Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Testamentet

Det led mot slutten nå med min gamle venn. Han var omkring de åtti, og han bodde alene. Han hadde til det siste drevet en større forretning, og det var kjent at han ikke i liten utstrekning lånte ut penger. Han gikk for å være rik.

 

Da jeg nå visste at han alle dager hadde levd et ensomt privatliv, spurte jeg ham en dag om det var noen som så innom til ham nå.

 

«Jo», sa han. «Det har helst vært livlig med besøk nå i den aller siste tiden».
«Det er gildt», sa jeg, «at våre venner ikke glemmer oss når vi blir gamle og syke».
Han svarte: «Det er mine debitorer som har vært her».
«Deres – ?»
«Mine debitorer», sa han ganske rolig.
«Jeg tør vel ikke spørre hva De sa til disse Deres debitorer?»
«Jeg sa de kunne gå hjem og være rolige, jeg hadde husket på dem da jeg skrev mitt testamente».

 

Jeg var til stede da hans testamente ble åpnet. Jo, han hadde vært en rik mann, og han hadde praktisk talt skjenket sin hjemby alt sammen. Men det jeg spesielt festet min oppmerksomhet ved, var noen linjer i begynnelsen av testamentet. Der stod det: «Jeg ettergir samtlige av mine personlige debitorer hva de skylder meg».

 

«Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort i det han naglet det til korset» (Kol 2:14). Jesus etterlot seg et testamente.

 

På Golgata skrev han det, og han skrev det med sitt blod.

 

Dette blod kalles den nye pakts blod, og det er om dette blod det sies: «Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd».

 

Da han skrev dette testamente, husket han på alle Guds skyldnere, også på deg og meg, og ut fra dette dyrebare dokumentet lyder det nå til oss: «Din synd er sonet, din gjeld er betalt – du er frelst og fri fra alle dine synder».

 

Den dagen, da jeg hørte testamentet fra min gamle venn bli opplest, så jeg mange bevegede menn, enkelte gråt. Hvorfor var de beveget? Hvorfor gråt de? Det var av glede, og de gikk til sitt hjem med hjertet fullt av takk.

 

Nå hadde de fått vissheten. Nå hadde de fått «svart på hvitt» for sitt lønnlige håp. Venner: Har dere hørt Jesu testamente opplest? Har dere hørt at i det var ingen glemt, heller ikke dere? Så la det være nok!

 

Jesus døde, og derfor står hans testamente urokkelig fast. Gled dere! Bring ham takksigelse!

 

(Tidligere publisert i Lov og Evangelium 1999 - Nr 10)

 

Lov og Evangelium 2011 - Nr 08