Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Herren er mitt livs vern

loe_forside

«Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?»
Salme 27:1

I Salmenes bok er Kristus alltid med i navnet Herren. Jeg og Faderen vi er ett, sier Jesus. Derfor, det David vitner om her, er at når han ser Herren Kristus, da skinner lyset for ham. Det å lære Herren å kjenne slik han har åpenbart seg i Ordet, å vokse i kjennskap til han, se dypere inn i hva han er, hva han har gjort, hva som gjemmer seg bak dette navnet – Herren. Det er å se lys og lys. Lys, det er sannhet som gir glede, håp, trygghet, gode utsikter for nåtid og fremtid.


 

Mer å få – i Ordet
Det å lære Herren å kjenne og se lys er noe som aldri blir avsluttet for en kristen. Utrykket «Gud har mer å gi», har ofte blitt kritisert, og det kan også gis feil mening. Det har vært sagt som et motstykke til dette at «Gud har mer å ta». Ja, når det gjelder oss og troen på oss selv, har Gud mer å ta. Men Gud har mer å gi av åpenbaring i Ordet om seg selv, om Kristus. Derfor skriver Paulus at han ber om at de troende i Efesus må «være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde». Jo, her er mer å få for et Guds barn.

 

Men Ordet her sier ikke bare at Herren er lys, her står: «Herren er mitt lys og min frelse». Den Kristus som åpenbares for oss i Skriften, han er vår. Å lære Kristus å kjenne, det er å få se hva han er for meg, hva Gud har gjort for meg og med megi han. Her er «Edleste rikdom for åndelig arme», en bredde og lengde, høyde og dybde som vi aldri kommer til veis ende i. Dette er «frihetens fullkomne lov som vi skal få skue inn i». Salig er den som holder ved med det!

 

Kristus er vårt vern
Ja, hvem skulle jeg frykte? Frykten har alltid sin årsak i noe vi er redde for. Det Ordet vil vise oss her er at Herren er vår frelser fra det vi frykter. Derfor er det ingen grunn til frykt.

Herren er mitt livs vern. Et Guds barn har et vern om sitt liv, en beskyttelse som omfatter hele livet – ånd, sjel og legeme. Og dette vern er ingen ringere enn Herren, Kristus. Han beskytter mot alt, alle farer, alt som kan skade oss, ødelegge oss, alt som er ondt for oss.

 

Vern for de lidende
Her er det mye vi kunne nevne, men vi skal bare ta frem en ting nå: Sykdom. Sykdom er en av de tingene vi er redd for. Det finnes sykdom som går over, sykdom som vi kan bli friske av. De er vi ikke så redde for. Men der er sykdom som ikke går over, og som gir oss vedvarende og store lidelser. De tar fra oss så mye av det vi ønsker å eie i livet. Vi synes vi mister livet mens vi lever, vi blir vel kjent med lidelse og pine, og kanskje legges vi i en tidlig grav.

Hva da med dette ordet at Herren er mitt livs vern? Ja, han er det for sine små på jord, også de lidende! For dette ordet står fast i himmelen, og det betyr at også sykdommen er en del av hans vern! Han verner sine kjære, elskede barns liv også med den sykdommen de må bære, så sant de ikke blir bitre og vantro, men henger fast ved Herren i sin nød. Hvor hadde vi vært uten sykdommen? Vi vet ikke, men det vet han som verner oss. Og «han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen» (Job 36:15). Derfor, han som holder sine hender over oss, har også sykdommen i sine hender. Den er i hans hender, det er han som holder den, for han er vårt vern. Hans omsorg avgjør hvor mye og hvor lenge vi skal ha den. Hans vern kan også bety at det ender med døden. Men under hans vern er døden ikke en fiende, men en vinning.

 

Døden er i Guds hånd
For noen år siden var jeg i en begravelse til en som døde relativt ung. Det ble sagt at det så ut som om Gud hadde god råd. Men Herren er aldri slik. Han som ikke sparte sin egen sønn, men gav han for oss alle, han sløser ikke med våre liv. «Kostelig i Herrens øyne er hans frommes død» (Salme 116:15). Herren akter våre liv meget høyt, i hans øyne er et menneskeliv dyrebart. Derfor, når troende dør og vi synes det var så alt for tidlig, la oss igjen stille spørsmålet: Hvordan hadde det gått om de hadde fått leve? Vi vet ikke, men han vet det som er deres livs vern. Derfor sier salmisten: – Hvem skulle jeg engstes for? «For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren, enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til» (Rom 14:8). Vi hører Herren til, han er vårt livs vern. Det er en trygghet som ingen kan ta fra oss.

 

Håndspåleggelse og bønn
Men å være syk – med Herren som vårt livs vern – kan også bety utfrielse, helbredelse. Jesus har åpenbart for oss en forbarmende Herre som ynkedes inderlig over de syke og lidende. «Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem – » (Matt 9:36). Hans medynk gjaldt både deres åndelige og legemlige nød. Derfor kan også vi vende oss til ham i tro og tillit i vår nød. Det kan vi gjøre på flere måter.

Vi kan be. Mange syke har opplevd at helbredelse kom som svar på deres egne bønner. Jesus sier at det er den som ber som får (Matt 7:8). Det hender også at helbredelse kommer fordi det er andre troende som ber for den syke.  Jesus taler også om håndspåleggelse: «Disse tegn skal følge dem som tror; på syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet» (Mar 16:17–18). Han sier at det er noe som skal følge dem som tror. Så gjelder det også dem som tror i dag. Gud kan også sette noen i menigheten med nådegave til å helbrede, slik som i menigheten i Korint: «Gud satte i menigheten … nådegaver til å helbrede» (1Kor 12:28). Dette er en spesiell gave som gis til enkeltkristne. I Jakobs brev (5:14–15) møter vi ordet om salving og bønn for syke. Dette stedet viser at Gud har gitt menigheten gaven til å helbrede. Her er det ikke tale om en spesiell nådegave som Herren gir en enkelt person, men en gave som menigheten kan forvalte og bringe videre gjennom sine representanter, de eldste.

 

«Bi på Herren!»
Når dette skjer i lys av det ord: «Herren er mitt livs vern», blir det trygt og rett å vende seg til ham med den fortrolige tillit: «Skje din vilje!» For nettopp det at han er mitt livs vern, gir trygghet til å komme fram for ham med alle våre bønner og begjær, våre lengsler og inderlige ønsker. For han vil og han vet og han kan til vårt beste.

 

«Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Herren» (Salme 27:14).

 

Lov og Evangelium 2011 - Nr 01