Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Hun svøpte ham og la ham i en krybbe

Hun svøpte ham og la ham i en krybbe

Av Sigbjørn Agnalt


«Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.»

Luk 2:1-7


I Betlehem

Josef og Maria var fra Nasaret, hvor de bodde og hadde sitt hjem. Men så forteller Guds ord oss her at da Jesus ble født, var ikke Josef og Maria i Nasaret, men i Betlehem. Det hadde en bestemt grunn leser vi også. Men var det den egentlige årsak? Nei, den finner vi i Mika 5:1: «Men du Betlehem – fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager».

Det Gud hadde forut bestemt, hadde han talt. Så ble det oppfylt slik Gud hadde talt ved profeten. De kom til Betlehem. Det sørget Gud for.

Så leser vi; «mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde». Det betyr at svangerskapet var fullgått. Men det betyr også noe mer: Nå var Guds time kommet.

Da tidens fylde kom – den tiden og dagen Gud hadde fastsatt – «da utsendte Gud sin sønn, født av en kvinne» (Gal 4:4). Det forteller oss at tidspunktet for Jesu komme, hvor og når, var bestemt av Gud på forhånd, fra før tiden begynte, fra evighet.

Da Guds time var kommet, var Maria i Betlehem, og da kom tiden hun skulle føde. Ser du hvor stor og fullkommen Gud er? Ingen ting går galt for ham. Midt i en verden full av motstand og fiendskap mot Gud, ja, full av djevler og onde makter, kan ingen hindre Gud i å gjennomføre og oppfylle det han har besluttet og lovt.


Den førstefødte

«Hun fødte sin sønn, den førstefødte ». Dette kunne vært skrevet med gullskrift. For i Guds frelseshistorie er det bare én førstefødt: Jesus. Men denne førstefødte har Gud vitnet om gjennom hele historien. Vi møter det allerede i Abels offer (1Mos 4:4). Han ofret av de førstefødte lam i flokken. Vi ser det ved utfrielsen fra Egypt (2Mos 12:3 ff). Da Israel skulle utfris, skjedde det ved en dom over alle førstefødte

Hvorfor den førstefødte? Fordi alt er en skygge av Jesus. Han er født av Faderen, og er den enbårne og førstefødte, Guds første og eneste Sønn hele vår frelse og forløsning hviler på.

Da Abel ofret, Gud sin Sønn, og derfor så han til hans offer.

Da Israel skulle forløses av Egypt, gikk det en dom over den førstefødte, men noen gikk fri, de som hadde slaktet det førstefødte lam. For i det så Gud sin egen Sønn, stedfortrederen og offerlammet.

Da Maria fødte, fødte hun sin sønn den førstefødte, fordi han var Guds førstefødte. Alt som skjer, peker på og åpenbarer hvem Jesus er.


Rom for Jesus

«Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget». «Herberget» kan bety et overnattingssted, men også et hjem. Det som er vesentlig, er at det ikke var rom for dem.

At det ikke var rom, forstår vi gjerne som at det var fullt. Men her må vi huske på at dette handler om Jesu komme, Jesu fødsel. Gud er ikke som oss, han overlater ikke noe til tilfeldigheter. Alt som skjer er etter Guds råd og plan. Og ved det som skjer, åpenbarer Gud sitt rikes hemmeligheter for sitt folk på jorden, de som lar seg undervise av ham.

«Det var ikke rom». Det betyr at Jesus kunne ikke bli født der. Det var ham det ikke var rom for. Det er ikke spørsmål om det var fullt eller halvfullt. Det er bare rom for Jesus der hvor det er tomt. Det eneste sted det var tomt, var i krybben. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe.

I Ordspråkene 14:4 leser vi: «Der hvor det ingen okser er, der er krybben tom». Oksen står som symbol på kraft. At krybben er tom, betyr at det er ingen frukt. Det er ikke pløyet og sådd, ingen ting er høstet. For kraften er borte. Tom krybbe betyr et liv uten frukt for Gud, uten gode gjerninger. Et totalt forfeilet liv. Tom krybbe betyr åndelig armod og fattigdom, at vi er usle og ynkelige, fattige, blinde og nakne innfor den levende Gud. Fattige i ånden kalles slike. Er du en av dem?

For dem står her noe som rommer hele evangeliet med dets ufattelige rikdom: «Hun svøpte ham og la ham i en

krybbe».


Han ble fattig for å gjøre oss rike

Jesus ble lagt i krybben – kan du tenke deg hva det betyr? Det første er; han tok på seg hele vår fattigdom, vår armod.

Så sank du i vår jammer ned,

så dypt som ingen vet. (Sb 665:1)

«For vår skyld ble han fattig da han var rik, for at vi ved hans fattigdom skulle bli rike» (2Kor 8:9). Han kom for å ta på seg og bære. «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Joh 1:29). «Han ble gjort til synd for oss» (2Kor 5:21). «Så var det for mitt folks misgjerning plagen traff ham» (Jes 53:8). Han ble lagt i krybben, i vår armod.


Ha takk, som treder,

til armods hytter ned!

Ha takk, som gleder

oss med din søte fred!

Kom inn o Kriste,

tenn lys i hvermanns gård!

La isen briste,

gi varme snart og vår!

La ingen miste

hva godt din fødsel spår! (Sb 631)

Dernest; når Jesus ligger i krybben, er den ikke lengre tom, da er han vår rikdom og vår frukt.

«For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning» (1Kor 1:30).

I krybben ligger Kristus, han som for oss er blitt visdom fra Gud – en visdom som med ett gjør ende på hele vår armod og nød.

For der i krybben ligger han som for oss er blitt vår rettferdighet fra Gud. «Herren, vår rettferdighet» kalles han i Jer 23:6. Det er hans verk at vi er i Kristus Jesus, fullkomment rettferdige for vår Gud.

I krybben ligger han som for oss er blitt helliggjørelse fra Gud. Han er den som helliggjør og vi er de som blir helliggjort, står det i Heb 2:11. Så er også dette et Guds verk, i Kristus Jesus.

I krybben ligger han som for oss er blitt forløsning fra Gud. Forløsningen har to sider. Vi har full og hel forlatelse for alle våre synder i ham (Ef 1:7), og vi venter vårt legemes forløsning i ham. Når Jesus kommer igjen, skal de som tror, forvandles og bli ham lik. Vi skal få vår frihet i herlighet, for vi skal se ham som han er (Rom 8:21+23).

«Hun svøpte ham og la ham i en krybbe», for Jesus er gitt oss som vår rikdom og vår frukt.


Halleluja, vår strid er endt!

Farvel til alle klager!

Hvem vil vel gå med sorg omspent

i disse frydedager?

Syng høyt i sky, Guds kirkeflokk:

Halleluja, nå har jeg nok,

den lyst er uten like!

Halleluja, Halleluja!

Guds Sønn er min, jeg går herfra

med ham til himmerike. (Sb 638)



L&E 46. årgang, nummer 10