Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

For tidlige fødsler

«De vendte tilbake til ham mens han ennå var i Jeriko, og han sa til dem: Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå? Mennene i byen sa til Elisa: Byen ligger godt til, som min herre ser. Men vannet er dårlig, og landet lider under for tidlige fødsler. Da sa han: Hent en ny skål til meg og legg salt i den! Så gjorde de det. Og han gikk ut til det stedet hvor vannet strømmet fram, og kastet salt nedi og sa: Så sier Herren: Nå har jeg gjort dette vannet friskt; det skal ikke mer volde død eller for tidlige fødsler. Og vannet ble friskt og har vært så til denne dag, etter det ordet som Elisa hadde talt.» 2Kong 2:18-22

 

Uten liv
Jeriko var en fin by. Den lå godt til. Innbyggerne hadde de rette forutsetninger for liv. Men det nevnes noe her som forårsaket død og for tidlige fødsler. Vannet i Jeriko var dårlig. Landet led sårt. Døden rådde der. Barna var ikke blitt tilstrekkelig modne, de var ikke rede til å bli født. Hva var grunnen til dette? Er dette noe vi burde gi akt på i dag? Ja, så absolutt, fordi dette står i Bibelen, Guds eget ord. Og som forkynnere må vi ikke holde noe unna (Apg 20:27).


Ingen omvendelse
For omlag 100 år siden fikk en åndelig leder spørsmål om hva som kunne bli dette århundrets største åndelige fare. Han svarte: «Jeg tror at den største fare som truer er religion uten Den Hellige Ånd, kristendom uten Kristus, forlatelse uten omvendelse, frelse uten gjenfødelse, politikk uten Gud og en himmel uten helvete».


Lovens nødvendighet
En lov som gir håp for meg, er ikke loven. Mennesket er av naturen lovisk. Det elsker loviskheten, men hater loven. Så kommer også det gamle menneske til å hate loven så lenge det lever. Hvorfor er det slik? Fordi den vil ta ifra meg alt jeg trodde meg å ha innfor Gud. «Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet for tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men ved den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen» (Fil 3:7-9).


Den som knust av loven griper om nåden som virkelig nåde, er den som ser at alt mitt eget, fra det beste til det verste, er bare «skarn», noe man kaster bort til hundene, for man vil ikke ha det som sin rettferdighet for Gud. Når det blir vanskelig, ja umulig for deg å være en kristen, er det loven du har møtt. Og da du mistet din egen selvlagede kristendom; din anger, din tro, din lovoppfyllelse, din bønn, tenker mange at det er Jesus de har mistet. Men hva sier Paulus? Bort med det, bort med det alt sammen for å vinne Jesus og bli funnet i ham! Han står med en lukket munn, han har ikke noe han skulle ha sagt, for Gud er en fortærende ild mot all synd (Heb 12:29). Med rette må han fortære meg, arme stakkar! Min sanne stilling er slik Per Nordsletten beskriver det på nr. 461 i Sangboken: «Ifra hode til fot, hjertets innerste rot, kun en eneste masse av synd». Jeg ikke bare gjør synd, men jeg er en synder.


Evangelium for ugudelige
Skal jeg bli frelst, må det bli av uforskyldt nåde alene. Gud være takk! Det finnes nåde for den ugudelige som ikke har noe å komme med, men som vender seg til Jesus. Så får han en annens rettferdighet, Kristi egen rettferdighet, ved troen på ham.


«Når det fører nedover, skal du si: Oppover! Han skal frelse den som slår sitt øye ned. Selv den som ikke er uskyldig, skal han redde» (Job 22:29-30). «Herren, Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de saktmodige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne» (Jes 61:1). Ja tenk, han gir tiggeren alt av bare nåde, men merk: også bare ham.


Prøv dere selv!
Men hva skjer så i dag? Jo, man forkynner nåde uten omvendelse, frelse uten tro, liv uten død. Man forbinder dem som ikke har et sønderbrutt hjerte, man utroper frihet for dem som ikke synes de er fanger. De som har besluttet å være kristne, de regner seg som kristne, og de andre ser på dem som kristne. Men dette er en farlig villfarelse, for Guds ord sier: «Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn» (Rom 9:16). Det er den beste beslutningen du kan ta, men den frelser deg ikke. Å ha tatt en beslutning er ingen erstatning for å være født på ny! «Å, tenk ein gong, då vert det mange tårar, tenk koma fram og tru at alt er vel, og så få sjå, at ein seg sjølv har dåra, du ser for seint du tapa har di sjel».


En forkynner sa det en gang slik: Den fariseer som djevelen har fått «frelse», er det nesten umulig for Gud å frelse. Han trøster seg til nåden, og til at de sanne kristne også faller i synd, og han er jo ikke verre enn de andre! Er du, min venn, omvendt til Gud? Blander du sammen det du vet med det du er? Lever du i troens samfunn med Kristus? «Ja, men kan man vite det?», sier du. «Er ikke troen en skjult ting?» Spør ikke fornuften, men Gud! «Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven» (2Kor 13:5).


Lyset ser du mot deg skinne,
vet du også om du tror?
Har du merket noensinne
at din Jesus i deg bor?
Har hans nådestrålers kraft
i din sjel sin virkning hatt?
Kan du i ditt hjerte finne
at et lys er tent der inne?


Hvordan går man så og drømmer
i en sådan viktig sak,
og i sikkerhet forsømmer
nådens dyrebare dag!
Det er tid å stanse vel
og å sørge for din sjel.
Nå er tid før Jesus kommer,
før hans strenge vredes dommer.

 Hans Adolph Brorson, Sb 174:3-4


Reddet ut av ilden
Tenk deg at du våknet en natt av at noen spylte kaldt vann over deg. Skulle du da ikke bli glad for å bli reddet ut av et hus som sto i brann? Går du og er sint over måten du ble reddet på? Nei, men du blir sint du som sier: «Bare sove litt til! Bare en liten blund! Bare folde hendene litt for å sove» (Ord 24:33). Men hva skjer så? Jo: «Så kommer armoden over deg som en landstryker, og nøden som en mann med skjold» (Ord 24:34). Ja, hvis du ikke blir omvendt her på jord, skal den evige armoden komme over deg, for etter døden skjer ingen merkelig forandring. Nei, du når målet på den veien du begynte på her.


Du har kanskje kjent et kall til å bli misjonær eller predikant, prest eller ungdomsleder, eller noen annen gjerning, men har du noensinne tenkt at det kunne være Guds kall til frelse for deg? «For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som ved sommerens tørke. Sela» (Sal 32:4). Hvilken hånd var det som lå tungt på David? Var det satans? Eller var det kanskje hans fiendes hånd? Nei, det var Guds hånd! Så skal du ikke tro det alltid er den onde som er ute etter deg når du får det vanskelig. Nei, det kan kanskje like gjerne være Gud som vil ha deg i tale.


Bekjenn din synd!
David bekjente sin synd for Gud, han omvendte seg og fikk syndsforlatelse. Men hva med den lange tiden, minst ni måneder, som han tidde? Var han en hykler da? Ja, det spørsmålet har mang en omvendt fått etter at de fikk se at de hadde levd som treller på sin beslutning, og ikke som frie nådebarn. Etter å ha blitt omvendt gjennom forkynnelsen av lov og evangelium, kom spørsmålet: Så du har vært en hykler du da? Da kan svaret bli: Ja, det kan så være, men jeg visste det nok ikke. Men nå vet jeg at et djevelens barn har blitt en Kristi brud. Det kan den si som er omvendt. Kan du?


Forsoninga er vunnen
Er nådegåva gjeven,
då er det ikkje eg
Som henne skal med strev og
møda finna.
Ser du, min Gud, i Sonen
med hugnad no på meg.
Så skal eg då som barn ditt
rike vinna.
Og når du alt er nådig,
så kjem mitt strev for seint,
Eg som i trældomskavet
har streva hardt og meint
At du til slutt då skulle
bli meg nådig.

 Lina Sandell/Anders Hovden, Sb 251:3


To utganger
Jesus fortalte en lignelse til «noen som stolte på seg selv at de var rettferdige» (Luk 18:9). Du kjenner sikkert den lignelsen. Husker du hvordan den slutter? «Men tolleren stod langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes» (Luk 18:13-14).


Er du den fornedrede som skal opphøyes, eller den opphøyede som skal fornedres?

Lov og Evangelium 2011 - Nr 02