Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

En salme til trøst

En salme til trøst

Av Ingar Gangås


Mange av våre vakre sanger og salmer har et spesielt godt og sjelesørgerisk budskap. Når vi undersøker nærmere den livssituasjonen de ble «født» i, skjønner vi med en gang at her har vi med forfattere å gjøre som selv har gått i Guds skole. Nedenfor gjengis en salme vi dessverre sjelden synger. Den ble skrevet av Johann Christoph Olearius (1611–1684), som var tysk teolog, salmedikter og hymnolog. Han ble født i Halle i Tyskland, og var fra et strengt ortodoks luthersk hjem. Som gutt mistet han begge sine foreldre, bare 11 år gammel, men han ble oppdratt hos gode pleieforeldre. De tok hånd om ham og hjalp ham fram slik at han etter hvert fikk studere teologi i Wittenberg – samtidig med Paul Gerhard – og fra han var 21 år begynte han å holde forelesninger i filosofi ved samme universitet. Olearius var en betydelig teolog. Kristelig sett tilhørte han ortodoksien, men han delte også pietismens syn på å hjelpe andre i deres nød, og han var en nær venn med «pietismens far», Philip Jakob Spener. I 1643 fikk han doktorgraden i teologi ved Universitetet i Wittenberg. Han skrev flere bøker, og var svært interessert i skolevesenet, men det er først og fremst som salmedikter han vil bli husket.

«I 1671 ga han ut sitt mest betydelige verk, ‘Geistliche Singekunst’ med 1207 salmer. Året etter kom andre utgave som var øket til 1340 nummer» («Kristen sang og musikk», Runa Forlag, 1965).

Denne vakre salmen av Olearius er den eneste som finnes i Landstads salmebok. På tysk heter den «Wenn dich Unglück hat betreten», på norsk: «Faller på dig motgangs hete», og den kan synges på melodien «Hvem vil med til himmerike» eller «Jesus, dine dype vunder». Her gjengir vi den i dansk oversettelse, som har fem vers:


Falder på dig modgangs hede,

nød og jammer, spe og spot,

o, da må du flittig bede,

bønnen er for alting godt.

Midt igennem korsets ve

kan du da i Ordet se,

hvordan Jesu milde hjerte

ser og føler al din smerte.'


Ingen bliver dog til skamme,

som forlader sig på Gud;

lad kun, hvad der vil, dig ramme,

bed og tro, og hold kun ud!

Synes det, han ser dig ej,

o, han kender al din vej,

al din brøst du ham skal klage

og i ingen nød forsage.


Bede, banke, råbe, græde

er de kristnes største kunst,

trøstig frem for Gud at træde,

finde frelse, trøst og gunst.

Hvo kun tror vor Herre vel,

ret af hjerte, sind og sjæl,

han skal altid redning finde,

intet kan ham overvinde.


Lær vor Herres vej og måden,

som han fører sine på,

han vil styrke dem i nåden,

når han synes tungt at slå.

Lever dog vor Gud endnu,

tier han, så tal kun du,

storm med magt til Himlens volde!

Gud kan intet dig forholde.


Gud ske lov for al hans nåde,

som mig giver sådan magt,

at jeg skal i ingen våde

gå bedrøvet og forsagt.

Derfor vil jeg daglig på

Herrens lovsangs harpe slå

og i både sorg og glæde

halleluja lystig kvæde.

Johann Christoph Olearius, 1671

Hans Adolph Brorson, 1739





L&E 46. årgang, nummer 10