom. Menneskene skal rope til fjell og hauger: fall over oss og gjem oss for Lammet. Slik er det når vi tar opp plankebiten. Da roper likesom skrukketrollene der de piler omkring: fall over oss og gjem oss for solen, for vi dør.


Når mørket er blitt en plage

Men så finnes det dem som mørket har blitt en plage for – de som lengter etter lys. De har sett synd og mørke i sitt liv – egenkjærlighet, egoisme, umoral, utroskap, at de har vendt seg bort fra Gud... Det liv de lever har blitt en byrde for dem, og verre blir det i evigheten. Det folk som vandrer i mørket skal se et stort lys! Og så hender det at noen strekker seg etter Lyset. Strekker seg etter friheten for de fangne. Tenk om den som lever som et skrukketroll får øynene opp for en helt annen verden, en verden av lys – hvilken forskjell! Se, din Konge kommer til deg! Han vil gi deg del i lysets rike. Spørsmålet er om du elsker mørket mer enn Lyset. Vil du leve ditt liv i Lyset? Ja, da må du ta imot din Konge når han kommer til deg. Ta imot hans budskap når han forkynner evangeliet for de fattige. Evangeliet er at Jesus døde på korset for å sone din synd!


Da Lyset møtte mørket i Nasaret

Jesus kom en gang til Nasaret hvor han hadde vokst opp. Der gikk innbyggerne til synagogen, de leste Guds ord, og gjorde sikkert så godt de kunne. Men det betyr dessverre at de ikke var «fattige». De hadde så de klarte seg med sin religion. De stelte seg jo ganske bra. Og om en mangler noe må en jo tro at Gud er nådig og tilgir det som mangler. Men han gjør aldri det – husk det! Man kan aldri komme til himmelen ved å gjøre så godt man kan, og så gjør Jesus resten, det som mangler. Nei, han gjør alt eller ingenting. Han er rettferdig. Han gir sin rettferdighet – all sin rettferdighet. Det betyr at du ikke kan ha noe å stole på og fortrøste deg på hos deg selv – om du skal få nåde av ham. Det er som med skrukketrollet som dør i solen. Dermed kan man også få et nytt liv, en ny rettferdighet. Helt og fullt. Man har ingen ting selv. Man har mistet alt sitt eget. Og dette er ingen teori man bare kan lære seg – jo, dessverre er det jo det. Men det er erfaringen som teller.

I Nasaret så de et glimt av Lyset da Jesus kom til dem. Og de ble betatt av det. Et øyeblikk var det som en liten lengsel ble virkelighet. Siden flyktet de inn i mørket igjen og drev Jesus ut for å drepe ham.

Man trenger ikke gjøre det så drastisk som folket i Nasaret. Man kan bare la være å bli i hans lys, lese hans ord, og lytte til taler og bibelstudier. Man trenger ikke engang lytte selv om en er med og hører. Man kan bare la Ordet gå inn gjennom det ene øret, og ut gjennom det andre. Og så tenker man på noe annet. Så lever man sitt liv i mørket.

Se, din Konge kommer til deg. Hva vil du gjøre med ham? Vil du be ham om å redde deg unna mørket, både nå og for evigheten? Eller vil du gjemme deg i mørket?

Da Jesus kom til synagogen i Nasaret og leste fra profeten Jesaja om gledesbudskapet for de fattige – det som ropte ut frihet for de fangne og syn for de blinde – var det på samme vis som ved inntoget i Jerusalem og det som fulgte ved korsfestelsen. Først undret de seg alle over de nådens ord som lød fra hans munn. Men så fortsatte han om enken i Sarepta og den spedalske Na’aman, og så drev de ham ut for å styrte ham utfor stupet.

Først var det slik at Jesus sto der og talte, og alle berømmer den gode talen hans. Men det er også alt som skjer! Det var ingen blinde der. Det var ingen slaver som hadde tungt å bære, ingen syndere som trengte tilgivelse, ingen som var plaget av en ond åndsmakt. Nei, i Nasaret var det bare friske, sunne, tilfredsstilte og rettferdige mennesker, som hadde hørt en god preken. Derfor hendte det ikke noe mer. Det er

dette som er så vanlig.

Da Jesus sto i tempelet under den store høytiden og ropte: om noen tørster, han komme til meg og drikke! – kom noen til Jesus for å få det levende vannet? Nei, det ser ikke slik ut. De hadde nok med den festlige seremonien ved høytiden. De var fullt tilfreds med å se prestene gå i prosesjon fra Siloadammen mens de sang: «Og dere skal øse vann med glede fra frelsens kilder». Var ikke det tilstrekkelig? Hva står Jesus og roper for? Er det nødvendig å gå til ham? Nei, de trengte ingen ting av det Jesus hadde å gi. Så begynte de å snakke om predikanten i stedet. Er ikke det typisk? Det som ble sagt hadde ingen bruk for. Så snakker vi heller om predikanten på hjemveien.

Og de «forstod» straks at Jesus ikke var det spor merkelig: vi vet jo hvem han er, vi kjenner både hans mor og hans far og hans søsken – er dette noe å bry seg om? Det er da Jesus går til motangrep og beretter om enken og Na’aman. De var i nød. De hørte ikke med blant Israels folk. Likevel vendte de seg med tomme kar og syke lemmer dit det var legedom og nåde og få. Og så forbarmet Gud seg over dem.

Er det noen som har bruk for Guds barmhjertighet?, vil Jesus vite. Er det virkelig noen som har bruk for meg? Nei, det var det ikke. Slik endte denne gudstjenesten. Og hvordan ender denne lesningen?


Kongen som kommer og som skal komme...

Har du sett din Konge komme til deg? Det er en underlig Konge som kommer til oss. Om vi skal møte ham her på jorden må vi jo kle oss pent og staselig. Men denne Kongen kommer til deg. Og han er din konge, enten du vil lyde ham eller ikke. Alle skal en gang bøye kne for ham. Noen med fryd og glede – de kjenner igjen den Kongen som kommer til dem. Andre skal gjøre det med skrekk. Det finnes noe som er verre enn døden – det er Jesus. Når han kommer i herlighet som dommer, skal menneskene rope til fjell og klipper: fall over oss og skjul oss for Lammets vrede. Det blir som en befrielse å dø under berg og klipper – og så var det ikke mer. Men å måtte møte Jesus! For han er verre enn døden! Han kaster den ubotferdige i helvetet.


...er ubøyelig i sin dom

for sin hellighets skyld...

Jesus forteller en gang om en kongesønns bryllup. Det er et bilde på himmelen. Da gikk det ut innbydelse til mange, men de ville ikke komme – de hadde så mye annet å gjøre: en hadde nettopp giftet seg, en hadde kjøpt en eiendom osv. Men da gikk innbydelsen ut til alle halte, lamme og fattige, ved alle veiskiller. Og det kom mange til bryllupet. Men da kongen kom inn i bryllupssalen, så han at det var en som ikke hadde bryllupsklær. På den tiden var det slik at man fikk bryllupsklær når man ble bedt til et fyrstebryllup, det var bare å ta dem på seg. Men han kom altså i sine egne klær – for han ville gjerne være med.

Hvordan fortsetter Jesus denne liknelsen? Jo, om Jesus ikke skulle ha fortsatt den, og vi i stedet hadde gjort det, vet du hvordan den nok hadde blitt da? Jo, da skulle Jesus ha sagt: Skynd dere og hente en bryllupsdrakt så også han kan få være med. Og så hentet de en bryllupsdrakt, og så fikk han den. Og siden holdt de bryllup i stor glede.

Men slik fortsatte ikke Jesus. Det er så mange som tror at slik er Jesus. Men det er et satanisk bedrageri. Det er noe helt annet Jesus sier: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i det ytterste mørket, kast ham i helvetet!

Det er dette Jesus sier. Slik er Jesus. Han er verre enn du og jeg tenker med vår fornuft. Han er forferdelig, for det er forferdelig å falle i den levende Guds hender. Og jeg forstår deg som kanskje blir sint på Jesus, ja, også deg som sier: jeg hater deg, Jesus, når du kaster et menneske i helvete, et menneske som ville til himmelen, og som kanskje har holdt meg i hånden. Jeg kan ikke begripe det. Jeg forstår deg så alt for godt om du reagerer slik – men Jesus er forferdelig. Det finnes ikke noen som er så forferdelig som Jesus, for den som er uten bryllupsklær! Og dette er ikke det eneste stedet vi møter Jesus slik.

Det finnes en populær fortelling der Jesus beskriver seg som vintreet og grenene. Den er godt likt. Men det er en fryktelig fortelling dersom man leser hva som står. For han sier: «Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort» (Joh 15:2). Du, det er få grener som bryr seg om å være på Jesus – de fleste vil være på andre tre. Men det er altså noen som vil være på Jesus. Vil du det? Vil du være en gren på Jesus? Du vet hva det koster. Mange kommer til å le av deg, håne deg osv. Men du vil være en gren på Jesus og høre ham til. Men om Gud ser at du ikke bærer frukt, hva gjør han da? Om det var vi som skulle ha sagt det, skulle vi ha sagt at Gud er den som gjør levende, Gud er den som gir liv til alle ting, og derfor gjør Gud et under. Han rører ved den døde grenen, og så skjer det fantastiske at den døde grenen får liv. Den begynner å spire. Ja, det hadde jo vært godt om det hadde gått slik. Men det gjør det ikke, for Guds ord er forferdelig, dersom man er en gren på Jesus som ikke bærer frukt. Vet du hva Gud gjør? Han skjærer grenene av og samler dem, og de kastes i ilden og brennes opp. Hver gren på meg som ikke bærer frukt…

Jeg forstår ikke dette, sier du kanskje, for jeg forestiller meg Gud helt annerledes enn det du sier. Og jeg tror at de tankene jeg har gjort meg om Gud er mer riktige enn det du sier. Ja, det er så mange som har det slik. Vet du hvorfor? Jo, de har det slik fordi Gud gjør at de har det slik. I 2Tess 2:10 står det at det er fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, derfor sender Gud over dem villfarelser så de tror løgnen for at de skal rammes av dommen. Det er derfor Gud er så annerledes enn det du tenker. Det er fordi du ikke har tatt imot kjærligheten til sannheten. Jo, tenker du! Nei! For sannheten er Guds ord. Det er som det står. Vet du hvorfor du ikke har bruk for tilgivelsen? Det står om Gud at «hos deg er tilgivelsen, for at vi skal frykte deg» (Sal 130:4). Men hvorfor har du ikke bruk for denne tilgivelsen? Jeg vet det. Det er fordi den Gud du forestiller deg, bare er tankespinn. Men med Bibelens Gud, ansikt til ansikt med ham, er det en sak som er den aller viktigste, det ene nødvendige for ditt liv, en sak som er ditt aller største problem: Hvordan skal jeg kunne bestå for Gud på dommens dag? Og enda er han ikke bare den opphøyde og hellige. Han bor også hos dem som har et sønderbrutt hjerte.


...og han er overstrømmende i sin nåde for paktsblodets skyld

Når han kommer til deg, gjør han det med et rike som ikke er av denne verden, og han kommer nå – i nådens tid. Han gir deg rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd. Dette får du del i om du bare åpner ditt hjertes dør for ham. Han kommer ikke for å bli stående på avstand. Han vil gå inn til deg og bo hos deg. Det kommer som en påminnelse for oss alle, at vi må åpne vårt hjertes dør for ham så han kan komme inn til oss og bli hos oss.

Han skal tale fred til hedningene. Slik har det blitt der hans rike har kommet. Da hans rike kom til Norden, sluttet man med å sette ut uønskede barn i skogen. Når hans rike forlater våre land dreper vi de ufødte barna i tusentall. Vi vil til og med være et slaktehus for dem som ikke har fri abort. De skal komme hit og drepe sine ufødte. Fredens rike er borte fra vårt land.

Det er også borte fra mangt et hjerte, for der gjør man likedan. Når Guds ord får tale til hjertet, når det begynner å vokse noe, et foster som skulle fødes til et nytt menneske, tar man åndelig abort – dreper Guds verk i sitt hjerte. Man vil ikke se sitt mørke! Man vil ikke vandre den veien, hvetekornets vei, og dø for å få liv. Den vei som alltid er de kristnes vei. Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt.

Han skal fri fanger ut av brønnen som det ikke er vann i. Hvorfor det? Jo, for paktsblodets skyld, står det. Altså ikke på grunn av vår rettferdighet eller våre gjerninger eller gode forsetter, men for paktsblodets skyld. Derfor vil Herren befri sitt folk ved denne Kongen. Ved hans offerblod, utgytt på Golgata kors.

Nå går natten mot sin ende, dagen er nær. Legg derfor bort mørkets gjerninger, og kle deg i Lysets rustning! Grip troens skjold og ha sannheten som belte om livet, og Ordets sverd i din hånd! La oss leve verdig, sier Paulus. Hvorfor sier han det? Jo, fordi faren er at vi nettopp ikke lever verdig, som de som hører dagen til. Men om lysets og dagens barn står det hvordan de lever: ikke i utsvevelser og drukkenskap, ikke i utukt og tøylesløshet, ikke i strid og misunnelse. Nei, ikle deg Herren! Ja, måtte jeg også ha bruk for det. Amen.


Fra «Julbudskapet 2009»

Oversettelse: J. E. Aasmundtveit


L&E 46. årgang, nummer 10